Tiltroen til norsk økonomi borte

Selv om norsk økonomi fortsatt går på høygir, er det svært få som har tiltro til at de gylne tidene skal fortsette. Det viser tall fra Økonomisk Rapports forventningsbarometer, som måles fire ganger i året.

Vi må tilbake til sommeren 2003 før forventningsindikatoren har vært like lav som nå. Det skyldes først og fremst at tiltroen til landets økonomi fremover har falt som en stein, og at langt færre enn halvparten av de spurte stiller seg positive til Norges økonomiske utvikling.

Når det gjelder oppfatning av egen økonomi, er folk imidlertid langt mer positive. Selv om ikke oppfatningen av egen økonomisk situasjon er rekordhøy, ligger den fortsatt på et svært høyt nivå og høyere enn ved forrige måling.

- Dette spriket er ikke så lett å forklare. Men folk opplever nok reelt en god økonomisk situasjon, samtidig som internasjonal finansuro med banker som går over ende og boligkrakk, og en oljepris som daler, gjør at folk får mindre tiltro til norsk økonomi. Det er mye psykologi inne i bildet nå, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes.

Økonomisk Rapports forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler: vurdering av egen og landets økonomi i forhold til i fjor og kommende år, pluss et spørsmål om det er et godt tidspunkt for å gjøre større innkjøp.

Forbruksbrems. Ved forrige måling ble bremsene satt på for fullt når det gjaldt oppfatningen om dette var tiden for å gjøre større innkjøp. Nå er det enda færre som gjør seg klar for bil, båt, hyttekjøp eller for den saks skyld oppussing. I stedet er det langt flere enn på en del år som nedbetaler lån.

- Ola nordmann tilpasser seg. Vi ser at renteøkningene har hatt effekt. Folk har økonomisk styring, de bremser opp de store innkjøpene og betaler heller mer på lånene sine, sier Hyttnes.

Minst tiltro til egen økonomi har de som er i alderen 20-44 år. Det er også de som tradisjonelt har de største lånene. Mange har store boliglån, og renteøkninger på fire-fem prosent som vi har hatt nå slår merkbart ut for de fleste. Det er også klare signaler fra Norges Bank om at rentetoppen fortsatt ikke er nådd, renten skal opp minst et kvart poeng til.

Mistroen til situasjonen er påtakelig i hele landet. Den er også markant i alle inntektsgrupper.

Fjellstø økonomi. Men aldri før har vi hatt mer penger mellom hendene. Årets lønnsoppgjør var svært bra for de fleste, med lønnsøkninger på seks til sju prosent. Det er nesten ingen arbeidsledighet og ingen store problemer med å få seg jobb, forbruksveksten har vært voldsom.

Landets økonomi går så det griner, nye tall fra Norsk Industri viser fortsatt kraftig vekst i industrien og større trøkk enn ved høykonjunkturen for ti år siden. Det største problemet for mange bedrifter er mangelen på arbeidskraft, det meldes om bruk av langt mer innleid arbeidskraft enn tidligere. Oljeprisen er fortsatt høy.

- Betyr det at folks frykt for at den norske økonomien er på vei ned er ubegrunnet, eller går det faktisk sett dårligere med Norge nå?

- På kort sikt er det ingen mørke skyer. Men på lengre sikt kan den internasjonale uroen og nedgangen i økonomien mange steder helt klart få en smitteeffekt på norsk økonomi. Vi er avhengig av eksport. Vi ser også en nedgang i oljeprisen. Selv om den fortsatt er høy, kan nedgangen fortsette. Og oppbremsingen i det private konsumet vil gi færre arbeidsplasser og bidra til å bremse utviklingen i landets økonomi. På den annen side kan økt offentlig etterspørsel dempe denne utviklingen, sier Hyttnes.

Det er ikke bare forventninger til norsk økonomi som faller. En liknende EU-indikator viser at forventningene til EUs økonomi også detter markant, og EU-borgernes forventninger ligger langt under nordmennenes.