Tror på egen lommebok, mens Norge går på dunken

Forventningsindikatoren ligger i rødt, sesongjustert indikator er blå og EUs indikator ligger som grønn strek. Tallene fra den siste målingen kan tolkes som om Ola og Kari tror nedgangen i verdensøkonomien rammer alle andre enn dem selv. Trendindikatoren viser at norske forbrukere mener de kommende månedene er et godt tidspunkt for å foreta storinnkjøp eller bruke penger på feriereiser. Dette er stikk i strid med det man kunne forvente.

På den annen side har vi ikke vært mer pessimistiske på norsk økonomis vegne enn vi er nå. Gjennom hele forventningsindikatorens tiårige historie har pessimismen på vegne av norsk økonomi aldri vært lavere. Vi må helt tilbake til november 1992 for å finne lignende tall, -3 poeng. Nå er tallet -7,7.

Men på egne vegne er altså nordmenn optimistiske. Mye tyder derfor på at de første sjokkbølgene etter terrorangrepene i USA har gitt seg. Riktig nok faller tallene med i overkant av 10 poeng. Men tallene faller alltid i november. De sesongjusterte tallene viser en helt annen virkelighet - fallet er da på knappe 2,5 poeng. Noe som må ses på som veldig sterkt. Hvis man i tillegg legger inn at indikatoren siden februar 2000 har vært i en fallende trend, og at det var ventet at denne trenden fortsatte, kan man ikke annet enn å si at hendelsene 11. september har hatt overraskende liten virkning.

RAMMES IKKE SELV

Som vanlig er det delindikatorene som best forteller oss hvordan husholdningene tenker. Hva de tror vil skje. Denne gangen er det tall som kan få den mest klarsynte spåmann til å riste oppgitt på hodet. Enkelte av endringene er svært uventet. Mens enkelte indikatorer har klare nedganger, er andre overraskende stabile. Det er også mulig å spore uventet optimisme. Før man går inn på hver enkelt indikator bør det nevnes at det i tider med usikkerhet, oftest er landsindikatorene som har de største svingningene. Folk har tydeligvis bedre oversikt over egen økonomi, enn landets. Naturlig nok.

Spesielt påfallende denne gangen er den totalt ulike utviklingen mellom indikatorene som måler forbrukernes private økonomi, og indikatorene som måler forbrukernes syn på landets økonomi. Mens tiltroen til landets økonomi faller kraftig, slik alle forventet, er ikke dette tilfellet for synet på egen økonomi. Dette er overraskende, men kan tyde på at folk ikke frykter at de kommer til å bli rammet av den økonomiske resesjonen vi ser i utlandet. Norge, altså naboen, vil bli rammet, men ikke dem selv. Dette kan blant annet forklares av at mange fortsatt føler at de har en sikker jobb. Dette, sammen med et forventet lavere skattetrykk etter nyttår, utsiktene til et godt lønnsoppgjør til våren som kommer, og en forventet rentereduksjon - som alle ekspertene bortsett fra Norges Bank tror kommer i den nærmeste tiden - fører til at folk fortsatt tror at neste år kommer til å være hyggelig for dem selv.

Når tallene sesongjusteres er de sterkere enn det de faktiske tallene viser. Økningen for egen økonomi siste år er større, og det er en økning (ikke et fall) på i overkant av ett prosentpoeng for indikatoren som viser egen økonomi neste år.

HISTORISK LAVT NIVÅ

Men når mannen i gata fortsatt tror at fremtiden er lyserød for egen økonomi, tror de altså at det vil bli verre for landets. Vi har aldri vært så pessimistisk som vi er nå.

Lave oljepriser, terroraksjoner, global konjunkturnedgang har vært med på å påvirke oss. Selv om store deler av den norske økonomien til nå har vært forskånet for de største utslagene, tror norske forbrukere at dette vil endre seg. Vi tror at den norske økonomien bare det siste året er kraftig forverret. Noe vi for så vidt har rett i dersom vi ser på aksje- og oljeprisutviklingen. Aksjemarkedet har falt jevnt og trutt hele året, og har påført staten, så vel som privatpersoner, betydelige tap. Fortsetter usikkerheten rundt oljeprisnivået, vil nok dette slå ut på reduserte statsinntekter også i året som kommer.

Som om dette ikke er nok. Vi har i tillegg fortsatt høy rente i forholdt til omverden. Noe som er med på å holde en sterk valutakurs. Dette må etter hvert få større virkninger på den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv. Slik sett er det ikke mange positive signaler å finne for denne delen av norsk økonomi.

TROR FORTSATT PÅ GODE KJØP

Uansett utviklingen til landet. Folk tror fortsatt at det et godt tidspunkt for å foreta storinnkjøp. Denne indeksen er den som svinger mest med årstiden, og som vanlig faller den kraftig på slutten av året. En opplagt årsak er at det ikke er lenge igjen til julen, og at folk dermed har andre innkjøp i tankene. Når vi sesongjusterer tallene kan vi se i hvilken trend vi er i akkurat nå. Faktisk viser tallene da en stabil utviklingen for indikatoren. Sesongjustert har indikatoren vært stabil i et område mellom 11 og 13 poeng siden novembermålingen i 2000. Folk har tydeligvis en såpass romslig økonomi at de ikke tror større innkjøp vil påvirke økonomien deres nevneverdig.

Tall fra Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) bekrefter at heller ikke de siste måneders hendinger vil påvirke nordmenns julehandel. De tror at årets handel vil ligge på 2000-nivået. Av julehandelen vil omtrent en tredjedel bli brukt til mat.

REISER SOM ALDRI FØR

Undersøkelsen denne gangen sammenfalt med den siste flyulykken i New York, hvor et fly av tekniske grunner (antakeligvis) styrtet i bydelen Brooklyn, og krigføringen i Afghanistan. I Norge har vi vært mest opptatt av budsjettforhandlingene, hvor det har vært fokus på skattelette.

De globale hendingen har ikke tatt fra oss lysten til å reise/ta ferie. Tvert imot. Det er lenge siden vi har sett stigning av folk som kunne tenkt seg å bruke mer nyervervede penger på ferie, enn hva tilfellet er denne gangen. Dette betyr naturligvis ikke at folk vil reise med fly, eller til USA, men heller at man ønsker en ferie fra hverdagen. Indikatoren har vært i konstant vekst siden målingen startet, og er i dag på et absolutt toppnivå. En overraskelse når det stadig rapporteres om krisestemning i reiselivsbransjen.

Aner vi kanskje at det er overkapasitet?
Dette bruker vi penger på
«Dersom økonomien i din husstand ble bedre, hva ville dere benytte pengene til?»
Grafene viser utviklingen i prosentandelen av de spurte som har nevnt de ulike svaralternativene.