Styrevalg i blinde

Venturekapitalisten Tharald Brøvig sitter på en portefølje av seks børsnoterte styreverv, og troner alene på toppen av vår liste over børsselskapenes fremste styregrossister. Og marginen til nestemann (styrerommene er fortsatt mannens domene) er solid, med et forsprang på to styreverv.

Farsund-rederen Brøvig har ingen planer om å stille noen av sine styreplasser til disposisjon for å oppfylle regjeringens ønske om 40 prosent kvinneandel.

Men Tharald Brøvig bedyrer at han i de styrerom han er representert, er opptatt av å rekruttere inn kvinner.

- Ja, vi ser etter kvinner, men det har ikke noe med at vi ønsker noen kvotering. Jeg tror det ville være bra å få inn kvinner fordi det gir en tilleggsdimensjon på styrearbeidet. Men det er ikke gjort over natten å finne kvinner som er gode nok til at vi kan bytte ut noen av de eksisterende styremedlemmene, fremholder Brøvig, som gjør det klart at en lovbestemt kvotering ville være «ødeleggende».

Styregjenganger Tharald Brøvigs resonnement er bygget på den populære forestilling om at dagens styrer er sammensatt av den best tenkelige kompetanse og erfaring, og det er også begrunnelsen for at styrerommene er befolket nesten utelukkende av menn. Kvinnene har rett og slett ikke den kompetanse og erfaring som skal til for å kvalifisere seg til det viktige styrearbeidet.

Økonomisk Rapport har dokumentert hvordan det står til i børsselskapene. Mennene har erobret 92,5 prosent av børsselskapene styreposisjoner. Hele syv av ti styrer i børsselskapene er kvinnefrie soner, med utstrakte muligheter til å nyte sin sigar og konjakk i fred for alt «kvinnfolkmas og puppestyr». Sånt blir det gode styrebeslutninger av.

RANGEN AVGJØR

Managing Partner Jens Petter Heyerdahl i anerkjente ISCO Group har lang fartstid som hodejeger i norsk næringsliv.

Det er derfor oppsiktsvekkende når han tar bladet fra munnen, og feller en knusende dom over hvordan dagens styremedlemmer har vært rekruttert.

Heyerdahl snakker i klartekst:

- Det brukes forferdelig lite tid på å søke etter den best tenkelige erfaring og kompetanse. Bedriftene har utarbeidet en kravspesifikasjon som er skreddersydd for menn. Mennene blir ikke rekruttert på kompetansen, men sanket sammen etter rang fra små sirkler. Det er mennene som har adgangskortet til styrene.

ISCOs sjefsjeger er ikke i tvil om at menn er mer rangsdyr enn det kvinner er. De ser seg rundt etter menn som har lyktes et sted, og henter dem inn for å gjenta suksessen.

- Vi snakker om nepotisme i en moderne variant. Prosessen starter ofte med «Kjenner du noen som?!». Og det er menn de kjenner, og det er tryggest å omgås dem vi kjenner. Menn har ikke lyst til å gi fra seg makten til noen som ikke har den samme rangen. Jeg tror det er der hun(den) ligger begravet, hevder Heyerdahl, som gjennom sin profesjon har adgang til næringslivets innerste sirkler.

Heyerdahl er overraskende nok kommet til at: «Vi må akseptere sterke virkemidler for å hjelpe næringslivet til å bli mer konkurransedyktig»., og tenker på Regjeringens uttalte ønske om 40 prosent representasjon av begge kjønn i bedriftsstyrene.

MANGFOLD ER LØNNSOMT

Jens Petter Heyerdahl ønsker å se debatten om kjønnskvotering i et litt større perspektiv, og bruke det som en brekkstang for å få øke kvaliteten på norske bedriftsstyrer. Han tenker ikke bare på kvinner, men på alle som kan bidra med erfaring, motsetninger og spenningsfelt som i dag ikke er representert i styrene. Det kan være folk med annen utdanningsbakgrunn enn jurister, økonomer og ingeniører eller også folk med annen hudfarge.

- De fleste vil si seg enige i at flere kvinner inn i styrene vil gi et større mangfold og flere meningsbrytninger. Så er spørsmålet om menn egentlig skjønner at flere motsetninger kan bidra til økt kvalitet på diskusjoner, prosesser og beslutninger. Det er jeg ikke så sikker på. Hadde de vært overbevist om mangfold betyr noe fra eller til, så er jeg overbevist om at det hadde vært flere kvinner i styrene. De tror rett og slett ikke nok på at kvinner vil gjøre en forskjell, fremholder Heyerdahl.

Hodejegeren synes også det er påfallende at det ikke er noen som snakker om at det er synd de går glipp av bredden som kvinnene representerer.

- Menn synes det kunne være både morsomt og bra, ja til og med hyggelig å få med seg en kvinne i styret. Eller de ønsker seg en kvinne fordi det er politisk korrekt.

