Tror ikke vi selv rammes

Forventningsindikatoren til Økonomisk Rapport har beveget seg nedover siden februar 2001, og det er ikke noe unntak denne gangen. Igjen faller indeksen, og når et nytt bunnivå. Ujustert er indeksen nede på - 1,7 poeng. Justert for trend og sesongvariasjoner er tallene like ille. Riktignok er kurven da glattet ut, og havner på - 0,7 poeng. Men også for justerte tall må vi tilbake til nedturen i 1999 for å finne tilsvarende tall å sammenligne dagens situasjon med.

Men alt er ikke helsvart. Denne gangen stiger optimismen på egne vegne. Delindikatoren som måler forventningen til vår egen økonomi stiger fra 14,6 poeng til 18,6 poeng. Indikatoren ligger nå igjen på gjennomsnittet, men fortsatt litt under det som har vært normen de siste fem årene (rundt 21 poeng).

PERSONLIG OPPTUR

Det kan virke noe motsigende at tiltroen til egen økonomi øker samtidig som man ser landet falle ut i en økonomisk hengemyr. Men faktorer som fortsatt relativ lav arbeidsledighet og rentekutt har trolig virket positivt.

Renteutgiftene har stor betydning for privathusholdningene, og her er signalene positive. Det har nylig vært to rentenedsettelser, og både sentralbanken og mange ledende økonomer signaliserer ytterligere kutt. Den isolerte effekten av en rentenedgang er naturligvis at renteutgiftene vil reduseres i året som kommer. Men en ekstraeffekt er at prisveksten i boligmarkedet kan fortsette. Selv om dette ikke har en likviditetsmessig effekt før man selger boligen, eller eventuelt tar opp nye lån med bolig som sikkerhet, gir dette en velstandsfølelse som ofte hjelper godt på humøret.

I tillegg kommer ettervirkningene av et rekordstort lønnsoppgjør som har gitt en meget god reallønnsvekst.

NÆRINGSLIVET TAPER

Men til tross for oppgang for denne ene delindikatoren faller hovedindikatoren. Det kan i stor grad kan relateres til et kraftig fall i indikatoren som måler nordmenns syn på landets utvikling det siste året. Indikatoren faller videre nedover og går fra - 8,2 poeng til - 22,2 poeng. Justert for trend og sesongsvigninger er fallet noe mindre, men ikke mindre dramatisk.

Stadig flere bedrifter velger å flytte produksjonen ut av landet, eller de legger ned hele produksjonen. Samtidig sliter en stadig større del av konkurranseutsatt sektor med å selge varer og tjenester til utlandet på grunn av en meget høy kronekurs. Og vi taper stadig mot land som har lavere produksjonskostnader. Og nå er det en dramatisk økning i antall arbeidsledige i industrien. Tall fra Aetat viser at den i løpet av det siste året har økt med formidable 24 prosent.

Nedturen for industrien kan være grunnen til at det nå er østlandsområdet bortsett fra Oslo/Akershus som er det området hvor pessimismen er størst. Dette er et område hvor industrien lenge har stått sterk, men hvor man har sett utflyttningstakten har vært stor.

ENDRINGER

Det er hovedsakelig de ovennevnte indikatorene som har de største endringene denne gangen. Men det er verd å merke seg at indikatoren som måler folks tro på om man har nådd et punkt hvor det er riktig å foreta store anskaffelsene, stiger fra - 3,3 til 0,9 poeng. Vær oppmerksom på at denne alltid svinger mye, og alltid stiger fra november til februarmålingen. Justerer man tallene for trend og sesongsvigninger faller derimot også denne indikatoren.

Indikatoren som måler forventningene for landet neste år ligger stabilt. Den er fortsatt svært negativ, men endrer seg lite fra forrige måling. Heller ikke indikatoren som måler endringer i vår egen økonomi det foregående året har endret seg stort.

ELDRE MEST PESSIMISTISK

Når man bryter ned tallene er det mulig å finne ut hvem som er de mest optimistiske og mest pessimistiske av de spurte. Den mest positive personen er en ung mann, mellom 15 – 29 år, som bor i Oslo/Akershus-området, og hvor husholdningen har over 500.000 i årsinntekt. Den mest pessimistiske er en kvinne over 60 år, som bor i østlandsregionen utenom Oslo/Akershus. Husstanden hun bor i har under 200.000 i årsinntekt, så det kan tyde på at hun bor alene.