Tømmes for industri

- Kostnadene tvinger bedriftene ut. Vi kan lite gjøre, annet enn å prøve å demme opp slik at den mest robuste industrien kan beholdes hjemme, sier direktør Knut Sunde i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL). LO varsler lønnsmoderasjon.

En undersøkelse TBL har gjennomført blant 450 medlemsbedrifter om uteetablering, viser at 40 prosent av bedriftene har flyttet deler av produksjonen sin ut av Norge i løpet av senere tid, og mange planlegger utflytting. Størst er uteproduksjonen blant metallvarebedrifter og rene teknologibedrifter. Også innen møbelproduksjon, skipsutstyr og skrog er det mange som kan vise til at produksjonen legges ut eller at de har planer om det.

RÅBILLIG

Den klart dominerende årsaken til utflyttingen er lavere kostnader. - Hvis vi ikke hadde satt ut skrogbyggingen til lavkostland, måtte vi lagt ned nybyggingsvirksomheten i Fiskarstrand, sier administrerende direktør Rolf Fiskarstrand i Fiskarstrand Verft. Han viser til at kundene ikke er villig til å betale merkostnadene ved å bygge skrog i Norge. Verftet har bygget skrog i Polen, Tyskland og nå flere i Litauen. Det vil de fortsette med.

I sin bransje er han langt fra den eneste som flytter skrogproduksjonen ut. Flertallet av norske skipsverft gjør det nå på samme måten, de bestiller skrog i Øst-Europa for en brøkdel av norske kostnader og seiler dem til moderlandet til ferdigstilling. Som Fiskarstrand så Kjell Inge Røkkes Aker. Og begge tjener gode penger på det.

MØBLENE UT

Hovden Møbel på Sunnmøre har etablert delproduksjon i Litauen som erstatning for produksjon i Norge. Fra neste år kan det bli snakk om å sette ut hele produkter. - Årsaken er innlysende og enkel; kostnader. Når vi ute kan få billigere produksjon på prispressede produkter, gir svaret seg selv, sier administrerende direktør Steinar Aamodt.

Kongsberg Automotive sier de føler et sterkt ansvar for å opprettholde virksomheten sin i Norge, men ifølge konsernsjef Olav Volldal er ikke fremtidsutsiktene lyse for videre norsk produksjon.

- Vi har nok bygd vår siste fabrikk i Skandinavia, er hans vurdering. Kongsberg-bedriften har ett års erfaring med produksjon i Polen. Der produserer 100 mann varmeseter. Det arbeides nå med planer som kan gi nærmere 500 arbeidsplasser i Polen. Volldal mener de norske rammebetingelsene er blitt så dårlige at det ikke er annet å gjøre.

INDUSTRIPARKER

De fleste etableringene har skjedd i de baltiske landene. På annen plass kommer Polen, og nesten hele Øst-Europa er med på listen over de 20 mest populære landene. Mange møbelfirmaer har flyttet produksjonen til et av de baltiske landene, det samme har bedrifter som produserer komponenter til metallvarer. I Baltikum er det etablert egne industriparker, der de utenlandske bedriftene hjelpes med de nødvendige praktiske tilpasninger og godkjennelser.

- Trenden er veldig klar, sier Sunde. Bedriftene vurderer å sette ut den enkleste delen av produksjonen, og denne tendensen er tiltakende. Det er for eksempel etableringer på gang i Romania og Baltikum, uten at jeg foreløpig vil si hvem det dreier seg om.

Sunde representerer landets største industrigren, med 1.200 bedrifter og nær 130.000 arbeidsplasser. En industrigren som i en årrekke har vært i vekst, og som lenge har vært motoren i norsk eksport.

Også innen andre deler av norsk industri flyttes fokus ut av landet, uten at det er gjennomført tilsvarende undersøkelser. Vi sakser fra Orklas årsmelding:

- I årene fremover vil det bli satset på oppkjøp av selskaper og utvikling av nåværende virksomhet i utvalgte markeder i Sentral og Øst-Europa.

NORGE TØMMES

Det mest bekymringsfulle ved bedriftsundersøkelsen er ifølge Sunde svarene på spørsmålene om hva slags planer bedriftene har i årene fremover. Flere enn fire av ti, altså over 40 prosent, sier de planlegger å starte uteproduksjon. - Dette er undersøkelsens sterkeste funn, og sier mye om utviklingen i norsk næringsliv, mener han.

- Men er ikke det kroken på døra for dere?

- Vel, vi har ikke annet å gjøre enn å ta signalene til etterretning. Vi kan ikke nekte noen å flytte. Dessuten er det jo langt å foretrekke at bedriftene flytter produksjonen ut i stedet for å vente på en konkurs hjemme. TBL prøver heller å hjelpe til med erfaringsoverføring mellom bedriftene, slik at de er bevisst fordelene og ulempene ved uteproduksjon, sier han. Han presiserer at foreningen ikke promoterer uteetablering av den grunn.

- Har dere eksempler på fiaskoer da?

