Subsidiespill rundt Hurtigruten

Nøkkelpersonen i spillet er Kjell Magne Bondevik. For det var som sentrumsregjeringens lovpriste statsminister han for få år siden lovet Hurtigruten, og dermed rederiene OVDS og TFDS, omkring en milliard kroner utbetalt i subsidier over fem år.

Og nå, som statsminister i «Samarbeidsregjeringen», skal han innfri dette. Men paradoksalt nok må han fortelle at han er usikker på hvilken nytte Hurtigruten gjør for kystsamfunnene. For i hele tre år skal Samferdselsdepartementet og en ekstern konsulent nå utrede offentlig kjøp av transporttjenester mellom Bergen og Kirkenes. I 1999 skulle Samferdselsdepartementet alene gjøre en tilsvarende utredning på om lag ett år.

SUBSIDIESTOPP
Bakgrunnen er naturligvis at EFTAs kontrollorgan ESA sist sommer sa definitivt stopp for hurtigrutesubsidier. Men ESA godtar at rederiene Ofotens og Vesteraalske Dampskipsselskap ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskipsselskap ASA (TFDS) fortsatt mottar til sammen 170 millioner 1999-kroner pr. år i subsidier som en overgangsordning mens konsulenten og Samferdselsdepartementet utreder hva som skal skje når subsidieringen opphører. I fire år.

Men hvis konsulenten gjør utredningsjobben på kortere tid, vil OVDS/TFDS neppe risikere å gå glipp av 200 millioner kroner i subsidier pr. innspart år. Det er kanskje mer sannsynlig at konsulenten får signal om å fakturere tiden fullt ut, slik at regjeringens avtale med OVDS/TFDS om utbetaling av subsidier ikke blir nedkortet. Det må vel bli en drømmejobb.

JULEGAVE
Denne merkverdige situasjonen har oppstått etter at regjeringen like før jul ble pålagt av EFTAs overvåkingsorgan ESA å avvikle subsidiene til Hurtigruten.

For syv måneder siden sa ESA definitivt nei til en avtale om nye fem år med hurtigrutesubsidier etter 2001. ESA forlangte åpne anbud for statens kjøp av transporttjenester, men satte samtidig døra på gløtt for en overgangsordning.

Like før jul godtok ESAs avtroppende president, nordmannen Knut Almestad, at den forkastede subsidieavtalen skal kunne gjelde som overgangsordning i inntil fire år fra 1. januar 2002. Denne julegaven sikret hurtigruterederiene OVDS og TFDS ca. 800 millioner kroner i subsidier over fire år.

Ifølge avtalen mellom staten og OVDS/TFDS skal de to rederiene (eventuelt fusjonert til ett selskap) motta til sammen 170 millioner 1999-kroner pr. år. For 2002 har regjeringen satt av 180 millioner kroner til Hurtigrute-subsidier.

HURTIGRUTEN LIVSVIKTIG
Inntil sist sommer argumenterte det norske Samferdselsdepartementet i flere brev til ESA, nærmest heftig og begeistret, for den angivelig livsviktige jobben som Hurtigruten gjør for næringsliv og bosetting langs norskekysten. Men da ESA ikke lot seg rokke til å godta subsidier til hurtigruterederiene, og åpnet for en overgangsordning, skiftet departementet taktikk.

Glemt er nå regjeringens begrunnelser for hvor livsviktig Hurtigruten er for bosetting og næringsliv på småstedene langs kysten. Glemt er regjeringens argumenter for at tilbudet absolutt ikke må stykkes opp, men opprettholdes som en helhetlig transportrute fra Bergen til Kirkenes.

Bør staten i det hele tatt betale for en slik tjeneste, eller bør sjøtransporten stykkes opp i kortere og kortere strekninger? Kanskje fylkeskommunene bør overta ansvaret? Tre år må man regne med til en konsulentutredning og politisk vurdering i etterkant, ifølge regjeringens brev av 11. desember 2001 til ESA.

Avtroppende president Knut Almestad i ESA har godkjent tidsrammen. Regjeringen har på forhånd diskutert problemkomplekset med representanter for OVDS og TFDS, og ifølge regjeringens brev til ESA har OVDS/TFDS sagt seg enige i at tre år må man regne med hvis arbeidet skal utføres på en forsvarlig måte.

Sannsynligvis vil det ta ytterligere ett år, mener regjeringen, inntil nye operatører er utvalgt og er klare til å utføre transporttjenesten. Dermed må en ny overgangsavtale med OVDS og TFDS opprettholdes i fire år.

SKULLE UTREDE
Departementet har i stor grad oversikt over grunnlagsdata etter arbeidet med stortingsmeldingen Nasjonal Transportplan som ble lagt frem i september 2000. Mye informasjon om kysttransport generelt har departementet allerede presentert for ESA. Fire omfangsrike brev om Hurtigrutens betydningsfulle virksomhet ble sendt i år 2000 og 2001. Men det er historie.

Samferdselsdepartementet var i en lignende situasjon sommeren 1999. Byråkratene forholdt seg da til stortingets forutsetning fra 1990 om at subsidieringen av Hurtigruten skulle opphøre fra 2001. Men hva skulle skje med kysttransporten etter 2001?

I et brev datert 30. juni 1999 til samtlige fylkeskommuner langs hurtigruteleia, ba departementet om «..generelle prioriteringer mellom supplerende statlig kjøp av transporttjenester fra hurtigruteselskapene og alternativ type statlige ressursbruk på transportsektoren i de berørte fylker». Dette materialet skulle danne grunnlag for en intern utredning om fremtidig statlig kjøp av transporttjenester, som skulle integreres i stortingsmeldingen Nasjonal Transportplan (NTP).

NTP ble lagt frem for stortinget 29. september 1999, 15 måneder etter departementets henvendelse til fylkeskommunene. Stortingsmeldingen var da mer enn seks måneder forsinket. Departementets egen utredning og politiske vurdering om sjøtransporten etter opphør av hurtigrutesubsidier skulle være ferdig på ca. ett års tid.

Hurtigrutesubsidiene opphørte imidlertid ikke etter 2001. Politikerne ville det annerledes. Den interne utredningen ble derfor ikke aktuell i 1999.