Superoptimismen dempet

Det viser tall fra Økonomisk Rapports Forventningsindikator. Den vedvarende oppgangen i folks tro på økonomien har snudd, selv om det ikke på noen måte er snakk om noen krasjlanding. Fortsatt er forventningene til landets økonomi høyere enn ved tilsvarende periode i fjor, selv om forventningene til egen økonomi fremover var høyere i fjor vår enn nå.

Forrige måling, som ble foretatt i februar, viste rekordhøye tall når det gjaldt opplevelsen av egen økonomi. I løpet av de 13 årene Forventningsindikatoren har vært laget har vi ikke hatt en liknende oppfatning av privatøkonomien vår. Sånn sett måtte det kanskje en gang stanse, intet tre vokser inn i himmelen.

Økonomisk Rapports Forventningsindikator lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler; vurdering av egen økonomi i forhold til i fjor og hva man tror om neste års økonomi, vurdering av landets økonomi i forhold til i fjor og neste år, pluss et spørsmål om man tror det generelt er et godt eller dårlig tidspunkt for befolkningen å kjøpe større husholdningsartikler. I tillegg spørres det om hva man vil bruke penger på dersom man får penger til overs.

RENTEFOKUS

- Det er ikke overraskende at vi får en liten dipp. Fokuseringen på en liten renteoppgang til sommeren legger naturlig nok en liten demper på optimismen. Samtidig er folks forventning til egen og landets økonomi fremover fortsatt svært høy. Det er ingen tegn på at det private forbruket er på vei nedover, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes.

Han viser til at mange har store boliglån og at ethvert varsel om en kommende renteøkning vil føles truende. Sparebankforeningen regner også med at renten blir satt opp, men ikke vesentlig.

- Det blir trolig ikke snakk om mer enn et kvart poeng, det vil ikke gi de store utslagene for folks økonomi. En renteøkning er dessuten forhold bankene har tatt høyde for når de låner ut penger. Den vil ikke skape dramatikk, sier han.

Tallene viser at folk vil bruke noe mer av pengene sine på sparing. Samtidig er det ingen tilsvarende tall for at den private opplåningen reduseres. Flere enn ved forrige måling vil bruke penger på å kjøpe bil og båt. Fortsatt mener mange det er et godt tidspunkt for kjøp av større husholdningsartikler, selv om optimismen i forhold til innkjøpene var enda større ved forrige måling.

Den lille avdempingen i optimisme er størst blant de aller eldste og de aller yngste. Med hensyn til inntekt eller adresse, slår tallene ikke noe spesielt ut.

Dobbelt så mange som ved forrige måling vil bruke penger til gode formål. Det er imidlertid snakk om beskjedne tall. Mens 32,5 prosent vil bruke pengene ved en bedret økonomi til å reise mer, vil 1,5 prosent bruke dem til gode formål.

FORTSATT BLÅ HIMMEL

2004 var et økonomisk knallår, og den økonomiske veksten har fortsatt inn i 2005. Nye kvartalstall fra de børsnoterte selskapene viser fortsatt store overskudd. Oljeprisen holder seg høy. Bankenes situasjon er svært god, 2004 ga en egenkapitalavkastning på 15 prosent. Utflagging av bedrifter og arbeidsplasser fortsetter, samtidig som arbeidsledigheten ikke har sunket i takt med veksten.

- Ser du ingen skjær i sjøen for norsk økonomi?

- Nei, det er god vekst i økonomien, samtidig som den ikke har tatt av så mye at noe må gjøres for å dempe den. Det samme er tilfelle med det private forbruket. Det er høyt, men har ikke tatt av fullstendig. Lønnsveksten er moderat, og renteøkningen vil ikke bli så stor at den vil påvirke kronekursen i særlig grad, tror vi. Utfordringen for Norge er å øke den fastlandsbaserte verdiskapningen, men det er ikke noe nytt problem, sier han.

- Så det er ikke snakk om at kjøpefesten er over?

- På ingen måte. Norsk økonomi går så det suser, og folk har reelt sett veldig god råd. Da må de vel få lov til å bruke pengene, sier Hyttnes.

- Den internasjonale økonomien er usikker. Vil det få noe utslag for Norge?

- Som råvareleverandør tjener vi grovt på oljesalg. Bekymringen er at de høye oljeprisene vil dempe veksten internasjonalt. Vi ser at land som Tyskland sliter. Likevel har jeg ingen tro på at det vil få de store utslagene, sier han.

AVDRAMATISERER

Heller ikke sjefsøkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken har noen tro på et stort rentehopp fra Norges Bank til sommeren eller noen brems i den norske økonomien.

- Vi var de første som påpekte at Norges Bank vil foreta en renteheving, sier han. Heller ikke Mork tror det blir snakk om mer enn et kvart poeng, noe han beskriver som en normalisering av rentenivået. En renteheving vil ikke gi noe særlig utslag på kronekursen og dermed ikke innebære noen trussel for den eksportrettede industrien.

- Eksportindustrien har i øyeblikket veldig gode priser og vil klare seg bra, sier han.

Mork betegner den norske økonomien som svært solid. Han viser til at de høye oljeprisene og de enorme oljeinntektene virker som en veldig stimulering på økonomien. Selv om den internasjonale økonomien skulle bremse opp, vil Norge nyte godt av det store behovet for olje.

KINA BESTEMMER

Billige kinesiske varer har på kort tid solgt seg inn på et verdensmarked, noe den europeiske så vel som den amerikanske industrien til fulle har fått føle effekten av. Det spekuleres stadig i om Kina vil gi etter for amerikansk press om å revaluere den kinesiske valutaen for å dempe importen til det amerikanske innenlandsmarkedet.

- Den asiatiske veksten får stadig mer å si for den internasjonale økonomien. Jeg har likevel ingen tro på at Kina vil gi etter for press fra USA om å revaluere juanen, sier Mork. Han mener utviklingen av den kinesiske valutaen er veldig overdramatisert, og at det kineserne er opptatt av er en liberalisering og profesjonalisering av selve bankstrukturen.

- Hva med den amerikanske økonomien?

- Så lenge resten av verden er villig til å finansiere overforbruket deres, så går det bra. Men det er klart at den er sårbar, sier han. Ikke minst kan en sviktende amerikansk økonomi få utslag på etterspørselen etter olje. Mork tror uansett ikke det vil bli snakk om noen stor krise, og at det mest handler om frykt.

- Er det noen grunn til bekymring for Norges del?

- Vel, vi har noen ekstreme boligpriser og et hyttemarked som er så hett at jeg undrer meg over hvor langt det kan gå før det skjer noe, sier han. Mork er imidlertid langt mer bekymret over det kommende valget enn mulige konsekvenser av en renteøkning eller andre økonomiske forhold.

POLITISK FARE

- Jeg er ikke redd for den økonomiske utviklingen i landet, det er den politiske som bekymrer meg. Et rød-grønt alternativ vil føre til mer økonomisk styring, økt offentlig forbruk, høyere skatter og dermed mindre gunstige forhold for næringslivet. For øvrig er det ikke så mye bedre om den sittende regjeringen blir gjenvalgt. Den har ikke gjort noe for å få ned skatter og avgifter for næringslivet, sier sjefsøkonomen.