Treg start for nettlæring
Vinteren 2000: Stolt annonserer IT Fornebu Knowation at de skal etablere i alt femti læringssentre rundt om i landet for informasjons- og kommunikasjonsbasert etter- og videreutdanning. De femti læresentrene skal være etablert innen 2003. I løpet av fjoråret skulle tretti av disse vært satt i drift.
IT Fornebu satser på å bygge et senter i verdenstoppen innen IT-basert etter- og videreutdanning 150 millioner kroner sprøytes nå inn i IT Fornebu Knowation for å etablere et Internett-basert læringsnettverk. Daværende direktør Bjarne Aamodt uttaler at det ikke finnes andre i Europa som tilbyr samme konsept som dem. Selskapet ble blinket ut til å realisere drømmen om et miljø i verdenstoppen innen IT-basert utdanning.
I dag er de fleste drømmene fortsatt i det blå. Det er klart at IT Fornebu Knowation, som i fjor høst lanserte at de skulle kjøpe Merkantildatas opplæringsvirksomhet og Telenor Kompetanse, ikke klarte å skrape sammen 200 millioner kroner fra nye og gamle investorer. Oppkjøp er kansellert og sjefen Bjarne Aamodt slutter. Planene om å bygge et nett på 50 multimedia-klasserom rundt om i landet er lagt på is. Bare fire klasserom er bygget hittil.
SKEPSIS TIL NETTLÆRING?
Markedet for nettbasert utdanning har brukt lang tid på å utvikle seg, mye lengre tid enn noen kunne forutse, skriver The Economist. Til tross for at etter- og videreutdanning og kompetansebygging har sterkt fokus i de nordiske landene og Norge er blant de flinkeste i verden til å ta i bruk IT-teknologi, kan sikkert en del norske aktører i dette markedet skrive under på at etableringen har vært tøff.
I Norge kjemper nettaktørene om flere titall milliarder kroner som bedriftene bruker på etter- og videreutdanning. Og førti-femti aktører vil gjerne ha en bit av kaka. Høgskoler, universiteter, konsulentfirmaer og organisasjoner - «alle» kan tilby kompetanse på webben. Det mangler altså ikke på verken vilje fra tilbyderne eller på internettutbredelsen. Men aner vi fremdeles en viss skepsis i markedet? Vil flere enn vi tror sitte i et klasserom og se sine medstudenter?
Aktørene er klare både i USA og England, og stadig flere skoleelever og studenter utstyres med PC-er. Men foreløpig ligger det et stort, uutnyttet potensial i undervisning og til intern bruk i opplæring i bedrifter, mener flertallet av kommentatorer. For det amerikanske universitetet UCLA, som har tatt i bruk denne formen for undervisning, har prosjektet verken vært tidsbesparende eller lukrativt - til nå.
Markedet for nettbasert læring er av utenlandske analyseselskap spådd en tidobling i løpet av en toårsperiode. Norske aktører Økonomisk Rapport har vært i kontakt med er også svært positive, men kan ikke vise til inntekter foreløpig.
TREGERE ENN ANTATT
IT Fornebus satsning på opplæring blir altså ikke helt hva Fred. Olsen, Telenor og de andre eierne hadde sett for seg.
- Vi ble selvfølgelig litt skuffet den dagen vi skjønte at det ikke gikk. Men det er ikke kritisk for IT-visjonen på Fornebu. Men det er helt klart at realiseringen av e-læringssenteret tar lengre tid enn vi hadde håpet. Men vi har dedikerte ansatte og eiere som har tro på bedriften. Motivasjonen er tilbake. Nå restrukturerer vi, har kundemøter og jobber aktivt for å finne andre samarbeidspartnere, sier informasjonssjef Gry Gjelsvik i IT Fornebu Knowation. Nå satser IT Fornebu Knowation på å leie seg inn i videokonferanserom og elektroniske klasserom hos bedrifter, næringsparker og institusjoner.
- Mange vil si at IT Fornebu Knowation har floppet. Kommentar?
