Svarte-Per alle sammen

Analytikerne anbefalte elendige aksjer, investerings-banker påvirket analytikerne, revisorer signerte sprøyt, børskommisjonen var slapp, kredittbyråer feilvurderte, Enrons ledelse løy.

Innen oppgjøret etter Enron-konkursen er over, vil USA ha et nytt finansielt regelverk og de fleste fremtidige konkursbedrag blir tatt ved roten. Men ikke alle. I Enrons undergang er bare størrelsen unik.

Enron har allerede påvirket språket. George W. Bush enroniserer folketrygden. Analyser drypper av enroni, analytikere lider av enronitt og selskaper er enroniske. Etter Enron er USAs finansliv under mikroskopet som aldri før og det har skapt en alvorlig troverdighetskrise.

INGEN TILLIT

En meningsmåling foretatt av bladet Business Week viser at 81 prosent av USAs investorer - det er 100 millioner av dem - ikke har tro på dem som idag driver børsnoterte selskaper. 68 prosent tror ikke vanlige investorer får riktig behandling i aksjemarkedet og flertallet tviler på at det i det hele tatt finnes noen trygg havn for småfolk i aksjemarkedet. Det er skremmende tall som forklarer hvorfor sparekonti og gull igjen er aktuelle plasseringer for småinvestorer.

Troverdighetssvikten påvirker også den offentlige sektor. Den amerikanske børskommisjonen (SEC) gjennomgår nå regnskapene til de 100 største børsnoterte selskapene og skal etterhvert se på de 500 største.

Listen over selskaper som er kommet i søkelyset på grunn av regnskapsføringen er tankevekkende: General Electric, IBM, Computer Associates, Cisco Systems, Tyco, J.P. Morgan Chase, PNC Fiancial, Suntrust Bank, VeriSign, Krispy Creme og store deler av den amerikanske telesektoren, anført av Global Crossing som gikk overende vel en måned etter Enron - og ble historiens fjerde største konkurs.

Sterkt politisk press og høringer om Enron i 14 forskjellige komiteer i Kongressen vil vare i månedsvis og vil etterhvert også omfatte Global Crossing og andre selskaper, kanskje hele sektorer.

Problemets kjerne er enkel: I konsernregnskaper er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig å følge lovens bokstav, forklarte en spesialist fra SEC forleden. Regelverket forutsetter at de som har ansvaret for regelmessighet har finansiell bakkekontakt, rimelig integritet og en viss forståelse av lovens ånd. Det skremmende ved Enron-affæren er at noe så selvinnlysende har slått helt feil.

ULOVLIG MOTIV

David Tweedie, formann i det nye utvalget International Accounting Standards Board, påpeker at det er behov for nye regler som tar for seg prinsipper i stedet for detaljerte forbud - som bare frister til jakt på smutthull, mener Tweedie. Både Enron og andre selskaper er skoleeksempler på at det gjerne lykkes.

Et viktig bidrag til Enrons fall var at store gjeldsposter ble skjult i komandittselskaper som angivelig var uavhengige. Metoden var ikke nødvendigvis ulovlig - før den ble brukt til å fremstille et rosenrødt bilde av et morkent luftslott. Det var altså motivet som var ulovlig, ikke nødvendigvis metoden, sier eksperter og tilføyer at fengsling av gjerningsmennene i Enron langtfra er noen selvfølge.

Heksejakten på nye syndere er i full gang. IBM har fått kritikk for en fusjon ifjor som ble bokført slik at det pynter på resultatet med 2-3 milliarder kroner. IBM hyler.

Tyco, hvis vekst hovedsakelig skriver seg fra oppkjøp, brukte over 70 milliarder kroner på oppkjøp som ikke ble rapportert til aksjemarkedet. Selskapets fremstilling av cashflow - differensen mellom kontanter inn og kontanter ut - kritiseres også. Tyco hyler.

