Styremester Ringnes

Adm. direktør Christian Ringnes i Eiendomsspar AS er ikke helt sikker på at han liker seg helt øverst på styretoppen. Og det på tross av, eller kanskje på grunn av, at han tidligere har uttalt at «Vi kommer ikke bort ifra at det ligger noe honorært i norske styreverv».
Fakta er som følger. I januar 2001 var Christian Ringnes registrert med hele 93 styreverv i Brønnøysundregistrene. Det viser en gjennomgang informasjonsleverandøren Bizweb har gjort spesielt for Økonomisk Rapport. I brorparten av selskapene, hele 82, figurerer Ringnes sågar som styreleder. Ingen har flere styreverv i sin portefølje enn Christian Ringnes.
Eiendomsbaronen har et solid forsprang til nummer to på styretoppen, Industrifinans-edderkoppen Petter Bjørnstad, som kan telle 78 styreverv i sin portefølje.
- Når runder du 100 styreposter, Ringnes?
- Nei, nei, jeg har ikke noe mål om å runde 100 styreverv. Det er heller snakk om å strømlinjeforme virksomheten så det blir noen færre selskaper. Gjennom det siste året har jeg gått ut av en masse styrer, fordi jeg synes det ble for mye å gjøre rett og slett. Det var riktig å rydde opp i porteføljen, bedyrer Ringnes, og setter tennene sine grådig i et smekkert nygrillet kyllinglår. I glasset skjenker han perlende mineralvann fra den Ringnes-eide Farriskilden i Larvik.
- Men det står fortsatt noen igjen, da. Mer enn nitti styreposter er ikke så verst. Har du full styring og kontroll?
- Ja, det tror jeg absolutt. Vi må også skille litt mellom stort og smått. Vi har et eiendomskonsern her, med selskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom, og vi bruker mange aksjeselskaper. Dels fordi det gir større salgsfleksibilitet, og dels fordi vi gjerne kjøper eiendommer i form av aksjeselskaper. Prosedyren er at jeg som adm. direktør i Eiendomsspar går inn som styreleder i disse eiendomsselskapene. Dette utgjør 90 prosent av mine styreverv.
- Hvor mye hever du i styrehonorarer i løpet av et år?
- Jeg tar ikke ut styrehonorarer fra konsernselskapene eller fra mine private aksjeselskaper. Totalt mottar jeg vel et sted mellom 700.000 og 1 million kroner i styrehonorarer.
- Hvor mye tid får du lov til å bruke på styreverv utenfor Eiendomsspar-systemet?
- Jeg får ikke bruke mer enn 20-25 prosent av tiden på aktiviteter som ikke har direkte med Eiendomsspar å gjøre. Ser vi bort fra Småflaskemuseet, ligger jeg i dag på mellom 15 og 20 prosent på ting utenfor Eiendomsspar.
Vi skjønner godt at Christian Ringnes ikke teller timene han bruker på småflaskesamlingen sin. Trolig er styreledervervet i nettopp Småflaskemuseet Kirkegaten 10 AS Ringnes mest arbeidskrevende verv. Ringnes eier verdens største samling av småflasker, og skal etter planen åpne sitt eget museum våren 2002, der han skal vise frem småflaskene sine. Selv om dette er en klart hobbybetont aktivitet, er det meningen at også småflaskemuséet skal bli et kommersielt foretakende med både to barer og konferansefasiliteter.
PÅ BROEN I BERGESEN D.Y.
Det absolutt tyngste og samfunnsmessig mest betydningsfulle vervet i Christian Ringnes’ styreportefølje er plassen rundt styrebordet i børsnoterte Bergesen d. y. ASA. Eiendomskongen Ringnes har gjennom årene utviklet et nært vennskap til skipsreder Petter C. G. Sundt.