- Hovedårsaken til at emisjonen ikke ble vellykket og at vi derfor har måtte legge planen om å etablere et nettverk av læringssentre på is, var den negative utviklingen i investeringsmarkedet rett før jul. Vi møtte dessverre investeringstørken og fallet i it-aksjer akkurat under emisjonen. Det kunne ikke ha vært en dårligere timing. Det er aldri lett å starte i en ny bransjen i et nytt marked. Men på sikt har vi tro på at det går denne veien. Markedet er tregere enn vi trodde. Vi feilbedømte nok situasjonen da vi trodde at etableringen skulle ta kortere tid, sier Gjelsvik.
- Hva har dere tapt?
- Vi har brukt mange penger. Vi kan ikke si om det blir noe konkret tap ennå. Men 20 mennesker har arbeidet med dette i ett år - det koster naturligvis en del penger, sier Gjelsvik.
«STRATEGISK FEIL»
En IT-ekspert som i mange år har jobbet med nettbasert læring mener at IT Fornebu har gjort en stor strategisk feil ved å satse på et nettverk av elektroniske klasserom. «Dette er altfor dyrt og veldig lite fleksibelt både når det gjelder tid og sted», sier han. Han er kanskje ikke så langt fra sannheten.
Men det er ikke slutt på optimismen i markedet. For fjernundervisningsinstitusjonene NKS og NKI har nettbasert utdanning åpnet for nye markeder. I fjor omsatte NKI Fjernundervisningen nettbasert utdanning for ca. 22 millioner kroner, et stadig viktigere bidrag til deres totaløkonomi.
Det popper stadig opp andre multimediebaserte læringsmiljøer her i landet. Nylig åpnet Universitetet i Oslo og Forskningsparken et senter for e-læring i Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. Til tross for at Forskningsparken samarbeider med IT Fornebu om realiseringen av IT-visjonen på den nedlagte flyplasstomten, så samarbeider ikke InterMedia med IT Fornebu Knowation.
NHO OG LO I RUTE
I motsetning til IT Fornebu Knowation, er LO og NHOs felles satsning på nettundervisning til arbeidslivet og til enkeltpersoner, i full gang. Selskapet kalles Næringslivets Kompetansenett (NKN) og er eid av de to organisasjonene som har én million LO-medlemmer og 17.000 NHO-bedrifter i ryggen.
NKN hevdet i fjor sommer at de blir verdens største nettskole. Ikke alle mener det har gått slik ennå:
«Selskapet er foreløpig ikke blant de største aktørene innen nettbasert utdanning, men NKN kan bli en viktig aktør fordi det har mektige partnere både i det offentlige og i næringslivet», skriver Morten Flate Paulsen i den ferske boken «Nettbasert Utdanning - erfaringer og visjoner». Paulsen har arbeidet med nettbasert undervisning siden 1986, og er i dag utviklingsleder ved NKI Nettskolen. - En rekke utdanningsinstitusjoner i Norge og i utlandet er tilknyttet Kompetansenettet, men det er for tidlig å si om det vil bli en suksess.
- Vi er i sluttforhandlinger med en ny eierkonstellasjon, sier administrerende direktør Sven Erik Skønberg i NKN.
- Har utviklingen gått som planlagt?
- Vi har prioritert avtaler med innholdsleverandører, og her har vi kommet lenger enn jeg hadde forventet på dette tidspunktet, både i bredde og i antall tilbud. Denne måneden vil vi passere 600 tilbud. I Norge har vi en enorm bredde - fra universitetene og høyskolene via private leverandører til stiftelser og frivillige opplysningsorganisasjoner, i tillegg til forlagene. Jeg hadde ikke forventet at vi skulle ha kommet så langt med institusjoner utenfor Norge, sier Sven Erik Skønberg.
- Tjener dere penger ?
- Målet vårt er at vi skal gå i balanse i år, og med overskudd til neste år.
- The Economist og flere andre utenlandske magasiner skriver at markedet for e-læring går tregere enn antatt.
- Med den reservasjonene at vi har et par måneders drift bak oss, er erfaringene ganske nyanserte. Særlig har interessen fra offentlig sektor vært større enn vi forventet. Samtidig merker vi antydning til frykt i de tradisjonelle opplæringsmiljøene i bedriftene. Det er mange systemer det skal kastes om på, og det kan føles truende at det nå foreligger tilbud som kanskje både koster det halve - og samtidig kan vise til langt bedre læringsresultater, sier Skønberg.