Global Crossing og andre storspillere i telesektoren får spesielt hard kritikk. Mange av dem trodde tydeligvis at veien til suksess lå i fiberoptikk og opprettet så mye at hele Amerika måtte skravle på telefonen på heltid for å utnytte kapasiteten. Ingen har hittil tjent fem øre på fiberoptikk-feberen, men Global Crossing oppdaget en snarvei.

Global og andre teleselskaper solgte hverandre fiberoptisk kapasitet gjennom gjensidige lease-avtaler. Global tok inntekten fra hele avtalen i én sleng, mens kostnadene ble spredd over avtalens varighet. I andre tilfelle ble den ene siden av byttehandelen regnskapsført som omsetning, mens den andre ble til kapitalinvestering som kunne skrives ned over lease-avtalens levetid på opptil 20 år.

PYRAMIDESPILL

Det er egentlig bare en ny form for pyramidespill. Det er frykt for at flere krumspring av denne typen vil bli avslørt og ikke bare i telesektoren. Praksisen kalles «round-tripping» eller «swaps». I likhet med Kenneth Lay, Andrew Fastow og andre toppledere i Enron, er Global Crossing-gründer og forhenværende toppsjef Gary Winnick under etterforskning for sine disposisjoner.

Winnick hadde ingen erfaring i telekommunikasjon da han etablerte Global Crossing i 1997. Men han kunne visse typer finans, med erfaring fra blant annet skandalebanken Drexel Burnham Lambert og Michael Milken, som måtte i fengsel i noen år etter å ha betalt nesten to milliarder kroner i mulkt for innside-handel og bedrageri.

Verditapet i forbindelse med Globals konkurs anslås til cirka 450 milliarder kroner, men ikke alt forsvant. Winnick berget en personlig profitt på 6,5 milliarder kroner ved å selge aksjer til gunstig kurs kort tid før konkursen.

Noen av pengene brukte han til å kjøpe seg inn i investeringsgruppen K1 i Hong Kong, som nå prøver å kjøpe Globals aktiva fra boet for en brøkdel av bokverdien. Han sikret seg også en praktvilla i Hollywood til 580 millioner kroner - som nå renoveres for 135 millioner kroner til.

REVISJONIST

Både Enron og Global Crossing brukte engang så ærverdige Arthur Andersen som revisor. Men Andersen var mer revisjonist enn revisor, i tidenes kanskje mest liberale omgang med etablerte regnskapsprinsipper. Det har kostet selskapet dyrt. Siden Enron gikk til skifteretten har Andersen mistet godt over 30 kunder, inkludert farmasigiganten Merck og flyselskapet Delta, og kjemper nå for livet.

Andersen mener å ha blitt ført bak lyset av Enron, men var mistenkelig målbevisst om hva som burde makuleres da anklagene først begynte å komme. Det er heller ikke første gang Andersen er i heisen. Selskapet har nettopp inngått et forlik på to milliarder kroner i forbindelse med et kirkelig pyramidespill i Arizona, hvor Andersen også var revisor. Men det blir småpenger mot de kravene som kommer inn etter Enron og Global Crossing.

Andersen var også revisor for Waste Management og Sunbeam. Begge måtte utarbeide nye finansrapporter på grunn av fusk og det kostet aksjonærene dyrt. Andersen måtte ut med nesten en milliard kroner til aksjonærene i Sunbeam.

OPTIMISTER TIL SALGS

For aksjeanalytikerne i Wall Street er Enron og Global Crossing blitt kronen på et tvilsomt verk. Uken før Enron gikk under ble aksjen anbefalt av 11 av de 16 analytikerne som fulgte den. De var ikke særlig flinkere med Global Crossing. Disse fadesene, bare to år etter at teknologiboblen brast, har satt Wall Street i et dårlig lys og skandaler fra internett-hysteriet og «den nye økonomien» hentes fram igjen.

