To tøffe på trynet

Han har klippet gresset, og malt flaggstangen. Midt på dagen, midt i uken på en ganske alminnelig arbeidsdag.

Bjarne Aamodt har ingen jobb å gå til.

Han åpner opp døren hjemme på Jomfrubråten, i et rødmalt gammelt hus med masse sjel. Slipper Økonomisk Rapport inn over dørterskelen. Har satt frem kaffen. Skjenker i. Er skeptisk til fotografen, vil ha interiøret sitt i fred.

- Det er fint å ha litt ferie, sånn en to-tre-fire uker, jeg fikk ikke noen sommerferie i år. Men jeg er jo litt spent. Som leder har man jo en slags markedsverdi, som jeg nå må teste ut.

VIDUNDERLIGE, NYE ØKONOMI

Det vakte oppsikt da nystartede IT Fornebu Multimedia Læring AS (som senere skiftet navn til IT Fornebu Knowation) den 3. november 1999 ansatte Bjarne Aamodt som adm. direktør.

Aamodt satt som konsernsjef i Alcatel STK, og ledet flere tusen ansatte, og gikk til et selskap der han i starten var eneste ansatte.

Mannen hadde hele 30 års fartstid fra god, gammel og velkjent økonomi, 12 år som øverste sjef for et av Norges største industriselskaper. Før det 18 stødige år i tradisjonsrike Veritas. Og så i en alder av 54 år kaster han seg ut i den vidunderlige nye økonomien, etter innledende jobbflørting med en kvinnelig hodejeger.

Hadde det rablet for mannen? Fikk han i realiteten sparken fra Alcatels internasjonale hovedkontor, og dermed en romslig fallskjerm med på fallet?

- Hadde du på noe tidspunkt fått signaler om du burde finne deg noe annet å gjøre?

- Nei.

- Men du fikk vel med deg en solid sluttbonus på veien ut som et slags sikkerhetsnett for å kaste deg ut i den nye økonomien.

- Det var jo jeg som sa opp.

- Hva så? Det er jo ikke til hinder for fete utbetalinger til sjefer som en slags takk for lang og tro tjeneste.

- Jeg har ikke brukt så mye tid på sånt. Jeg fikk lønn i oppsigelsestiden, jeg tror det var tre måneder, og jobbet også for Alcatel STK halvparten av den perioden.

- Hvorfor sluttet du i Alcatel STK?

- Jeg tror ikke jeg ville ha vært noen god leder for Alcatel STK når jeg nærmet meg de 60 år og vel så det. Jeg har jobbet mye med samme typer problemstillinger både i Alcatel og Veritas. Jeg var redd for at jobben skulle bli rutine og at jeg ikke lenger skulle være på hugget. Jeg har behov for å ta tak i nye ting for å være trigget og nok motivert. Jeg ville slutte før noen andre sa at jeg burde se meg om etter noe nytt.

VILLE STARTE FRA NULL

Mens Bjarne Aamodt gikk rundt og var fast bestemt på at han skulle slutte i Alcatel STK og begynne med noe nytt, ringte hodejegeren på vegne av sin oppdragsgiver IT Fornebu Knowation.

Aamodt hadde selvfølgelig ikke selv søkt aktivt etter ny jobb. Konsernsjefer gjør ikke det, må vite.

- Nysgjerrigheten ble pirret. Det spesielle for to år siden var at den såkalte nye økonomien var i skuddet. Jeg ville være med og bygge opp noe fra grunnen av, og da falt det jo ganske naturlig å hive seg inn i det. Men det var ikke ny økonomi som var poenget for meg. Jeg har alltid vært opptatt av utdanning, og det trigget meg å kunne utnytte nye teknologiske muligheter på utdanningsfeltet. Jeg er fortsatt overbevist om at e-læring kommer til å få stor betydning i Norge, kanskje spesielt i Norge med vår særegne geografi.

Bak IT Fornebu Knowation AS sto det kapitalsterke eiere, med lange tradisjoner også i den gamle økonomien. Det var Telenor, familieselskapet Anders Wilhelmsen, Terje Mikalsen Venturos, Fred Olsen og til og med Landsorganisasjonen (LO).

I midten av januar 2000 stemplet Bjarne Aamodt seg inn som ansatt nummer 1 i E-læringsselskapet IT Fornebu Knowation, og gikk i gang med å bygge opp det som var tenkt som et landsdekkende nett av multimedia læringssentra som skulle støtte seg på bruk av Internett.

- Hvilke vurderinger gjorde du før du kastet deg ut i den nye økonomien?

