Toppen er nådd

Det er alltid et spørsmål når en kurve flater ut om den motsatte utvikling har begynt.

- Hvis du betrakter gjenstander i vann, så er det jo slik at enten så flyter de, eller så synker de. Slik er det ofte i økonomien også, men når vi studerer kurvene ser vi at det også har vært perioder med stabilitet, sier Hyttnes.

Han poengterer at det er beskjeden nedgang i den del av undersøkelsen som går på folks vilje til forbruk. Indikatoren viser dessuten at de som er med i undersøkelsen er mer optimistiske på vegne av egen økonomi til neste år enn de var i januar.

- Jeg tolker utflatningen som at folk har inntatt en avventende holdning. Det er ingen tegn til nedgang, sier Hyttnes.

NEGATIVE FAKTORER

Han sier at mye tyder på at rentemarkedet er rundt bunnpunktet. Nå har man begynt å snakke om stigende renter. FRA-renten (future rate agreement) er på vei opp. Det indikerer at markedet forventer renteoppgang. Børsen falt i den perioden da målingen for forventningsindikatoren ble gjort.

- Slike ting har folk lagt merke til, og det er sikkert en av årsakene til at optimismen har flatet ut, sier Hyttnes.

Han peker videre på at arbeidsledigheten ikke har bedret seg så mye som man hadde håpet de siste månedene. Hyttnes tror det er vanskeligere å få ned ledigheten nå enn før. Presset mot effektivisering av offentlig sektor gjør at stat og kommune ikke kan absorbere noe særlig av den arbeidskraften som er ledig. Bedriftene er under tilsvarende press. De har dessuten fremdeles uutnyttet kapasitet. Den må fylles opp før de øker investeringene og går til ansettelser så det monner. Utvidelsen av EU med 10 nye lavkostland har gitt mye oppmerksomhet rundt faren for at polakker og andre nye EU-borgere skal falby arbeidskraften sin i Norge. Det øker heller ikke optimismen til norske borgere, mener Hyttnes. Han minner om at vurderingen av egen økonomi er en viktig bestanddel av forventningsindikatoren. (Den består av fem deler; vurdering av egen økonom i forhold til i fjor og til neste år, vurdering av landets økonomi i forhold til i fjor og til neste år, pluss et spørsmål om man tror at det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen til å kjøpe større husholdningsartikler).

POSITIVE FAKTORER

Hyttnes peker på at boligprisene ser ut til å fortsette opp, folk tar opp så mye lån at kredittveksten vokser i et årlig tempo på ti prosent.

- Det er fart i folks pengebruk, sier Hyttnes, men han poengterer at de ikke blir mer forgjeldet selv om de øker gjelden. Mange føler seg tvert i mot rikere fordi mye av lånene går til eiendom, og eiendomsmassen har økt kraftig i verdi.

Optimismen er fremdeles skyhøyt over stemningen på samme tidspunkt for ett år siden. Da viste indikatoren - 1,5, mens den nå ligger på 25,7 (mot 29,3 i januar).

- Folks holdninger påvirker villigheten deres til å bruke penger, og privat konsum er vekstfaktor nummer én i økonomien for tiden. Derfor er stemningen i befolkningen viktig for norsk økonomi, sier Hyttnes.

Han tilføyer at det hadde vært bedre for fremtiden om det var investeringene, og ikke forbruket, som var hovedtrekkraften.

INVESTERINGENE

Hyttnes minner om at det er radikal forskjell på den økonomiske situasjonen i dag i forhold til mai 2003. Den gang var kronen fortsatt sterk og renten ganske høy. Første kvartal 2003 var bortimot det verste næringslivet har opplevd de senere årene. Bruttonasjonalproduktet (BNP) hadde også en mye lavere vekst. Nå er veksten tilnærmet normal. Eksporten har tatt seg kraftig opp siden den gang. Verdensøkonomien bedret seg, slik at etterspørselen etter norske produkter, særlig råvarer, øker.

Næringslivets investeringer er fremdeles på et lavt nivå. De er lavere nå enn for ett år siden, men var høyere i første kvartal i år enn i fjorårets siste tremånedersperiode. Ledig kapasitet er en forklaring, men Hyttnes peker på at kostnadsnivået fremdeles er høyt her i landet.

- Mye tradisjonell industri sliter med det norske kostnadsnivået, sier han.