Nedturen i markedet i etterkant av boblen antas å ha kostet amerikanske investorer cirka 45 tusen milliarder norske kroner, vel over en tredjedel av hele aksjemarkedets verdi, eller cirka 160 tusen kroner pr. innbygger.

Oppgangen berodde på mye fantasifull analyse og fortolkning. Analytikere klarte å overbevise både småinvestorer, fondssjefer, kanskje til og med seg selv, om at cashflow ikke var et brukbart mål av verdier i et selskap i den nye økonomien. «Bruker-metrikk,» «engasjerte shoppere,» «fremtidig monetarisering av en sterk nisjeposisjon» og lignende var eksempler på den kaudervelsken som lurte milliarder fra investorer.

SKREKKEKSEMPLER

Stjerne-evangelister som Henry Blodget og Mary Meeker, dot.com-analytikere hos henholdsvis Merrill Lynch og Morgan Stanley, tjente hundrevis av millioner kroner på boblen før både den og troverdigheten sprakk for to år siden. De er nå bare aktuelle som skrekkeksempler og sammenligningsgrunnlag for yrkesgruppens medvirkning i Enron og Global Crossing. Et knippe ledende analytikere ble innkalt til Kongressen for å forklare Enron - og la sporenstreks skylden på revisorne.

Det er én anaytiker som vies spesiell oppmerksomhet. Jack Grubman, tele-analytiker i Citigroups Salomon Smith Barney, nevnes som et skoleeksempel på interessekonflikt og slett analyse. Han ga mange svake teleselskaper meget god karakter - til stor glede for selskapene, som ilte til Citigroup med sine emisjoner. Siden 1997 har Citigroup tjent mer på tele-fusjoner enn noen annen bank i Wall Street, med stor hjelp fra Grubman.

Dette har også gjort Grubman styrtrik, med godtgjørelse som nærmet seg en kvart milliard kroner i året. I prinsippet skal det være en brannmur mellom analyse og investerings-bank, men de fleste analytikere i Wall Street lønnes etter hvor mange og lukrative oppdrag de bringer husets investerings-bank.

Grubman står i en klasse for seg selv blant analytikere med interessekonflikter. Han er blitt et symbol på hva som er galt med analytikerrollen idag. Men Grubmans anbefalinger har ikke vært bra for kundene det siste året. 15. mars ifjor anbefalte han aksjer i teleselskapene Qwest, WorldCom, XO Communications, Winstar Communications, McLeod USA og naturligvis Global Crossing. Ved siste månedsskifte hadde aksjene gjennomsnittlig falt med 86 prosent. Grubman har ikke engang fått sparken. Han har unik kunnskap om sektoren, sier Salomon.

SAMME GAMLE

Nye regler er allerede på vei, investorer er mer konservative og Ken Lay ble avbildet på forsiden av næringsbladet Business 2.0 med Pinocchio-nese.

Men de gamle guttene i Wall Street tror ikke oppstyret vil ta knekken på spilloppene i finansmarkedet, for de har pågått siden den første aksjen ble solgt under morbærfikentreet, over gaten for det som i dag er New York Stock Exchange, på midten av 1700-tallet. Og det er intet nytt under solen.

I kjølvannet av Enron hentes de gamle historiene frem nok en gang: Tony de Angelis lurte American Express til å finansiere salatolje på tank, men helte bare noen liter olje på toppen av sjøvannet i tankene – og halverte AmEx’ markedsverdi da det sprakk. Charlie Ponzie var geniet bak pyramidespillet som fremdeles bærer hans navn.

Og Rockefeller, Vanderbilt, Morgan, Carnegie og Gould? Kjeltringer til en mann, men den gangen lå det en viss ære i å være aksjesvindler for det var deres oppfinnsomhet som bygde landet, heter det.

Dagens situasjon bekrefter bare en evig regel, sier en gammel megler: Store og mystiske krefter griper inn når en dåre skal skilles fra hans penger.