Tema IT-strategi: Hydro utnytter stordrift

Hydro er et av Norges største børsnoterte selskaper, med 48.000 ansatte og en årsomsetning på vel 170 milliarder kroner. Virksomheten er tredelt, mellom olje/energi- aluminium og gjødselsproduksjon. Over halvparten av de ansatte arbeider utenfor landets grenser.

Selskapet har i løpet av de siste årene vært gjennom store endringer, både når det gjelder fusjoner og fisjoner. Nylig valgte det å ta landbruksvirksomheten, Hydro Agri, på børs og avdelingen går dermed ut av det ordinære Hydro-systemet. Samtidig ble den store tyske metallbedriften VAW kjøpt opp og lagt inn i Hydro-organisasjonen.

- Når vi legger opp en IT-strategi må den både ta hensyn til størrelsen på selskapet og det at konsernet hele tiden forandrer seg. Vi må utnytte alle fordeler vi kan få ved vår størrelse, samtidig må vi ikke lage løsninger som gjør det vanskelig å inkorporere andre virksomheter eller avdelinger, sier IT-direktør i Hydro, Geir Tuft.

Når Hydro skal kjøpe datamaskiner til de ansatte, bestiller de likt utstyr der dette er mulig. Tanken er å utnytte fordelene ved størrelsen mest mulig. I øyeblikket har selskapet en rammeavtale med Dell om maskininnkjøp. 25.000 datamaskiner skal byttes ut i gjennomsnitt hvert tredje år. Hydro ser også på muligheten til felles bruk av servere og annet som kan brukes på tvers av avdelingene.

- Vi er hele tiden bevisste på hva som kan gjøres i fellesskap og hva som krever spesielt utstyr eller datatjenester, sier han. Hydro har en egen IT-stab, IT-enheten Hydro IS-Partner med ca. 800 årsverk, samtidig som de enkelte enhetene har sine IT-grupper.

Med den enorme størrelsen blir også IT-budsjettene store. Årlig brukes opp mot tre milliarder kroner på IT-innkjøp, drift og prosjekter. Kostnadene har imidlertid stått stille og på mange områder blitt betydelig redusert i flere år, samtidig som selskapet og antallet ansatte har økt kraftig.

STOR DISTANSE

- I mange år var det, som i de fleste selskaper, en stor distanse mellom Hydros IT-avdeling og resten av selskapet. IT-folkenes syn var at de hele tiden måtte ha mer penger for å utvikle datautstyret og kjøpe inn siste nytt, mens resten av forretningen opplevde at det ble brukt mye penger uten egentlig å få så mye igjen.

På slutten av 90-tallet snudde det. IT-budsjettet var da så stort at det raget i hele Hydros regnskap. - Vi var nødt til å ta noen grep for å snu utviklingen. Blant annet fikk vi inn nye folk i de ulike forretningsområdene, samtidig som vi styrket og profesjonaliserte IT-selskapet vårt. Dette betydde en bedre total forståelse av hva de enkelte enhetene hadde behov for av datatjenester. Utgangspunktet må jo være selskapets behov, ikke IT-avdelingens, sier Tuft.

I tillegg kom det klare direktiver om innsparingsmål. Alle forslag til datainnkjøp ble sjekket ut før de ble gjennomført, blant annet at de forskjellige programmene kunne brukes mot andre avdelinger, at systemene hang best mulig sammen.

Kostnadene har over en tre til fire årsperiode gått ned med inntil 600 millioner kroner årlig i perioder der selskapet ellers vokste.

- Dette var en langsiktig strategi. For å kunne møte utviklingen måtte vi få ned kostnadene. De siste årene har vært preget av veldige endringer. Vi har gjort store oppkjøp og solgt virksomheter, og vi har dermed blitt avhengig av en stor fleksibilitet i IT-systemene våre, sier han.

SIKKERHETSNIVÅET HØYT

Med et økende antall ansatte, og med 400 kontorer spredt rundt i et sekstitalls land, øker sårbarheten i datasystemene. - Våre datasystemer inneholder enorme mengder viktig informasjon, som ikke må komme på avveier. Så vel olje og energi som aluminium har informasjon av svært stor verdi. Dermed bruker vi store ressurser på sikkerhet, sier Tuft.

Hydro har egne folk som er ansvarlig for å håndtere sikkerheten. I tillegg drives det et aktivt holdningsskapende sikkerhetsarbeid blant de ansatte, i forhold til ikke å åpne post som kan inneholde virus, vise forsiktighet overfor ukjente avsendere osv.

Hydro har til nå ikke outsourcet deler av IT-tjenestene til lavkostland i Asia.

- Er dere fornøyd slik systemene virker?

- Vi er fornøyd med det vi har fått til, men det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Jeg tror fortsatt det er potensiale til en enda mer effektiv drift. I tillegg er vi klar over at konsernet hele tiden endrer seg, og at vi må tilpasse oss dem, sier han.