MINIMALE INNTEKTER
NKI Fjernundervisningen har nettopp fullført en EU-finansiert analyse av webbasert undervisning ved 130 institusjoner i 26 land. Undersøkelsen anslår at det er minst 100.000 kurs tilgjengelig på nettet. Analysen fant få, om noen, eksempler på institusjoner med betydelige inntekter fra nettstudentene. Dessuten ser det ut til å være få institusjoner som kan hevde at web-baserte kurs har vært en økonomisk suksess, dersom man ser bort fra eksterne forsknings- og utviklingsmidler.
- Enkelte land, for eksempel Sverige og Tyskland, har et lovverk som hindrer institusjonene i å ta betalt for utdanning på nettet. En slik lovgivning gjør det svært vanskelig å konkurrere internasjonalt. Selv om grunnutdanningen i Norge stort sett er dekket av det offentlige, skal norske institusjoner ta seg betalt for etter- og videreutdanning, sier Morten Flate Paulsen.
Han mener at markedet både i Norge og internasjonalt vokser i samme tempo.
- Økt konkurranse vil settes langt større krav til kostnadseffektiv utdanning på nettet. Kravene til lønnsomhet vil øke og det vil bli vanskeligere å få forsknings- og utviklingsmidler til å eksperimentere med utdanning på nettet. Dette vil etter hvert favorisere de mest profesjonelle tilbyderne. Dersom norske institusjoner skal lykkes internasjonalt, må vi forstå at spisskompetanse kan hentes inn hvor som helst i verden over Internett. En norsk institusjon kan engasjere kursdesignere i India, lærere i USA og studierådgivere i Irland. Amerikanerne ser på globalisering av studier på Internett som en utvidelse av sitt hjemmemarked, mens nordmenn opplever det som en spennende mulighet til å ta kurs ved amerikanske universiteter. Det skal ikke mye fantasi til for å spå at amerikanske nettlærere kan komme til å dominere norsk utdanning slik amerikanske lærebøker allerede gjør det, sier Flate Paulsen.
Han understreker også at Norge har muligheten til å få en del av et internasjonalt eksportmarked som vil bli mye større enn for eksempel markedet for oppdrettslaks.
IT Fornebu satser på å bygge et senter i verdenstoppen innen IT-basert etter- og videreutdanning 150 millioner kroner sprøytes nå inn i IT Fornebu Knowation for å etablere et Internett-basert læringsnettverk. Daværende direktør Bjarne Aamodt uttaler at det ikke finnes andre i Europa som tilbyr samme konsept som dem. Selskapet ble blinket ut til å realisere drømmen om et miljø i verdenstoppen innen IT-basert utdanning.
I dag er de fleste drømmene fortsatt i det blå. Det er klart at IT Fornebu Knowation, som i fjor høst lanserte at de skulle kjøpe Merkantildatas opplæringsvirksomhet og Telenor Kompetanse, ikke klarte å skrape sammen 200 millioner kroner fra nye og gamle investorer. Oppkjøp er kansellert og sjefen Bjarne Aamodt slutter. Planene om å bygge et nett på 50 multimedia-klasserom rundt om i landet er lagt på is. Bare fire klasserom er bygget hittil.
SKEPSIS TIL NETTLÆRING?
Saken fortsetter under annonsen
Markedet for nettbasert utdanning har brukt lang tid på å utvikle seg, mye lengre tid enn noen kunne forutse, skriver The Economist. Til tross for at etter- og videreutdanning og kompetansebygging har sterkt fokus i de nordiske landene og Norge er blant de flinkeste i verden til å ta i bruk IT-teknologi, kan sikkert en del norske aktører i dette markedet skrive under på at etableringen har vært tøff.
