Tidenes forbruksfest

Det viser tall fra Økonomisk Rapports Forventningsindikator. Tallene er en ny studie i økonomisk oppgang. Ikke siden mai 1998 har vi hatt en tilsvarende optimistisk opplevelse av landets økonomiske utvikling det siste året. Og i løpet av de 13 årene forventningsindikatoren har vært laget har vi ikke hatt en liknende opplevelse av privatøkonomien vår.

Selv om vi opplevde landets økonomi som rett oppadgående det siste året, tror vi oppgangen vil fortsette neste år. Og selv om vi mener at privatøkonomien vår har bedret seg voldsomt det siste året, tror vi at veksten fortsetter neste år. Ingenting i vår opplevelse tilsier en brems i utviklingen.

Økonomisk Rapports Forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler; vurdering av egen økonomi i forhold til i fjor og hva man tror om neste års økonomi, vurdering av landets økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om man tror det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler. I tillegg spørres det om hva man vil bruke penger på dersom man får bedre råd.

- Indikatoren viser at optimismen fortsatt er på topp. Bare en gang tidligere, i 1997, har vi opplevd noe liknende. Det sier administrerende direktør Arne Hyttnes i Sparebankforeningen. Han er likevel ikke overrasket over de høye tallene.

KNALLBLÅ HIMMEL

- Nei, jeg er ikke det. Selv om tallene var svært høye ved forrige måling, var det bare naturlig at de fortsatte oppover. 2004 ble et meget godt år, økonomisk sett. Næringslivet gikk bra, selskapene har hatt solide resultater å vise til, børsen gikk i været. Renten holdt seg lav, kronekursen var akseptabel. Oljeprisen holdt seg på et høyt nivå, pengene rant inn. Selv om ikke ledigheten gikk ned i takt med at økonomien gikk opp, er den på forsiktig vei nedover. Konklusjonen måtte bli en topp økonomi, sier han.

SUPERÅRET 2004

2004 var et økonomisk knallår, men det var også preget av økt utflagging av arbeidsplasser og bedrifter. Samtidig kom Kina mer og mer inn på banen, både med sine økte markedsmuligheter, som et billig produsentland, og som en konkurrent til varehandelen på det norske markedet. Dette er likevel ikke faktorer som ifølge Hyttnes er viktige nok til at optimismen rundt landets solide økonomi dempes.

- Vi ser det også på at bedriftenes opplåning har økt. De siste årene har bedriftene vært svært forsiktige med å ta opp lån for å investere, nå opplever vi at det snur, sier Hyttnes.

ALLES FEST

Fortsatt er det de med de høyeste inntektene, dvs. de husholdningene med inntekt over 700.000 kroner, som er mest optimistiske i forhold til den økonomiske utviklingen. Men det er de med den laveste inntekten, dvs. under 300.000 kroner, som har økt mest i optimisme i forhold til forrige måling i november i fjor.

Vi finner fortsatt de største optimistene i Oslo og Akershus. Siden en bølgedal i 2003 har deres optimisme bare gått rett oppover. Men trøndere og nordlendinger er i ferd med å ta dem igjen, og optimismen har nådd ut til hver avkrok av landet.

- Det er vanskelig å fastslå sikkert hva som påvirker optimismen, sett i forhold til hvor folk bor. Men en grunn til at folk i Nord-Norge har blitt mer optimistiske, kan være fokuset på olje- og gassutvinning i Hammerfest og planene lenger nord. Det som er sikkert, er at Oslo- og Akershus-området fikk en skikkelig nedtur da økonomien gikk nedover ved tusenårsskiftet. Mange arbeidsplasser innen IT forsvant. Nå ser vi at bransjen er skikkelig på vei oppover, det betyr mer trøkk på hovedstadsområdet, sier Hyttnes.

De eldre, dvs. de over 60 år, er litt mindre optimistiske til den økonomiske utviklingen enn de andre. Samtidig har de hatt den største endringen i positiv retning siden forrige måling, og sprikene mellom aldersgruppene er ikke så store. Tradisjonelt er menn noe mer optimistiske enn kvinner, men begge disse kurvene peker også oppover.

VI HANDLER MER

Rekordmange i undersøkelsen mener at nå er det optimale tidspunktet for folk til å gjøre større husholdningsinnkjøp. Kjøpekraften er på topp. Målingene i forhold til hva folk vil bruke penger på, dersom de fikk enda mer av dem, gir imidlertid ikke de samme rekordresultatene. Det er ingen økning når det gjelder planer om nye kjøp av hytter, båt, bil eller penger på oppussing av hus. Indikatorene ligger høyt, det er ikke uten videre lett å finne enda flere ting å bruke penger på.

Det er imidlertid flere år siden så mange av oss ville bruke penger på reiser og mer ferier. Vi reiser mye, fremover vil vi reise enda mer. Mens interessen for å spare er laber, er interessen for å nedbetale lån heller ikke økende.

