Ti år etter USA

Andelen norske selskaper uten kvinner i styret, er på vei ned. Fra i fjor til i år er antallet norske styrerom som er frie for kvinnelig innslag redusert med 10 prosent. I år finnes det 38 prosent kvinnefrie styrerom blant Norges 250 største selskap. I fjor viste tellingen at nesten halvparten av styrene ikke hadde noen kvinner (48 prosent). Til sammenligning er det kun 13 prosent kvinnefrie styrer blant Fortune 500 selskapene i USA. Det viser ferske tall som legges frem på konferansen Ledelse Likestilling Mangfold. Undersøkelsen omfatter også statlige og utenlandske selskap i Norge.

GOD DOKUMENTASJON

Økonomisk Rapports egen styreundersøkelse i 2002, som har kartlagt styrerommene i samtlige aksjeselskap som er notert på Oslo Børs (197 stykker), viser at hele syv av ti børsselskaper har kvinneløse styrer. I disse selskapene legger ikke kvinnene beslag på mer enn 7,5 prosent av styreposisjonene.

Denne uka presenteres resultatene fra kartleggingen av kvinner i styrer og ledelse i Norges 250 største selskaper. I fjor var første gang kvinneandelen i styrer og ledelse i norsk næringsliv ble rangert. I år kartlegges også representasjon av kvinnelige tillitsvalgte i styrene, og det legges frem en undersøkelse av strategier for økt mangfold i de 60 selskapene som hadde kvinner både i styrer og ledelse i fjor.

Rådet for Likestilling, Ledelse, Mangfold har plukket ut tre vinnerbedrifter som alle kan vise til ekstraordinær innsats for å fremme likestilling og mangfold i bedriften. En av vinnerbedriftene er oljeselskapet Phillips Petroleum Company Norway med norsk hovedkontor i Stavanger. Til sammen omtales fem selskaper som utmerker seg ved å satse på å få frem kvinner. Ingen av disse bedriftene har mindre enn 20 prosent kvinner i verken styret eller ledelsen. Disse bedriftene skiller seg ut fra de andre ved at de er gode til å dokumentere seg selv og sine målsettinger.

Rangeringen av norske bedrifter er gjort etter modell organisasjonen Catalysts årlige kåring av kvinnerepresentasjonen i toppledelse og styrer i USAs største selskaper - også kalt Fortune 500. Den norske rangeringen er foretatt under ledelse av samfunnsforsker Marit Hoel. Nærings- og handelsdepartementet sponser kåringen med 300.000 kroner.

BEDRIFTER I FREMGANG

Årets rangering viser at stadig flere selskaper kan vise til kvinner i både ledelse og styret. Før resultatene er helt klare sier Marit Hoel at hun ser en svak bevegelse i positiv retning.

Bedriftene inndeles i fem kategorier etter kvinneandel i lederposisjoner og i styret. I kategori en finnes bedriftene med mer enn én kvinne i styret og i ledelsen, i kategori to bedriftene med kun én kvinne i styret og ledelsen, i kategori tre bedriftene med én kvinne i ledergruppa, i kategori fire bedriftene med én kvinne i styret (kan være ansattes representant) og til slutt kategori fem der bedriftene uten kvinner i styret og ledelsen er samlet.

60 bedrifter plasserte seg i kategori en i fjor. I år er antallet økt, og den dårligste kategorien skrumpet inn. Aker RGI er et av selskapene som har dumpet en kategori siden i fjor. Den ene kvinnen de hadde i ledergruppa er forsvunnet ut.

Marit Hoel sier at enkelte bedrifter som har dårlig med kvinnerepresentasjon i ledelsen og i styret, har lagt med et brev for å forklare situasjonen.

- Enkelte selskaper har jo begynt å få en mistanke om at det er noe de går glipp av ved å utelukke kvinner, sier Hoel.

De internasjonale selskapene i Norge er bedre enn både statlige og private, norske selskaper til å dokumentere hvilke virkemidler de har benyttet for å rekruttere flere kvinner til toppledelse, styret og til selskapet generelt.