- Mange av oss som har vært i den gamle økonomien før den nye, var hellig overbevist om at verdiene var kraftig hausset opp, og at det måtte butte. Det var mer et spørsmål om hvor raskt og hvor kraftig. Jeg tenkte mer på den grunnleggende forretningsideen i selskapet enn at det var ny økonomi. Vi skulle bygge et ledende norsk e-læringsselskap basert på sunne forretningsmessige prinsipper fra den gamle økonomien.

- Hadde du gjort deg noen tanker om risiko?

- Jeg så jo at det var en risiko for at vi ikke skulle lykkes. Jeg var ikke så engstelig for meg selv. Jeg trodde jeg skulle klare å falle ned på beina om vi ikke lykkes. Det ville ikke være noe problem for meg personlig. Jeg var mest opptatt av risiko for andre, aksjeeierne og de ansatte. Jeg skal kunne se alle i øynene, og vite at jeg har gjort alt som var i min makt for å lykkes.

FRA HIMMEL TIL HELVETE

Utsiktene var lyse i starten, de første månedene av år 2000. Det meste vokste rett inn i himmelen. Entusiasmen for det ferske E-læringsselskapet var voldsom, ikke bare blant eierne, men også i finansmarkedet for øvrig. Det måtte bare bli stort.

- Jeg oppfattet det slik at eierne var veldig opptatt av å få til dette. De ga uttrykk for helt andre intensjoner enn det som etter hvert viste seg. Jeg er veldig skuffet over deres labre interesse for å stå på da det begynte å butte i aksjemarkedene. Unntaket var Terje Mikalsen og Telenor som virkelig sto på, men det var ikke nok.

Påsken 2000, etter bare tre måneders fartstid i ny økonomi, fikk Bjarne Aamodt et første forvarsel i form av et minikrakk på verdens IT- og teknologiaksjer. I mai samme år skulle IT Fornebu Knowation gjøre en første emisjon. - Vi fikk inn mindre kapital enn planlagt, jeg tror det var 50-60 millioner kroner. Vi så for oss minst det dobbelte. Vi ble nødt til å revurdere hele forretningsstrategien.

IT Fornebu Knowation skrinla planene om å bygge ut et kapitalkrevende nettverk av multimediasentra. - Vi la strategien kraftig om. Vi måtte legge tyngden av virksomheten over på Internett og bruke eksisterende læringsrom. Vi måtte øke volumet raskt, og så etter gode oppkjøpscase.

ET DØGNS SKUFFELSE

Lille IT Fornebu Knowation undertegnet intensjonsavtale om å overta kursvirksomheten til Merkantildata og Telenor, og måtte hente inn mellom 200 og 300 mill. kroner for å finansiere oppkjøpet. Mot slutten av fjoråret knuste styret i SND Invest Bjarne Aamodts e-læringsdrømmer fullstendig, og «turnet» hele prosjektet ned. SND Invest var dråpen som kunne fylt opp begeret med de nødvendige siste millionene.

- Det er veldig lite som skiller suksess fra fiasko. Jeg var veldig skuffet. Det skal du tillate deg, men maks et døgn. Så må du si OK, det er et faktum. La oss sette opp en ny plan, sier Aamodt. Både jul, romjul og nyttår gikk med på å utarbeide en plan C, som kortfattet gikk ut på å forsøke å pynte opp IT Fornebu Knowation til et oppkjøpscase og la det bli innfusjonert i et større miljø. Det har senere blitt en realitet, selskapet har gått inn i Ajourit, som er fusjonsproduktet av Telenor og Merkantildatas virksomheter.

- Gjennom jul og nyttår jobbet jeg sammen med økonomidirektøren. «Det er ikke plass for oss begge», sa jeg. «Vi må slanke toppledelsen». Og selskapet hadde større behov for økonomidirektøren enn meg, erindrer Bjarne Aamodt.

Samme dag ringte faktisk en av Norges ledende hodejegere. Han var på jakt etter en person som kunne fylle toppjobben i nystartede Broadband Mobile, som hadde «vunnet» en av fire lisenser til å bygge ut neste generasjons mobilnett (UMTS). Eierne, norske Enitel og finske Sonera, skulle investere fem milliarder kroner i å bygge ut sitt UMTS-nett, og Bjarne Aamodt var mannen som skulle ta opp kampen mot de etablerte telekomkjempene Telenor og Netcom.

ALVORSORD FRA SØNNEN

- Det var en fascinerende utfordring, som jeg følte jeg hadde forutsetninger for å ta. Broadband Mobile var så mye mer enn en ny mobiloperatør. Vi skulle lage en helt ny verden av muligheter. Det var ikke bare kommunikasjon, men underholdning, opplæring og gambling. Jeg hadde lyst til å være med på det, forteller Aamodt, og gikk for andre gang inn i en superhot fremtidsbransje.