I Norge kjemper nettaktørene om flere titall milliarder kroner som bedriftene bruker på etter- og videreutdanning. Og førti-femti aktører vil gjerne ha en bit av kaka. Høgskoler, universiteter, konsulentfirmaer og organisasjoner - «alle» kan tilby kompetanse på webben. Det mangler altså ikke på verken vilje fra tilbyderne eller på internettutbredelsen. Men aner vi fremdeles en viss skepsis i markedet? Vil flere enn vi tror sitte i et klasserom og se sine medstudenter?
Aktørene er klare både i USA og England, og stadig flere skoleelever og studenter utstyres med PC-er. Men foreløpig ligger det et stort, uutnyttet potensial i undervisning og til intern bruk i opplæring i bedrifter, mener flertallet av kommentatorer. For det amerikanske universitetet UCLA, som har tatt i bruk denne formen for undervisning, har prosjektet verken vært tidsbesparende eller lukrativt - til nå.
Saken fortsetter under annonsen
TREGERE ENN ANTATT
IT Fornebus satsning på opplæring blir altså ikke helt hva Fred. Olsen, Telenor og de andre eierne hadde sett for seg.
- Vi ble selvfølgelig litt skuffet den dagen vi skjønte at det ikke gikk. Men det er ikke kritisk for IT-visjonen på Fornebu. Men det er helt klart at realiseringen av e-læringssenteret tar lengre tid enn vi hadde håpet. Men vi har dedikerte ansatte og eiere som har tro på bedriften. Motivasjonen er tilbake. Nå restrukturerer vi, har kundemøter og jobber aktivt for å finne andre samarbeidspartnere, sier informasjonssjef Gry Gjelsvik i IT Fornebu Knowation. Nå satser IT Fornebu Knowation på å leie seg inn i videokonferanserom og elektroniske klasserom hos bedrifter, næringsparker og institusjoner.
Saken fortsetter under annonsen
- Mange vil si at IT Fornebu Knowation har floppet. Kommentar?
- Hovedårsaken til at emisjonen ikke ble vellykket og at vi derfor har måtte legge planen om å etablere et nettverk av læringssentre på is, var den negative utviklingen i investeringsmarkedet rett før jul. Vi møtte dessverre investeringstørken og fallet i it-aksjer akkurat under emisjonen. Det kunne ikke ha vært en dårligere timing. Det er aldri lett å starte i en ny bransjen i et nytt marked. Men på sikt har vi tro på at det går denne veien. Markedet er tregere enn vi trodde. Vi feilbedømte nok situasjonen da vi trodde at etableringen skulle ta kortere tid, sier Gjelsvik.
- Hva har dere tapt?
Saken fortsetter under annonsen
«STRATEGISK FEIL»
En IT-ekspert som i mange år har jobbet med nettbasert læring mener at IT Fornebu har gjort en stor strategisk feil ved å satse på et nettverk av elektroniske klasserom. «Dette er altfor dyrt og veldig lite fleksibelt både når det gjelder tid og sted», sier han. Han er kanskje ikke så langt fra sannheten.
Men det er ikke slutt på optimismen i markedet. For fjernundervisningsinstitusjonene NKS og NKI har nettbasert utdanning åpnet for nye markeder. I fjor omsatte NKI Fjernundervisningen nettbasert utdanning for ca. 22 millioner kroner, et stadig viktigere bidrag til deres totaløkonomi.
Saken fortsetter under annonsen
Det popper stadig opp andre multimediebaserte læringsmiljøer her i landet. Nylig åpnet Universitetet i Oslo og Forskningsparken et senter for e-læring i Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. Til tross for at Forskningsparken samarbeider med IT Fornebu om realiseringen av IT-visjonen på den nedlagte flyplasstomten, så samarbeider ikke InterMedia med IT Fornebu Knowation.
NHO OG LO I RUTE
I motsetning til IT Fornebu Knowation, er LO og NHOs felles satsning på nettundervisning til arbeidslivet og til enkeltpersoner, i full gang. Selskapet kalles Næringslivets Kompetansenett (NKN) og er eid av de to organisasjonene som har én million LO-medlemmer og 17.000 NHO-bedrifter i ryggen.
