Tomra: Skrytecase ble pengesluk

Mandag 14. januar i år vedtok styret i Tomra å nedskrive 345 mill. kroner på feilslåtte investeringer i California. Det var Erik Thorsens desidert verste dag i Tomra siden han begynte i selskapet i 1986.

- Jeg skulle gjerne ha unngått å skrive ned vår eksponering i California. «Skuffelsen i California» må bli overskriften på 2001, noe som dessverre overskygger veldig mye av det som er gått bra, sier Erik Thorsen.
SOL I CALIFORNIA
Solskinnsstaten California skulle bli et utstillingsvindu for Tomra Systems, en demonstrasjon på selskapets evne til å tjene store penger i «En verden av muligheter» som er den optimistiske tittel på årsrapporten for 1998, året da Tomra kjøpte seg til en betydelig posisjon i California.

Tomra overtok 425 manuelle resirkuleringssentre. Sentrene skulle automatiseres ved hjelp av Tomras teknologi og systemkunnskap. Tomra utviklet en hel ny forretningsmodell, RePlanet, som etter hvert skulle rulles ut.

Alt gikk tilsynelatende etter planen. En god stund.

I år 2000 omsatte Tomra for 736 mill. kroner i California alene. Det var 86 prosent mer enn året i forveien, og representerte mer enn en fjerdedel (27 prosent) av Tomras samlede inntekter dette året.

I sin 4. kvartalsrapport melder Tomra at California-operasjonen har økt sitt volum med 60 prosent, og antall transaksjoner hadde økt med hele 250 prosent.
MØRKE SKYER
Men det er en ting som ikke står i årsrapporten. Tomra har i sine planer for California lagt til grunn en volumøkning på 100 prosent for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet. Det har ikke gått i boks.

- Vi må erkjenne at vi ikke kom helt i mål. Vi økte volumet gjennom RePlanet med 60 prosent, men vi har ennå ikke klart å komme derfra og videre. Vi har nådd en foreløpig øvre grense. Det gir oss lavere volum og omsetning enn forventet, mindre enn det som er nødvendig for å forrente kostnadsstruktur og driftsmodell, sier Erik Thorsen.

Sommeren 2001 satte Tomra på ny management i California, som gjennom 2. og spesielt 3. kvartal restrukturerte operasjonene med sikte på å nå break-even i 4. kvartal.

Tallene for 3. kvartal så oppløftende ut, og ble gjort opp med et tap på 10 mill. kroner. Det ble lagt frem planer og gode utsikter til å nå break-even for de tre siste månedene av 2001.

- Når vi gikk inn i 4. kvartal, var vi definitivt ikke på noen positiv track. Resultatfremgangen uteble. Vi skulle ha gått break-even, men tapte 30 mill. kroner.

Vi analyserte situasjonen, og så på de mulighetene som forelå for første halvår 2002, forteller Thorsen.
SJOKKET
Tallenes tale var ikke spesielt lystelige. Både første og annet kvartal 2002 ville bli like dårlige som fjorårets siste kvartal. På tross av aktive grep for å få til lønnsomhet, var ikke California noen god skrytehistorie. Snarere var det et pengesluk. Det har ikke Tomra råd til å leve med.

Den brutale sannheten ble gjort til et hovedtema på Tomra-styrets møte den 14. januar i år. - Vi kjørte diskusjonen. Vi følte det var riktig å synliggjøre eksponering umiddelbart, og valgte å nedskrive eksponeringen. Og dermed skal det ikke komme flere negative overraskelser knyttet til California-virksomheten, hevder Erik Thorsen.

Tomra Systems har som uttalt mål å fortsette i California, men i en litt annen struktur. - Vi skal ha balanse mellom inntekter og utgifter. Da må vi redusere driftskostnadene. Vi har som mål å gå break-even i 2. kvartal. Gjør vi ikke det, står vi foran en beslutning om å trekke oss helt ut av California. Vi ønsker ikke å videreføre en forretningsmodell som vil gi tap fremover.

- Tar nedskrivningen i California også høyde for at dere eventuelt legger ned i California?

- Vi har nedskrevet alle investeringer vi har foretatt i California. Det vi fortsatt måtte ha på balansen reflekterer en markedsverdi.

- Hva er oddsen for å klare break-even i 2. kvartal?

- Jeg har ikke noe svar på det. Dersom vi ikke hadde trodd det var mulig, så hadde vi nok gjort kort prosess allerede nå. Det er fult mulig basert på det vi gjør selv, men også fordi vi tror vi kan få til et samarbeid med myndighetene i California om å endre rammebetingelsene.

Tomras RePlanet-sentre er helautomatiske. Likevel pålegges selskapet å ha manuell betjening minimum 30 timer i uken. Unødvendig, hevder Tomra, og kostnadsdrivende. Dialogen med myndighetene karakteriseres som konstruktiv, og Erik Thorsen tar mål av seg til å videreføre en virksomhet i størrelsesorden 45 mill. dollar i året (ca. 400 mill. kroner).

- Det er også en reell mulighet for at dere trekker dere helt ut av California i 2002?

- Helt klart. Den muligheten er der.

- Hvor alvorlig ville det være?

- Forretningsmessig ville det være synd å trekke seg ut av den største pantestaten i USA, med over 14 milliarder drikkecontainere med pant årlig. Men beslutningen må ikke drives av et idealistisk ønske om å holde fast ved et spennende marked som ikke kan bli lønnsomt.

- Hva har California-historien lært dere?

- California har definitivt lært oss at det går en grense for hvor langt du kan motivere folk til å delta i returordninger med svært små økonomiske incentiver (panten er 2,5 cent). Menneskers bedagelighet er dessverre en begrensning i forhold til å bidra til resirkulering.