Uinteressant å forske i Norge

AstraZeneca gjorde seg ufrivillig kjent da skandalen i forbindelse med TV2s program om doping av norske skiløpere var et faktum. TV2s journalister trodde at samtlige av AstraZenecas produkter var med i skilandslagslegens koffert og ble benyttet av de norske langrennsproffene. Og blant legemiddelgigantens store utvalg var det mange produkter som brukt på riktig måte kunne føre til dopingutslag.

Mindre kjent er den forskningen som ligger til grunn for sortimentet av medisiner fra det store selskapet. Eller hvor lang tid og hvor mange penger det koster å komme frem til et nytt legemiddel. Hvor lang tid det for eksempel tar å bli nummer en innen astmamedisin eller allergisykdommer, med produkter som Oxis, Pulmocort Symbicort, eller for den saks skyld hjertemedisinene Zestril eller Diprivan for smertelindring.

1100 FORSKERE

AstraZeneca har en årsomsetning på over 100 milliarder kroner, og det vokser stadig. Mer enn 10 prosent av omsetningen går til forskning og utvikling av nye produkter.

I forskningsparken Ideon i Lund i Sverige ligger en av AstraZenecas største forskningssentre. Avdelingen teller 1100 ansatte, hvorav de aller fleste er forskere. De fleste av dem kommer fra Lund Universitet. Det er i stor grad forskere på høyt nivå.

Legemiddelgiganten har et forskningsbudsjett på 2,7 milliarder dollar, eller nærmere 20 milliarder kroner. Tall så svimlende høye at de er vanskelig å ta stilling til for et nytt selskap som prøver å slå seg opp i samme bransjen.

- Det koster mellom 400 og 800 millioner dollar, eller røft mellom tre milliarder og 6,5 milliarder kroner å utvikle et nytt legemiddel. Vi regner inntil 15 år fra idéen er lansert og til produktet er i salg. Det er en uhørt stor risikofaktor knyttet til et slikt arbeid, og det sier seg selv at det er umulig for små selskaper å klare det, sier forskningssjef Lars Hedbys.

FORKASTER MYE

Ifølge Hedbys blir det store flertallet av de idéene som forskes ut underveis i prosessen forkastet. Det kan være så enkelt som at bivirkninger av et preparat som virker interessant ikke kommer til syne før legemidlet er langt utviklet. Bivirkningene er kanskje så store at det ikke er forsvarlig å forske lenger på det. Dermed går mange års forskning og millioner av kroner i vasken.

- Desto viktigere er det for oss å finne de beste forskerne. Vi vil ha de som er aller best på sitt område i hele verden. Når vi er fornøyd med beliggenheten her i Ideon, så er det på grunn av nærheten til Universitetet i Lund og det nære samarbeidet med hele forskningsmiljøet her. Vi plukker ut de aller beste herfra, sier han.

- Hvor mye betaler dere for å få de beste forskerne?

- Det er en forretningshemmelighet, det går vi ikke ut med. Men la meg si det slik at vi betaler det som må til for å få tak i dem. I tillegg er det slik at forskerne som rekrutteres til AstraZeneca er vel så mye opptatt av de unike forskningsmulighetene de får som av lønnen. AstraZeneca er et populært sted å få jobb for en forsker, de ser jobben som svært meningsfylt, sier han.

Hedbys ser også klare fordeler ved å være en del av en forskningspark og det forskningsmiljøet dette representerer. Det svensk-britiske selskapet har selv betalt flere pilotprosjekter i Ideon, slik at det blir mulig for forskere med idéer å realisere dem.

AstraZeneca er blant de aller største selskapene innen forskningsmiljøet i Lund. Som en del av den nye biotekregionen Medicon Valley i Øresund-området, er AstraZeneca med på å bygge opp Skåne og København-området til å bli et av Europas aller fremste innen legemidler og biotekindustri.

AstraZeneca øker forskningsinnsatsen og har i øyeblikket 10.000 forskere i ni store forskningssentre i fem land verden over i arbeid med det som skal bli deres nye produkter. En svært viktig enhet er den som ligger i England. Mye av fokus rettes nå mot det amerikanske markedet, som er verdens største marked for salg av legemidler. Konkurransen om å slå seg opp der er desto større.

FORSØKENE I NORGE

Den norske forskningsavdelingen til AstraZeneca blir beskjeden i forhold til tyngden i vårt naboland. På Vinderen i Oslo har legemiddelselskapet en avdeling på et 60-talls forskere. I norsk sammenheng er dette mye. 137 millioner kroner er satt av til den norske forskningsavdelingen i år, og ifølge den norske forskningsdirektøren Henrik Lund er målet å øke virksomheten.

Det drives imidlertid ingen form for grunnforskning i Norge. Det dreier seg helt og holdent om klinisk forskning, i stor grad ved landets legesentre. Her prøves nye medikamenter ut, og selskapet har svært gode erfaringer med samarbeidet med norske leger og norsk helsepersonell. Også i Norge er jobbene i AstraZeneca svært populære, selskapet får hundrevis av søkere når nye jobber utlyses.

IDÉENE I SVERIGE

Mens norske pasienter tar jobben som forsøkskaniner for utprøving av nye medisiner, sørger svenskene for idéene som skal muliggjøre dem. En av grunnene er Astras svenske historie. Fusjonen med britiske Zeneca er av ny dato, mens Astra ble bygd opp i Sverige med nære forbindelser til Lund Universitet.

- Det har hele tiden vært viktig for oss å ha forbindelsen til et stort universitet. I tillegg har Sverige lange tradisjoner innen kjemi og legemidler. Sverige kan det med å bygge opp store enheter og å legge forholdene til rette for det. Det har vært lett for oss å utvide her, sier Hedbys.

Selv om AstraZeneca etter fusjonen er blitt verdensledende på flere medisinske områder, ser Hedbys for seg flere fusjoner i tiden fremover innen legemiddelindustrien. Det er fortsatt ikke mange dominerende selskaper på dette området, det er fortsatt rom for mange sammenslåinger, mener han.

Forskningslederen ser også for seg at AstraZeneca må spisse og effektivisere forskningen ytterligere for å få ned kostnader og møte den stadig sterkere konkurransen om markedet. Blant annet er det viktig å finne metoder som gjør at selskapet raskest mulig kan kutte ut forskningen på produkter det likevel ikke vil bli noe av.

- Selv om selskapet i dag har solide fortjenester, trengs det stadig mer ressurser for å utvikle nye produkter. Uten stadig nye egenpatenterte produkter, forsvinner muligheten til de store fortjenestene, sier han. Og flere av patentene AstraZeneca har i dag er i ferd med å gå ut på dato.