Superoptimismen borte
Selv om mange av oss vasser i penger, bruker vi dem ikke like flittig lenge.
Det viser tall fra Økonomisk Rapports forventningsbarometer, som måles fire ganger i året.
Til tross for fire års sammenhengende opptur i norsk økonomi, daler folks forventninger til egen og landets økonomi. På ett år har forventningene gått gradvis nedover og ligger nå på nivået for fem år siden. Forventningene er fortsatt høye, men langt fra rekordstore.
Når det gjelder oppfatningen av landets økonomi, viser ikke tallene noe markant fall. Ved forrige måling var forventningene til landets økonomi fremover mer pessimistisk enn årene før. Det er de fortsatt. Opplevelsen av landets økonomi siste år holder seg derimot på et høyt nivå.
Det er særlig forventningene til egen økonomi som daler i forhold til forrige måling. De er fortsatt høye, men langt fra rekordnivåene. Det er et markant fall når det gjelder oppfatningen av om dette er tiden for å gjøre større innkjøp.
Nei til bilkjøp. Det har ikke vært mindre interesse for å kjøpe bil siden forventningsindikatoren ble etablert i 1992, og vi må åtte år tilbake før vi ville bruke mindre penger på oppussing. Viljen til å betale ned lån er større enn ved forrige måling, og vi må ti år tilbake før viljen til å spare har vært like stor.
- Det er bare sunt at folk begynner å spare og at det voldsomme forbruket bremses noe. Økonomien har gått på høygir, det som skjer nå ser vi som en fornuftig tilpasning, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes.
Økonomisk Rapports forventningsbarometer lages i samarbeid med Sparebankforeningen og TNS Gallup. Den består av fem deler, vurdering av egen og landets økonomi i forhold til i fjor og kommende år, pluss et spørsmål om det er et godt tidspunkt for å gjøre større innkjøp.
De dalende forventningene gir seg utslag i alle aldersgrupper, begge kjønn og i alle lønnsgrupper. Lavest er de blant kvinner, eldre og de som bor lengst nord i landet. Det er de med lønn fra 500.000 kroner og oppover som står for den største endringen i negativ forstand.
Rekordmye penger. Aldri tidligere har vi hatt mer penger mellom hendene. Folks disponible realinntekt økte i fjor med 5,5 prosent, først og fremst som følge av en formidabel lønnsvekst på 8,9 prosent, ifølge tall fra SSB. Årets lønnsoppgjør ligger også an til å bli bra sett med lønnstakernes øyne, med en forventet vekst på rundt seks prosent. Til tross for en prisvekst på ca. 3,5 prosent, vil mao. realinntekten øke ytterligere.
- De fleste husholdningene har ingen grunn til å være pessimistiske. De opplever en stadig reallønnsvekst, og de har en stor trygghet ved at det nesten ikke er noe arbeidsledighet i landet. Dessuten ser de at landets økonomi står fjellstøtt, sier Hyttnes.
Renteeffekt. - Hvorfor daler forventningene da?
- Det er nok klart at rentehevingene vi har hatt de siste tre årene begynner å merkes. Folk merker vel også prisstigningen, først og fremst ved at bensinprisene og matprisene går oppover, sier Hyttnes.
Siden sommeren 2005 har styringsrenten til Norges Bank økt fra 1,75 prosent til 5,5 prosent gjennom en rekke mindre endringer. Hyttnes mener likevel vi er svært langt unna amerikanske tilstander, med krakk i låne - og boligmarkedet. Bankene har tatt høyde for en korreksjon med hensyn til rentenivået, og det meldes om minimalt med mislighold av huslån fra bankenes side.
Hyttnes ser heller ikke at det er noen mørke skyer i horisonten når det gjelder norsk økonomi fremover. Det er mangel på arbeidskraft som bremser en ytterligere vekst, oljeprisen er skyhøy og vil fortsette oppover mye mer enn det regjeringen har tatt høyde for i sine budsjetter.
Tall fra SSB viste at BNP gikk noe ned i løpet av første kvartal i år. Men det var ifølge Hyttnes så lite at det i hovedsak må tilskrives at påsken kom tidlig og førte til færre arbeidsdager i tidsperioden.
Tallene fra SSB viser at Fastlands-Norge økte med 0,2 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. I fjerde kvartal i fjor var veksten til sammenlikning 1,1 prosent.
Østen-effekten . Norge lever godt på den såkalte «Østen-effekten» og suget etter våre råvarer, et sug som høyst sannsynlig vil fortsette lenge. Selv om veksten i Østen ikke er like voldsom lenger, er den fortsatt stor.
