Tror ikke på nye renteøkninger

Økonomisk Rapports forventningsindikator har nærmest ikke beveget seg siden fjorårets siste måling. Hovedindikatoren har bare beveget seg oppover med ett poeng, fra 14 til 15 poeng. Men på enkeltindikatorene ser vi større avvik. Det er spesielt tydelig at befolkningen mener det er gunstigere å foreta større innkjøp nå, enn hva som var tilfellet ved siste måling. Indikatoren som måler dette øker med hele 16 poeng fra nullnivået i fjerde kvartal. For Økonomisk Rapport ser det rett og slett ut som om befolkningen ikke tror det vil komme ytterligere renteøkninger. Det er også den oppfatningen administrerende direktør i Sparebankforeningen, Einar Forsbak sitter igjen med etter å ha studert de siste tallene.

- Vi ser at det er et stabilt bilde i forholdt til målingen i fjerde kvartal. Dette er et uttrykk for at det ikke har skjedd noe som har gjort at folks holdninger er endret. At hovedindikatoren fortsatt er et klart positivt tall, ser jeg som et uttrykk for at folk både oppfatter sin egen, og landets økonomi, som tilfredsstillende. Når vi nå ser at flere mener at det nå er det rette tidspunktet for å foreta større anskaffelser, tror jeg det betyr at folk er nokså trygge på at det ikke blir noen flere renteøkninger, forklarer Forsbak.

Når det gjelder rentespørsmålet, er Forsbak på bølgelengde med folket. Heller ikke han tror det kommer renteøkninger i løpet av året. Han tror ikke det blir noen slags renteendringer. Verken opp eller ned.

- Jeg gir ikke så ofte synspunkter på rentespørsmålet, den siste gangen var i oktober, i forbindelse med årsmøtet vårt. Da utrykte jeg at jeg ikke tror på noen rentenedgang eller renteoppgang i løpet av året. Dette er fortsatt min oppfatning, sier han.

INTET FORBRUKSFALL

Det er faktorer som tyder på at han har rett når han mener at folk oppfatter sin egen økonomi som tilfredsstillende, og at vi ikke forventer ytterlige renteøkninger. Økonomisk Rapport har tidligere vist (se Økonomisk Rapport 02/2001) at boligmarkedet igjen er på tur oppover. Meglerne opplever at det kommer flere og flere på visningene, og at stadig flere av leilighetene blir solgt over takst.

Samtidig som dette skjer, er låneveksten stadig på et høyt nivå - vi er ikke redd for å ta opp nye lån. Norges Banks kredittindikator, som blant annet er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld husholdninger, bedrifter og kommuner har i norske kroner, økte med 12,5 prosent de siste tolv månedene frem til utgangen av desember 2000. Dette er litt ned fra tolvmåneders-veksten på 12,7 prosent frem til utgangen av november i fjor. Selv om vi ser en liten nedgang i løpet av den siste tiden, kan man trygt si at vi fortsatt låner mange penger. Når i tillegg de foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå viser en økning i detaljhandelen fra desember i fjor til januar i år - utover det som var forventet - tyder det på at vi har vent oss til det høye rentenivået, og ikke ser på det som noe hinder for økt forbruk. Fortsetter en slik forbruksøkning, er det lite som indikerer at Norges Bank i den nærmeste fremtiden vil komme til å senke renten. Uansett ser det ut som om folk tror at rentetoppen er nådd.

Selv om det er ting som tyder på at forbruket er på vei opp igjen, betyr det ikke at kjøpefesten vi har sett i tidligere år vil fortsette med uendret kraft.

- I fjor høst tydet indikatorene på at vi hadde en periode med fallende forbruk, men de nye tallene peker i retning at vi får en svak vekst i forbruket. Jeg tror ikke det vil komme en ny kjøpefest, men tallene fra forventningsindikatoren viser at vi heller ikke at vi kan forvente oss noe fall, sier Forsbak.

FÆRRE MENER
DE HAR DET BEDRE

Selv om kjøpelysten stiger, forbruket er opp, og alt tyder på at nordmenn har tillit til både sentralbanksjefen - og den økonomiske politikken han fører - viser tallene fra forventningsindikatoren at færre føler at økonomien er forbedret i løpet av året. Delindikatoren som måler dette er fremdeles positivt, men vi må helt tilbake til første kvartal i 1999 for å finne tilsvarende lave tall. Sett i lys av de renteøkningene sentralbanken gjennomførte i løpet av fjoråret, er muligens denne nedgangen ikke så merkelig. Det kan tyde på at sentralbankens målsetningen om å inndra noe kjøpekraft, og kjøle ned økonomien, til en viss grad har vært vellykket.

Synet vi har på landets økonomi, i løpet av det året som er gått, og våre forventningene til både landets økonomi, og vår egen, i året som kommer, er omtrent uendret. Det er tydelig at nyhetsbildet siden den siste målingen ikke har vært preget av de store makroøkonomiske hendelsene.

UTENLANDSKE FAKTORER HAR LITEN INNVIRKNING

Sentralbanksjef Svein Gjedrem signaliserte i sin årstale at vi antakeligvis kommer til å få en økt forskjell mellom norske og internasjonale renter i tiden som kommer. Gjedrem mener dette skyldes at vi i liten grad påvirkes av disposisjonene til andre sentralbanker. Nå har sentralbanksjef Alan Greenspan i USA begynt med sine rentenedsettelser, og det er forventet at det samme kommer til å skje i EU. Samtidig opplever man at all usikkerheten rundt den amerikanske økonomien påvirker hele verdensøkonomien. Spørsmålet er om den internasjonale situasjonen vil kunne få store konsekvenser for norske forbrukere? Forsbak tror ikke dette.

- Internasjonale forhold har ikke den store påvirkningskraften på norske forbrukere. Jeg tror det er signalene fra norske myndigheter som er utslagsgivende for hvordan det norske forbruket endrer seg. Det er den norske realrenten som påvirker forbruket her til lands. Men skulle vi få et stort internasjonalt tilbakeslag vil saken være annerledes, sier Forsbak.

VIL HA KAPITALVARER

At forbruk er i skuddet blant befolkningen, bekreftes også når vi undersøker hva folk ville ha brukt pengene på dersom økonomien var noe bedre. På hver enkelt indikator er det små endringer, men vi ser en bred oppgang på alle gruppene som tar for seg kapitalvareanskaffelser. Både når det gjelder større anskaffelser, slik som kjøp av hus, og mindre kapitalkrevende anskaffelser slik som kjøp av hvite- og brunevarer.

Reiselysten som nådde et toppnivå ved den forrige målingen, holder seg konstant. Det er fortsatt flere som ville reise bort sine nyervervede penger, enn de som vil betale ned på eksisterende lån, eller å pusse opp huset - til sammen. Det er for øvrig disse valgene som kommer på en andre og tredjeplass ved en rangering. Faktumet at reise og fritid ligger så høyt over de neste på listen, er vel neppe overraskende. Det føyer seg direkte inn i rekken av tidligere undersøkelser som viser at det nordmenn aller mest ønsker seg, er en mulighet til å komme seg vekk fra en svært stressende hverdag. Det at været i Norge alltid er sånn «passe dårlig», hindrer antakeligvis heller ikke folk fra å ønske seg vekk.