Han mener at usikkerheten i rammevilkårene også er en bremse på norske bedrifters investeringer.

Bedriftslederne vet at renten kan gå kraftig opp igjen og at kronen kan styrke seg ytterligere. Den er allerede på vei. Stortingets behandling av skattemeldingen fra regjeringen gir usikkerhet om beskatningen og bedriftene vet ikke hva slag pensjonsforpliktelser de må regne med i fremtiden, sier Hyttnes.

Transportarbeiderstreiken var i gang da målingene ble foretatt, men Hyttnes forventer et moderat lønnsoppgjør.

- Streikene går på prinsipper og ikke på rammer. Det hadde vært ille å kaste bort gevinsten vi har fått av en svekket krone, sier han.

Norsk økonomi

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener norsk økonomi er god og ser ikke noen særlig forskjell på norsk økonomi i dag sammenlignet med tidligere i år.

Rentestimulansen ser ut til å fungere på privat konsum og boligbyggingen, mens vi er noe mer usikker på hvordan den virker på næringslivsbyggingen på fastlandet. Her har vi ikke helt oppdaterte tall ennå, sier han.

De siste to månedene har verdens aksjemarkeder og spesielt Oslo Børs opplevd til dels kraftig korreksjon. Amerikansk økonomi er på vei tilbake og det har bare vært et tidsspørsmål hvor lenge den amerikanske sentralbanken Federal Reserve kan holde styringsrenten på rekordlave 1,0 prosent. Det er ventet at rentene i USA vil stige kraftig fremover. Det er først og fremst de nye sysselsettingstallene i USA som vokser klart raskere enn ventet som er med på å trekke både korte og lange amerikanske renter opp. Dette har smittet over til børsutviklingen på Oslo Børs. Men Knut Anton Mork tror ikke korreksjonen vil vedvare lenge. Han mener norsk økonomi er på vei oppover, men viser til at det trengs nyskapning og vilje ti å skape ny lønnsomhet.

- Amerikanske økonomi er på vei opp og det driver rentene oppover. Vi vil nå få et bevis på hvor sterk økonomien er, sier Mork.

Mork trekker frem at faktorene korte og lange renter stiger, samt at arbeidsledigheten synker.

- Foreløpig ser det ut til at USA vil holde steamen, sier han.

Knut Anton Mork kom med sine vurderinger før trendindikatoren ble offentliggjort. Hans vurderinger er derfor uavhengig av denne indikatoren, men nordmenns oppfatning når det gjelder utvikling av landets økonomi er også godt forankret i de store, globale trendene.

HØY OLJEPRIS

Mork mener imidlertid at høy oljepris er en risikofaktor for verdensøkonomien. Han er ikke bekymret for utviklingen på USA for resten av året, men vet ikke om veksten vil fortsette i samme tempo neste år.

USA vil trekke oss oppover og gi norsk økonomi et oppsving, sier han.

En nedkjøling av økonomien i Kina den siste tiden bekymrer ham ikke nevneverdig. Børsoppgangen i Asia har for alvor stoppet opp og børsene har falt kraftig den siste tiden. Investorer begynner å bli usikre på om de har vært for sterke i troen på den kinesiske økonomien. Men Mork mener troen på Kina vil komme tilbake.

Kjerneinflasjonen i april var litt lavere enn konsensusforventningene. Justert for endringer i avgifter og energipriser (KPI-JAE) falt 12-månedersveksten fra 0,3 prosent i mars til 0,2 prosent i april. Isolert sett øker dette sjansen for et nytt rentekutt fra Norges Bank, men de fleste sjeføkonomene legger nå til grunn at rentebunnen er passert.

Inflasjonstallene var litt svakere enn vi ventet. Forrige måned var de litt høyere så det går opp i opp. Vi merker at spesielt innenlands prisstigning var lav, sier Mork.

Han er litt bekymret for den høye pris- og kostnadsutviklingen i Norge. Norsk økonomi gir etter på grunn av høyt press fra Øst-Europa.

Hovedårsaken til den lave prisstigningen er prisfall på importerte konsumvarer. Fra mars til april økte prisene på importerte konsumvarer med 0,5 prosent, men siste 12 måneder har likevel importprisene falt 1,9 prosent. Med nullvekst i importprisene ville kjerneinflasjonen ligget på ca. 0,7 prosent, ifølge DnB NOR Markets.