For den eksportrettede industrien er den innenlandske prisveksten en utfordring, blant annet med en vedvarende høy kronekurs, mener Hyttnes. Men det er ingen tegn til at vi nærmer oss nivået fra noen år tilbake da en skyhøy kronekurs bidro til et ras i industriarbeidsplasser og en voldsom fart i utflaggingen.
Det viser tall fra Økonomisk Rapports forventningsbarometer, som måles fire ganger i året.
Til tross for fire års sammenhengende opptur i norsk økonomi, daler folks forventninger til egen og landets økonomi. På ett år har forventningene gått gradvis nedover og ligger nå på nivået for fem år siden. Forventningene er fortsatt høye, men langt fra rekordstore.
Saken fortsetter under annonsen
Når det gjelder oppfatningen av landets økonomi, viser ikke tallene noe markant fall. Ved forrige måling var forventningene til landets økonomi fremover mer pessimistisk enn årene før. Det er de fortsatt. Opplevelsen av landets økonomi siste år holder seg derimot på et høyt nivå.
Det er særlig forventningene til egen økonomi som daler i forhold til forrige måling. De er fortsatt høye, men langt fra rekordnivåene. Det er et markant fall når det gjelder oppfatningen av om dette er tiden for å gjøre større innkjøp.
Saken fortsetter under annonsen
Nei til bilkjøp. Det har ikke vært mindre interesse for å kjøpe bil siden forventningsindikatoren ble etablert i 1992, og vi må åtte år tilbake før vi ville bruke mindre penger på oppussing. Viljen til å betale ned lån er større enn ved forrige måling, og vi må ti år tilbake før viljen til å spare har vært like stor.
- Det er bare sunt at folk begynner å spare og at det voldsomme forbruket bremses noe. Økonomien har gått på høygir, det som skjer nå ser vi som en fornuftig tilpasning, sier administrerende direktør i Sparebankforeningen, Arne Hyttnes.
Saken fortsetter under annonsen
De dalende forventningene gir seg utslag i alle aldersgrupper, begge kjønn og i alle lønnsgrupper. Lavest er de blant kvinner, eldre og de som bor lengst nord i landet. Det er de med lønn fra 500.000 kroner og oppover som står for den største endringen i negativ forstand.
Rekordmye penger. Aldri tidligere har vi hatt mer penger mellom hendene. Folks disponible realinntekt økte i fjor med 5,5 prosent, først og fremst som følge av en formidabel lønnsvekst på 8,9 prosent, ifølge tall fra SSB. Årets lønnsoppgjør ligger også an til å bli bra sett med lønnstakernes øyne, med en forventet vekst på rundt seks prosent. Til tross for en prisvekst på ca. 3,5 prosent, vil mao. realinntekten øke ytterligere.
Saken fortsetter under annonsen
- De fleste husholdningene har ingen grunn til å være pessimistiske. De opplever en stadig reallønnsvekst, og de har en stor trygghet ved at det nesten ikke er noe arbeidsledighet i landet. Dessuten ser de at landets økonomi står fjellstøtt, sier Hyttnes.
Renteeffekt. - Hvorfor daler forventningene da?
Saken fortsetter under annonsen
Siden sommeren 2005 har styringsrenten til Norges Bank økt fra 1,75 prosent til 5,5 prosent gjennom en rekke mindre endringer. Hyttnes mener likevel vi er svært langt unna amerikanske tilstander, med krakk i låne - og boligmarkedet. Bankene har tatt høyde for en korreksjon med hensyn til rentenivået, og det meldes om minimalt med mislighold av huslån fra bankenes side.
Hyttnes ser heller ikke at det er noen mørke skyer i horisonten når det gjelder norsk økonomi fremover. Det er mangel på arbeidskraft som bremser en ytterligere vekst, oljeprisen er skyhøy og vil fortsette oppover mye mer enn det regjeringen har tatt høyde for i sine budsjetter.
Tall fra SSB viste at BNP gikk noe ned i løpet av første kvartal i år. Men det var ifølge Hyttnes så lite at det i hovedsak må tilskrives at påsken kom tidlig og førte til færre arbeidsdager i tidsperioden.
Tallene fra SSB viser at Fastlands-Norge økte med 0,2 prosent fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. I fjerde kvartal i fjor var veksten til sammenlikning 1,1 prosent.
Østen-effekten . Norge lever godt på den såkalte «Østen-effekten» og suget etter våre råvarer, et sug som høyst sannsynlig vil fortsette lenge. Selv om veksten i Østen ikke er like voldsom lenger, er den fortsatt stor.
For den eksportrettede industrien er den innenlandske prisveksten en utfordring, blant annet med en vedvarende høy kronekurs, mener Hyttnes. Men det er ingen tegn til at vi nærmer oss nivået fra noen år tilbake da en skyhøy kronekurs bidro til et ras i industriarbeidsplasser og en voldsom fart i utflaggingen.
