Superpapiret lokker nordmenn
Anoto Group var en lysende stjerne på Stockholm-børsen for noen år siden, men sluknet fordi teknologien ikke ga inntekter. Kursen sank fra 140 til 12 kroner.
Nå er aksjen oppdaget av norske investorer etter at enkelte analytikere i det stille har anbefalt den. En rekke bjellesauer fra det norske finansmiljøet er inne. Nordmenn eier 15 prosent av selskapet. Anoto har inngått partnerskap med rundt 50 ledende produsenter innenfor mobiltelefoni, telekommunikasjon, papir- og pennindustri.
Gründer og styreleder Christer Fåhraeus forteller at selskapet tidligere drev utviklingsarbeid helt frem til sluttprodukt. Nå konsentrerer det seg om grunnteknologien, og som partnerne bygger inn i sine produkter. Kostnadene er derfor kuttet kraftig. Økonomidirektør Peter Liss poengterer at selskapet ikke behøver å bli stort for at «businessen» skal vokse siden inntektene er lisenspenger fra kundene, og mesteparten av dem går rett inn på bunnlinjen.
SUPERPAPIRET
Odin Norden er største norske investor med en andel på 5,9. Investeringssjef Ragnhild Wiborg sier at fondet har investert i Anoto fordi selskapet har en teknologi som er unik i verden.
- Jeg bruker papiret deres selv, sier Wiborg.
Hun ser en rekke anvendelsesmuligheter for teknologien. En annen aktør i finansmarkedet sier entusiastisk:
- Tenk deg at dere gir ut Økonomisk Rapport i dette papiret, og så kan leserne bare prikke på en annonse, og vips, så har han gjort en bestilling.
Det unike er et mønster som kan trykkes på stort sett alle slags papirtyper. Du må skrive på papiret med en spesialpenn med et innebygget mikrokamera som holder rede på hvor i mønsteret pennen befinner seg. Du kan sende det du skriver til hvilken som helst PC eller til mobiltelefoner. Du velger selv om teksten skal bevares som din håndskrift eller bli transformert til trykte bokstaver. Disse løsningene henvender seg til forbrukermarkedet. Produsenten av pennene betaler Anoto mellom 8 og 15 dollar for hver penn som selges.
BEDRIFTSMARKEDET
Fåhraeus sier at noen analytikere tror på forbrukersegmentet, mens andre legger vekt på produkter for bedriftsmarkedet der mønstre bygges inn i skjemaer. Når en lege noterer en medisinsk diagnose eller en håndverker gjør seg notater når han er ute på en anbudsrunde, skal formularet forflyttes, skrives inn/skannes, valideres osv. før datene endelig er inne virksomhetens database. Med Anotos teknologi skriver man som før på et skjema, men trykker bare på et avmerket sted på papiret for å få dataene sendt og lagret elektronisk.
- Dette sparer bedriftene for penger. Jeg tror det faktum at brukerne tjener på å benytte systemet vil være det beste salgsargumentet, sier Fåhraeus
I Frankrike prøver 1000 leger ut teknologien på reseptblokker. HP (Hewlett Packard) sa i sin pressemelding etter inngåelse av samarbeidsavtale med Anoto i slutten av november at de regner med at det i USA vil anvendes 100 milliarder skjemaer i 2004. Anoto skal ifølge avtalen få 25 - 30 cent for hvert formular som produseres. Det årlige totalmarkedet i USA er med andre ord på 25 - 30 milliarder dollar. Klarer selskapet bare én prosent av dette, gir det 25 - 30 millioner kroner på bunnlinjen.
Mulighetene er uendelige. Fåhraeus tror at teknolgien kommer i lære- og språkbøker om et par år. Da kan man få lyd ved å trykke på bestemte punkter i bøkene.
Selskapet går med underskudd, men ledelsen regner med overskudd i 2005.