Sønnen til Bjarne Aamodt, Andreas på 25, studerer økonomi i Bergen. Han sa til faren sin: «Du, pappa. Nå må du passe deg så du ikke skifter jobb for ofte. Slik at du ikke lenger regnes som lojal».

Bjarne Aamodt var rimelig trygg på at han denne gangen hadde solide eiere i ryggen i form av det norske børsnoterte selskapet Enitel og finske Sonera. Dessverre varte det ikke lenge før Enitel havnet i akutt pengekrise, og måtte kaste fra seg UMTS-kortet, og finnene, som også hadde gjeld så det holdt, ville ikke dra lasset på egen hånd.

- Selv om de to eierne ikke skulle makte å gjøre det de hadde forpliktet seg til, var jeg rimelig trygg på at andre investorer ville være interessert i å gå inn i deres sted. I ettertid må jeg si at jeg tok feil på det punktet.

Broadband Mobile ble slått konkurs, og havnet i skifteretten for bare noen få uker siden, og Bjarne Aamodt står tilbake uten jobb. Ingen fallskjerm. Ingen preferanser i boet. Og som adm. dir. er han den eneste av selskapets ansatte som ikke kommer inn under lønnsgarantifondet.

EKSTREMSPORT

Så sent som i sommer hentet Bjarne Aamodt inn flere ansatte til Broadband Mobile.

- Vi sa klart fra om at det var betydelig risiko, og jeg var opptatt av at de hadde tenkt gjennom om de ville klare seg om vi mislyktes. Overraskende mange lar seg fascinere og søker seg til risiko. Det er kanskje derfor vi har så mange gamblere og lottospillere i dette landet. UMTS er siste mote av ekstremsport.

Bjarne Aamodt hevder han er stolt av det teamet han bygd opp i Broadband Mobile. Han gikk fra 0 til 70 ansatte, og klarte å etablere et lag av folk med en fandenivoldsk vinnerinnstilling. - Jeg er ikke i tvil om at de vil få nye jobber.

- Du har gått på trynet to ganger. Angrer du?

- Hvis du spør meg om jeg ville ha gjort det igjen.... Ja, jeg ville søren meg gjort det om igjen. Selv om det er mot min natur ikke å lykkes.

Det er ingen slagen mann som sitter hjemme i Jomfrubråtveien.

- Jeg er hellig overbevist om at UMTS blir god forretning. Det er ikke mange som i 2010 ikke går rundt med en UMTS-terminal. Og jeg tror fortsatt at det ville være plass til minst tre, kanskje fire aktører på markedet.

- Hvilke tanker har du gjort deg om den nye økonomiens vekst og brutale fall?

- Betraktet i ettertid så tror jeg det som skjedde i 2000 og 2001 var en grei sak. Verdiene var kunstig høye, og måtte dempes. Det var en naturlig prosess. I løpet av høsten tror jeg det flater ut. Kanskje går det enda litt mer, men det kan ikke gå uendelig langt ned før det flater ut. Alt går i bølger. I løpet av 2002, eller 2003, ser vi starten på nye muligheter, spår Bjarne Aamodt.

Telefonen ringer. - Den må jeg ta. Jeg venter en samtale.

- Har det kanskje noe med jobb å gjøre?

Bjarne Aamodt parerer med et glis. - Vi skal ikke se bort ifra det.

- Hva har du lyst til å gjøre nå?

- Nå har jeg fått tilfredsstilt behovet for å starte noe fra null. Jeg har gjort to stunt som i USA ville ha økt markedsverdien min kraftig. I Norge er det mange som ser negativt på det. Jeg har bitt i det sure eplet. Men jeg vil ta med meg erfaringene, og bruke dem videre i en større sammenheng.

- Hvorfor blir du ikke konsulent? Ofte betyr det mindre ansvar og mer lønn?

- Jeg vil jo ikke helt avskrive det. Men jeg er operativt orientert. Jeg foretrekker å sitte i stolen i stedet for å fortelle andre hva de skal gjøre. Men jeg må jo si at når jeg har vært oppe i det mest trøblete har jeg spurt meg selv: Hvorfor vil du deg selv så vondt.

Bjarne Aamodt er innstilt på å kaste seg ut i ringen igjen, men neppe med et nytt oppstartscase. - I så fall ville jeg være opptatt av ikke å mislykkes en gang til på grunn av kapitaltørke. Resesjonen har forresten hatt en bieffekt. Mens den nye økonomiens unge ledere proklamerte at dinosaurene hadde utspilt sin rolle, har alder og livserfaring fått en ny vår. Det er samspillet mellom livserfaring og de unge, dynamiske og fandenivoldske sjelene som kan forandre verden.