- Vel, jeg tviler på om Kværners kjøp av et mekanisk verksted i Romania med 3.000 mann var noen særlig suksess, sier Sunde med et klart understatement.

BALTIKUM-KURS

Det har vært en travel høst for de ansatte i TBL. Besøkene til hovedkvarteret i Oscarsgate 20 i Oslo har vært mange - og spesielle. - Bedriftsledere har kommet hit og bedt om hjelp til å flytte produksjonen ut av landet. De har fått nok av Norge og hørt om bedrifter som har klart seg ved å flytte. Mange er kommet i full anonymitet, de er redde for at ærendet deres skal bli kjent, sier han.

I stedet for å lekse opp for bedriftene om norsk industrikamp, har TBL inntatt en rolle som mer går i retning av erfaringsoverføring ved utflytting. - Vi fikk så mange henvendelser om mulighetene for etableringer i de baltiske landene at vi rett og slett inviterte til et Baltikum-seminar i høst. Erfaringene fra dem som har etablert seg der er også gode. Lønnsnivået er en tidel av Norges og det er kort vei dit.

Interessen for seminaret var overveldende, mer enn førti bedrifter med sterke uteinteresser meldte seg.

IN FLAGRANTI

- Noen av dem uten en gang å la oss få skrive dem inn i boken. De er redde for reaksjonene og de vil ikke gjøre konkurrentene oppmerksom på hva slags planer de har for å få ned prisene, sier han.

Det er ellers tydelig at de østeuropeiske lavkostlandene begynner å bli sin rolle bevisst. På den ene siden har de ikke egen kapital og derfor ingen mulighet til investeringer og utvikling av næringslivet. På den annen side vet de at de har nettopp det de kapitalsterke landene er ute etter; billig arbeidskraft og gunstige rammevilkår.

- Vi får masse henvendelser fra de landene. De virker overinteresserte i å komme til Norge for å tilby sine tjenester, de er bevisste på å tiltrekke seg utenlandsk kapital.

Flere av landene er også i ferd med å gjøre det. For eksempel var de tre baltiske landene fullstendig fri for kapital etter frigjøringen, og de bygges nå opp helt og holdent med penger fra vesten.

NEI TIL INDUSTRI

- Fra industrihold hevdes det at en økende satsing på offentlig sektor vil tømme industrien i Norge for arbeidskraft. Er mangelen på arbeidskraft det største problemet, eller er arbeidskraften uansett for dyr?

- Det er nok hovedsakelig det siste som er tilfelle. Mange bedrifter sliter med lønnsomhet med det lønnsnivået som er i Norge i dag og de prognosene vi ser fremover. Samtidig må jeg jo si at vårt mål heller ikke er østeuropeisk lønnsnivå her til lands.

- Så sykepleiernes krav om lønnsøkning på 50.000 kroner betyr ikke så mye for dere?

- Det er klart det er jo ingen god sits for oss når vi som arbeidsgivere skal starte lønnsforhandlingene til våren.

Sunde mener at det er de totale rammevilkårene som gjør at bedriftene må flytte ut av landet og at disse vedtas med vitende og vilje av politikerne. TBLs hovedslag i høst sto om etableringsmulighetene for bedrifter i Norge gjennom ikke å sette ned avskrivningssatsene på maskiner.

- Arbeiderpartiregjeringen reduserte avskrivningssatsene for ett år siden. Høyre fremmet forslag i mai om å sette opp rammene, og vi hadde derfor god tro på at den nye regjeringen vil legge rammebetingelsene til rette for oss. Men så skjedde jo ikke, da de kom i regjeringsposisjon ble løftene fra opposisjonen glemt. Vi har nå avskrivningssatser for maskiner som er satt ned fra 20 til 15 prosent. I Sverige er satsen 30 prosent og i Danmark er den 25. I tillegg skulle vedtaket ha tilbakevirkende effekt. Vi har regnet at det gir industrien en merkostnad på en milliard kroner i året. Dette blir særlig ille når konkurrentland som Sverige og Danmark har avskrivningssatser på henholdsvis 25 og 30 prosent

- Ved ikke å reversere milliardkostnaden på avskrivningssatsene, oppfordres i realiteten bedriftene til å reise ut av landet med kapitalen og investere ute. Det er jo bedrøvelig, og i tillegg til at bedrifter da reiser, vil det få store ringvirkninger.

LIT TIL ROBOTER

Mens industrien flytter ut, tømmes hovedstaden for industri. Den tradisjonsrike bedriften Grorud Jernvare la nylig ned bedriften med 100 mann. Da forsvant en av Oslos aller siste industribedrifter.

- Hva gjør dere for å stanse strømmen?

- Vi hadde jo håpet at politikerne gjorde noe med rammevilkårene hvis de ikke vil ha all industri ut. Vi kan aldri matche lønnsnivået til et lavkostland, men det kan legges til rette for investeringer i automatisering og større bruk av roboter, slik av vi kan bli konkurransedyktige, sier TBL - direktøren. Men med lavere avskrivningssatser er det blitt langt dyrere å investere i robotene for industrien.