NKN hevdet i fjor sommer at de blir verdens største nettskole. Ikke alle mener det har gått slik ennå:
«Selskapet er foreløpig ikke blant de største aktørene innen nettbasert utdanning, men NKN kan bli en viktig aktør fordi det har mektige partnere både i det offentlige og i næringslivet», skriver Morten Flate Paulsen i den ferske boken «Nettbasert Utdanning - erfaringer og visjoner». Paulsen har arbeidet med nettbasert undervisning siden 1986, og er i dag utviklingsleder ved NKI Nettskolen. - En rekke utdanningsinstitusjoner i Norge og i utlandet er tilknyttet Kompetansenettet, men det er for tidlig å si om det vil bli en suksess.
- Vi er i sluttforhandlinger med en ny eierkonstellasjon, sier administrerende direktør Sven Erik Skønberg i NKN.
- Har utviklingen gått som planlagt?
- Vi har prioritert avtaler med innholdsleverandører, og her har vi kommet lenger enn jeg hadde forventet på dette tidspunktet, både i bredde og i antall tilbud. Denne måneden vil vi passere 600 tilbud. I Norge har vi en enorm bredde - fra universitetene og høyskolene via private leverandører til stiftelser og frivillige opplysningsorganisasjoner, i tillegg til forlagene. Jeg hadde ikke forventet at vi skulle ha kommet så langt med institusjoner utenfor Norge, sier Sven Erik Skønberg.
- Tjener dere penger ?
- Målet vårt er at vi skal gå i balanse i år, og med overskudd til neste år.
- The Economist og flere andre utenlandske magasiner skriver at markedet for e-læring går tregere enn antatt.
- Med den reservasjonene at vi har et par måneders drift bak oss, er erfaringene ganske nyanserte. Særlig har interessen fra offentlig sektor vært større enn vi forventet. Samtidig merker vi antydning til frykt i de tradisjonelle opplæringsmiljøene i bedriftene. Det er mange systemer det skal kastes om på, og det kan føles truende at det nå foreligger tilbud som kanskje både koster det halve - og samtidig kan vise til langt bedre læringsresultater, sier Skønberg.
MINIMALE INNTEKTER
NKI Fjernundervisningen har nettopp fullført en EU-finansiert analyse av webbasert undervisning ved 130 institusjoner i 26 land. Undersøkelsen anslår at det er minst 100.000 kurs tilgjengelig på nettet. Analysen fant få, om noen, eksempler på institusjoner med betydelige inntekter fra nettstudentene. Dessuten ser det ut til å være få institusjoner som kan hevde at web-baserte kurs har vært en økonomisk suksess, dersom man ser bort fra eksterne forsknings- og utviklingsmidler.
- Enkelte land, for eksempel Sverige og Tyskland, har et lovverk som hindrer institusjonene i å ta betalt for utdanning på nettet. En slik lovgivning gjør det svært vanskelig å konkurrere internasjonalt. Selv om grunnutdanningen i Norge stort sett er dekket av det offentlige, skal norske institusjoner ta seg betalt for etter- og videreutdanning, sier Morten Flate Paulsen.
Han mener at markedet både i Norge og internasjonalt vokser i samme tempo.
- Økt konkurranse vil settes langt større krav til kostnadseffektiv utdanning på nettet. Kravene til lønnsomhet vil øke og det vil bli vanskeligere å få forsknings- og utviklingsmidler til å eksperimentere med utdanning på nettet. Dette vil etter hvert favorisere de mest profesjonelle tilbyderne. Dersom norske institusjoner skal lykkes internasjonalt, må vi forstå at spisskompetanse kan hentes inn hvor som helst i verden over Internett. En norsk institusjon kan engasjere kursdesignere i India, lærere i USA og studierådgivere i Irland. Amerikanerne ser på globalisering av studier på Internett som en utvidelse av sitt hjemmemarked, mens nordmenn opplever det som en spennende mulighet til å ta kurs ved amerikanske universiteter. Det skal ikke mye fantasi til for å spå at amerikanske nettlærere kan komme til å dominere norsk utdanning slik amerikanske lærebøker allerede gjør det, sier Flate Paulsen.
Han understreker også at Norge har muligheten til å få en del av et internasjonalt eksportmarked som vil bli mye større enn for eksempel markedet for oppdrettslaks.