- Aldri har så mange ment at folks privatøkonomi er god, dvs. siden målingene startet i 1992. Stemmer dette med den reelle økonomiske situasjonen?

- Så absolutt. Folk har fått betydelig mer penger mellom hendene, samtidig som renten har holdt seg stabilt lav det siste året. Det har skjedd en kraftig vekst i disponibel inntekt, og den fortsetter. Utviklingen fører blant annet til at forbruket øker, og det er nå på et høyt nivå. Mens vi før i tiden skiftet bad når det var høyst nødvendig, setter vi stadig hyppigere i gang med å renovere kjøkken og bad, sier han. Selv har ikke banksjefen skiftet kjøkken siden han moderniserte huset på Bekkestua i 1983.

Nye tall fra SSB viser en stor oppgang i handelen de ti første månedene i 2004, sammenliknet med samme periode året før. Detaljhandelsbedriftene økte omsetningen med 5,1 prosent i perioden, butikkhandelen økte med 7,1 prosent og handelen med motorkjøretøyer økte med hele 15,1 prosent.

SHOPPINGBALUBA

- Indikatoren tyder på at den gode privatøkonomien holder seg. Det må vel tyde på enda en gyllen sjanse for landets handelsstand?

- Alt tyder på at 2005 blir et meget godt år for handelsstanden. Det har vært et økt salg av store forbruksvarer, som biler og oppvaskmaskiner. Men tallene fra i fjor, med en total forbruksvekst på 4,3 prosent, viser at folk likevel ikke har gått helt av skaftet, sier Hyttnes. Han viser til at den private opplåningen ikke tar helt av, samtidig som folk fortsatt sparer penger.

- Kan vi vente oss en renteoppgang for å bremse forbruket?

- Det å spå renten er umulig, men jeg finner det lite sannsynlig at det vil skje. Det er stort sett to faktorer som styrer renteutviklingen; inflasjonen og kronekursen. Vi tror ikke etterspørselspresset blir så stort at det blir inflasjonsdrivende. Og vi er fortsatt langt fra Norges Banks inflasjonsmål. Når det gjelder kronekursen mener jeg det er svært viktig at vi ikke gjør noe som får den til å gå opp. I øyeblikket er den akseptabel, men blir den høyere, vil vi fort se at den konkurranseutsatte økonomien får problemer, med mer utflagging og tap av arbeidsplasser. Sånn sett tror jeg ikke vi vil se noen stor renteøkning i 2005, det måtte være et kvartpoeng, sier banksjefen.

- Folk er optimister i forhold til dagens økonomi, og det er heller ingen forventning til at økonomien er på vei nedover. Er det riktig vurdert?

- Jeg tror det. Det er ingenting ved økonomien som skulle tilsi at nedgangen er nær forestående. Hvis vi ser på bankenes situasjon, så er den svært god. 2004 ble et godt bankår, med en egenkapitalavkastning på 15 prosent. 2005 ser ut til å bli minst like godt, sier han.

- Men er toppen nådd når det gjelder forventninger?

- Jeg tror nok toppen er nesten nådd. 2004 ble enda bedre enn man skulle trodd. Hva kan skape en enda større optimisme? Det er vanskelig å se at det skulle kunne gå enda lenger oppover, er Hyttnes’ vurdering.

- Skjær i sjøen?

- Nei, det er det vanskelig å se på kort sikt.

EU-LUKSUS

Indikatoren sammenlikner også norsk optimisme med den gjennomsnittlige økonomiske optimismen i EU-landene. Etter noen glitrende velstandsår gjennom store deler av 90-tallet, der vår optimisme lå skyhøyt over EU-borgernes, var vi i 1998 plutselig nede på EU-nivå. Etter det har optimismen økt i forhold til EU, og siden 2003 har vi dratt kraftig fra. Mens optimismen i EU-landene har en svært beskjeden vekst, har den gått til himmels her til lands.

Hyttnes mener det til dels kan forklares med at norsk økonomi ikke er i fase med EU-økonomien. Grunnleggende forhold virker motsatt, som at Norge er en stor eksportør av olje og gass, mens EU er storimportør. Med dagens høye energipriser virker det gunstig for den norske økonomien, motsatt for EU-landene.

Disse kan gni seg i hendene
Aldri har så mange sagt at dette er rette tidspunkt for å foreta større innkjøp til hjemmet. Disse kan gni seg i hendene:

• Bilforhandlere
  
• Byggevareforhandlere
  
• Møbelforhandlere
  
• Forhandlere av baderomsutstyr
  
• Forhandlere av kjøkkenutstyr
  
• Forhandlere av hvite- og brunevarer
  
• Interiørarkitekter og rådgivere for design av hjemmet
  
• Malere, snekkere, tømrere og tapetsere.