Selv er Jens Petter Heyerdahl overbevist om at det finnes nok av kvalifiserte kvinner i norsk næringsliv. Særlig når du ser på hvem de skal måle seg med. Han er heller ikke i tvil om at det ville være lønnsomt for bedriften å ta flere kvinner inn i styrerommene.

- Hvis en kvinne først sier ja til et styreverv, kan du være sikker på at hun vil ta oppgaven på alvor. Kvinnene tenker seg grundig om før de påtar seg jobben, og sier ikke ja før de er overbevist om at de har noe å tilføre. Menn har ikke tilsvarende magemål, er min erfaring. Derfor er kvinner en god investering. Du får bedre valuta for pengene i form av oppmerksomhet, tid, engasjement og større bredde og spennvidde i styrerommet. Men da må vi utfordre mannshegemoniet, bryte sirklene, tenke alternativt, gå ut av rangsmønsteret, og kanskje være litt mer romslig på alderen.

- Når det er så store gevinster å hente, hvorfor har det ikke skjedd noe?

- Det oppleves ikke som noe problem av de mennene som sitter i styrene. De kjenner jo ikke alternativet. Og det fungerer jo bra som det gjør..., sier Heyerdahl, som oppfordrer alle styrer til å foreta en grundig evaluering av sin egen kompetanse med sikte på å utvikle et styre med mer kreativitet, energi, spenning og konstruktive konflikter.

- Dette er en av styrets viktigste oppgaver, men dessverre et forsømt område, hevder Jens Petter Heyerdahl.

100-MANNSKLUBBEN

Økonomisk Rapport har kartlagt styrerommene i samtlige børsnoterte aksjeselskaper, og kan i dag presentere listen over gjengangerne.

En liten gruppe på 102 navn, 98 menn og 4 kvinner, legger beslag på nærmere en fjerdedel (23 prosent) av styrevervene i de børsnoterte aksjeselskapene. De har alle 2 eller flere styreverv i børsnoterte selskaper. De fleste av dem har en rekke styreverv også i ikke-børsnoterte selskaper.

Det er fort gjort å presentere de fire kvinnene i 100-mannsklubben:

Rederdatteren Anette Olsen har tre børsnoterte styreverv, som alle hører under Fred. Olsen-sfæren: Bonheur, Fred. Olsen Energy og Ganger Rolf. I ett av dem er hun også styreleder.

Adm. direktør Åse Aulie Michelet i Amersham Health ble i fjor valgt inn som første kvinne i det prestisjetunge Orkla-styret og er også medlem av styret i PhotoCure ASA. Michelet er en av Norges mektigste forretningskvinner, og havnet på Økonomisk Rapports Topp-10-liste (hun havnet på 6. plass) 2002.

Tidligere statssekretær Anne Breiby har karet seg til to styreverv, og møter til styredyst både i Håg og Hjellegjerde. Og så har vi Kari F. Kveseth, som er kvinnelig alibi i styrene i de to «søsterselskapene» Norsk Vekst og Norsk Vekst Forvaltning, som begge ledes av ringreven Jon R. Gundersen.

Først blant likemenn finner vi altså Tharald Brøvig, som er som snytt ut av en Ivo Caprino-produksjon, med styreroller i seks børsnoterte aksjeselskaper.

- De seks bedriftene har en ting til felles. Jeg var selv med på å ta hvert av selskapene på børs, sier Tharald Brøvig.

For ordens skyld er det verdt å minne om at Brøvig satser sin egne penger, og han investerer i de selskaper der han kan få utfolde seg som en aktiv investor.

- Jeg må kunne være med og påvirke bedriftene på et vis som gjør at bedriften gjør det bedre enn den ellers ville ha gjort, fremholder Brøvig overfor Økonomisk Rapport. Og det innebærer i praksis styreplass.

Farsund-rederen og investoren Tharald Brøvig har ikke vurdert å tre ut av noen av sine styreverv, selv om han mener at det er minst et styreverv for mye. - Ut over fire-fem styreverv bør man ikke ha hvis vi tenker oss middels store børsnoterte selskaper. Styremedlemmene må også ha rom for faglig påfyll og videreutvikling. Du kan ikke bare leve på gamle erfaringer, erklærer Brøvig.

Økonomisk Rapport presenterer den komplette listen over alle som har tre eller flere styreverv i de børsnoterte aksjeselskapene, en liste som teller 18 navn; 17 menn og en kvinne (Anette Olsen).

Bak Brøvig kommer en syverbande, alle menn, som hver bekler fire børsnoterte styreposisjoner. Hyggelig sigarrøkende Svein Ribe Anderssen henger fortsatt med i klubben av landets fremst styregrossister, vel 20 år etter at han debuterte i styret i Håg ASA, der han fortsatt bidrar med gode historier.

Vi nevner også at et av selskapene vi undersøkte pr. 14. februar 2002, Telecast ASA, like etter gikk konkurs og dermed er strøket fra børsnotering. Telecast ASA var et selskap som kun hadde menn i sitt styre. Fordi de hadde den best tenkelige kompetanse?