UT I SKANDINAVIA

I USA og Canada har den uavhengige organisasjonen Catalyst rangert landenes 500 største selskaper (Fortune 500) i nærmere 10 år. Også Storbritannia har årlige kåringer. Neste år blir første år Catalyst skal rangere selskap i Australia og på New Zealand. Amerikaneren Sheila Wellington er initiativkvinnen, og Catalyst på Wall Street er nå blitt en medlemsorganisasjon for Fortune 500 med 100 medarbeidere og forskere.

Rådet for Likestilling, Ledelse, Mangfold er i ferd med å få et formalisert samarbeid med den amerikanske organisasjonen, og Marit Hoel ser på sikt for seg et samarbeid med flere skandinaviske land. Hun ønsker å spre kåringen. I Storbritannia er det knyttet kontakt med School of Management som arrangerer kåringen i dette landet. Foreløpig er det ikke klart hvilke andre land som kan være aktuelle som samarbeidspartnere.

10 ÅR ETTER USA

Mens USAs største selskaper har jobbet målbevisst for å få opp kvinneandelen i styrerommene de siste ti årene, har utviklingen nesten stått på stedet hvil i Norge.

- Mens amerikanske toppselskaper aktivt har rekruttert kvinner for å vinne i

konkurransen, har oljeøkonomien ført til at norske selskaper har stagnert. Konkurransen og kompetansesituasjonen er ikke satt på spissen i Norge, fordi vi har så sterk oljeøkonomi. Utenlandske selskaper i Norge har lenger hatt større fokus på inntjening og lønnsomhet, og det har gitt resultater, sier Marit Hoel.

Kvinneandelen i norske bedriftsstyrer ligger mer enn ti år bak store amerikanske selskaper, viser tall fra USA. I de multinasjonale selskapene er kampen om kvinnene knallhard business. USA har nesten dobbelt så høy kvinneandel i bedriftsstyrene som norsk næringsliv. Den samme tendensen ser man også på ledernivå.

Hoel mener næringsminister Ansgar Gabrielsens trussel om tvang og lovregulering for å få inn flere kvinner, er på sin plass.

- I USA er det ingen offentlige kvoteringsregler, men de fleste internasjonale selskaper har en form for intern «tvang» gjennom målstyring. For at utviklingen skal skyte fart i Norge, må vi sette oss konkrete mål for å få opp mangfoldet i ledelsen i løpet av veldig få år, sier Hoel.

I USA er tendensen at man i bransjer med stor konkurranse har begynt å profilere kvinnelige ledere. Data- og bilbransjen er to gode eksempler. General Motors har en tredjedel kvinnelige ledere.

- Amerikanske undersøkelser viser at kvinner klatrer raskere til topps i ledelsen og i styrene hos selskaper som legger langsiktige strategier. De styrene med størst innslag av mangfold, blir vinnerne, sier Hoel.

Hoel sier at de norske selskapene som tradisjonelt har hatt fokus på rekruttering av kvinner, har gjort det ut fra samfunnsmessige, ikke ut fra forretningsmessige årsaker.

Tre til topps i fjor

Norsk Tipping, Norske Shell og Telenor Mobil mottok i fjor en utmerkelse for å gjøre særskilt bruk av kvinners kompetanse i styre og toppledelse. I 2001 ble 240 bedrifter med over 250 ansatte rangert i kåringen. NRK og Storebrand fikk hederlig omtale.

Fjorårets rangering viste at nesten halvparten av bedriftene har enten en toppledelse, eller et styre, eller begge deler, som er kvinnefritt. Blant verstingene i 2001 fant vi Kværner og Orkla.

Hovedråd

I Likestilling, Ledelse, Mangfolds hovedråd sitter i tillegg til Marit Hoel også høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner, administrerende direktør i Telenor Mobil Ingvild Myhre, administrerende direktør i Norsk Tipping AS Reidar Nordby Jr., styreleder ved Oslo Børs Harald Norvik, generaldirektør i Norsk Hydro Eivind Reiten og avdelingsdirektør i SND Aud Sanner.

Fakta:

I USA har kvinner 12,4 prosent av styreplassene i Fortune 500 selskapene. Det tilsvarende tallet i Norge var 7,5 prosent. 87 prosent av Fortune 500 selskapene har minst ett kvinnelig styremedlem. 30 selskaper har 25 prosent eller flere kvinnelige styremedlemmer.