Trondheim - den nye oljebyen

Nidarosdomen vil i all overskuelig fremtid være Trondheims fremste landemerke. Samtidig popper det opp en ny høyteknologisk industri som gjør at Trondheim er i ferd med å ta igjen Stavanger som oljehovedstad.

- Vi ser en helt ny klynge av bedrifter som tar form, tidligere var vi mest underleverandør til Stavanger-selskaper. Nå ser vi at denne oljeklyngen er i ferd med å bli Trøndelagsregionens viktigste vekstmotor, sier leder for organisasjonen Deep Sea Society, Lars Mathiesen.

Deep Sea Society er etablert for å fremme veksten av oljenæringen i området og er en del av Næringsforeningen i Trondheim. En fersk undersøkelse fra organisasjonen viser at Trondheim er i ferd med å få en av Norges største regionale næringsklynger innen petroleumsindustrien.

Klyngen består av 120 høyteknologiske bedrifter med totalt 6000 ansatte innen leverandørindustrien. Selskapene omsatte for 10,5 milliarder kroner i fjor, en økning fra 3,2 milliarder kroner i 2003. De tilhører alle leverandørindustrien, omsetningen til de to oljeselskapene Det Norske Oljeselskap og StatoilHydro som har baser der, kommer i tillegg.

Rapporten viser også at veksten fortsetter.

Hele spekteret .

- Ekstra gledelig er det at vi i dag har klynger av bedrifter i alle deler av verdikjeden. Det hadde vi ikke i 2004, sier fagansvarlig Gunn Hagen i Trondheim Næringsforening.

Selskapene dekker områder fra seismikk og oljeleting til boring, subsea-teknologi, plattformutvikling, brønnteknologi til nedbygging av plattformer og brønner. EMGS, ResLab og Numerical Rocks har alle gjort suksess innen oljeleting, alle med en teknologi utviklet ved forskningsmiljøene i Trondheim. Brønnteknologiutvikling, BTU, gjør supersuksess i den andre enden av verdikjeden med sine brønnpropper.

Ifølge Hagen har selskapene i stor grad unike produkter som kan overleve i en hard internasjonal konkurranse. Mesteparten av kundene opererer på norsk sokkel, men den internasjonale kundemassen øker.

- Mange av selskapene har brukt Norskehavet rett utenfor stuedøra vår som laboratorium. Her er det store dyp og tøffe forhold, det betyr at selskapene er godt rustet når de skal begynne å konkurrere, sier hun. Hagen mener også de norske selskapene er vant til strenge norske miljøkrav og at dette er en viktig fordel i en internasjonal konkurranse.

Stor forskertetthet.

Mens Stavanger utnyttet nærheten til oljefeltene i Nordsjøen og suget til seg oljeselskapene da letingen etter oljen startet for 40 år siden, har Trondheim lenge ligget i en slags bakevje, med hensyn til en kommersiell utvikling innen oljesektoren.

Samtidig har byen hele tiden hatt forskningssentrene NTNU og SINTEF å flyte på. Herfra har det kommet forskning og doktorgrader som har satt Norge i førersetet på mange områder innen olje- og gassproduksjonen. Hagen viser til at det hvert år leveres 90 doktorgrader innen petroleumsfaget ved NTNU.

Stadig flere av forskerne eller oljeingeniørene tar skrittet over i kommersialiseringsdelen.

- Det er en vanvittig base å ta av, man kan plukke forskning på øverste hylle, sier hun og mener dette viser at NTNU og SINTEF i stor grad forklarer den utviklingen som nå skjer.

Flere utenlandske storselskaper har snust på trøndermiljøet. Og store selskap som Slumberger og Wetherford har kjøpt flere av de unge bedriftene. Det har imidlertid ikke ført til at driften er ført ut av landet.

- Det er vinn-vinn-situasjon. Det viser at vi er interessante. For mange av selskapene betyr et oppkjøp både sårt tiltrengt kapital og internasjonale muligheter, sier Hagen. Hun mener mange av selskapene lider av mangel på internasjonal industriell erfaring og at dette er en av årsakene til at trondheimsmiljøet ikke har slått gjennom tidligere.

Tapastreff.

Deep Sea Society arrangerer jevnlig møter og konferanser for selskapene i klyngen. Sist var temaet mulighetene i Mecicogulfen. Her serveres det tapasretter, de mer tradisjonelle soddrettene er på vei ut.

- Det viktigste er den nettverksbyggingen vi bidrar til, sier Hagen. Hun mener mange er så små at de trenger partnere, og at det ofte kan være aktuelt å samarbeide om oppdragene. Hun er derfor fornøyd når hun ser representanter for to selskaper som prater sammen og gjerne forsvinner inn på et smårom for å formalisere praten.

Videre offensiv.

Oljeforeningen har ambisjoner om at klyngen skal vokse kraftig de neste fem årene, og mener forholdene ligger godt til rette for det. De fleste selskapene hører inn under småbedriftssegmentet. Vel halvparten har under 25 ansatte. Mange er i en tidlig fase, der de ennå holder på med å teste ut teknologi og produkter.

- Det betyr at de har et stort potensial til ytterligere vekst, sier Mathisen. Undersøkelsen deres viser at bedriftene drives stadig mer effektivt, det er stadig færre ansatte i forhold til omsetningen til selskapene.

Krisen i verdensøkonomien har ikke ført til at foreningen har senket vekstambisjonene. Strategien er klar, med fokus på tre områder:

Mer industriell jobbing. Vi mener det er mulig å levere et større volum med den samme arbeidsinnsatsen. Mange er ferske når det gjelder industribygging og har mye å ta ut, sier han.

Jobbe for at det etableres synlig sentre, lik det Stavanger by gjorde da den etablerte oljesenteret Forus. Byen må markedsføres som oljebyen. Og de lokale myndighetene må i mye større grad på banen, mener foreningen.

Ordfører Rita Ottervik må i mye større grad fronte Trondheim som en oljeby, hun må rett og slett mye mer på banen, sier Mathisen.

Trondheim - den nye oljebyen

• 120 høyteknologiske bedrifter i leverandørindustrien.
• Omsetning: 10,5 mrd.kr.
• Flertallet med utspring i forskningsmiljøet rundt NTNU/SINTEF.
• Halvparten har under 25 ansatte.
• Ambisjon: 18 mrd.kr. i omsetning i 2014