Kontakten mot Bergehus ble etablert etter at Christian Ringnes i 1984 ble headhunted fra McKinseys København-kontor til sjefsjobben i Eiendomsspar, som et par år i forveien ble etablert på fundamentet av en eiendomsmasse som ble skilt ut av en forløper til dagens Gjensidige NOR. Finansedderkoppen Erik Must sto for regien da Eiendomsspar ble etablert i 1982, og fikk Bergesen inn på eiersiden.
Mot slutten av 1980-tallet meldte storaksjonæren Bergesen seg på Ringnes’ kontor i Eiendomsspar, og lurte på om det ikke var riktig å selge seg ut av eiendomsselskapet. Og rådet de fikk fra selskapets adm. direktør var et klart ja. Leieprisene hadde falt i Oslo-markedet, og det var bare svenskene som fortsatt holdt markedet oppe.
Rederiet solgte seg ut i 1990 etter rådet fra Ringnes. Bergesen-reder Peter C. G. Sundt kjøpte seg senere inn i Eiendomsspar personlig, og gikk inn i styret i 1996, og er fortsatt medlem av styret i eiendomsselskapet. Sundt har kunnet surfe på en sterk oppgang i markedet for næringseiendom.
- Selv i vår målestokk har vi tjent gode penger i perioden, melder Ringnes som for noen år siden ble kallet til å gjøre styretjeneste for det ærverdige Bergesenrederiet.
Det hører med til historien at Ringnes faktisk mønstret på som sjømann sommeren 1977 på Fred. Olsens Norge-Sør-Amerikalinje. I McKinsey jobbet Ringnes i all hovedsak mot den internasjonale shippingindustrien. I sin faglige bagasje har Ringnes siviløkonomtittel fra Lausanne og en MBA (Master of Business Administration) fra prestisjetunge Harvard Business School i Boston, USA.
DEN SOSIALE STYRESKOLEN
- Bergesens virksomhet skulle vel gi god anledning til å kjøre styremøter i eksotiske omgivelser?
- Det har aldri skjedd, melder Ringnes kontant. Men legger ikke skjul på at Bergesenstyret kan ha det riktig så sosialt. Skipsdåp, for eksempel, er en anledning for styret til å bli godt kjent med hverandre.
- Nå var vi på en dåp i Polen der min kone (Denise) var gudmor. Det ble jo veldig hyggelig og sosialt. Da har du to-tre dager hvor du er veldig mye sammen med de menneskene. Du får også møte hele administrasjonen. Det gir deg mange krysspeilingspunkter inn i organisasjonen. Da får du vite hvor skoen trykker, hvis den gjør det. Som regel finner man da ut at skoen trykker nesten hele tiden i alle bedrifter. Så det blir mer å måle intensiteten av det.
- Du ser helst at styremedlemmene sosialiserer seg...
- Det finnes to skoler på dette her. Det er de som mener at med en gang styret begynner å kjenne hverandre godt, så er det på en måte diskvalifisert. Da er ikke kontrollelementet godt nok ivaretatt. Dette gjelder særlig om styret og administrasjonen skulle bli kjent. Spørsmålet, slik jeg ser det, blir om styret og administrasjonen spiller på samme lag, eller om den ene skal kontrollere og den andre skal utføre. Jeg tilhører den skolen som mener man spiller på samme lag, og jobber mot et felles mål, som er bedriftens beste. Da får man på en måte ha tillit inntil det motsatte er bevist, uten å være naiv av den grunn. Hvis man blir godt kjent, så er det også lettere å oppdage om noe skurrer. Jeg ser jo den andre skolen også, som peker på at man har en tendens til å bli mer velvillig overfor folk man kjenner, men den skolen passer ikke for meg.
HUMOR PÅ STYREROMMET
- Og du tror på humor i styrerommet...
- Humor får folk til å føle seg vel. Når folk føler seg vel, så yter de mer. Da får du bedre diskusjoner rundt bordet. Men humor er en gave, som noen har mer av enn andre. Det finnes de som klarer å se noe morsomt i enhver situasjon. Men så er det også de som tror de er humoristiske, og legger i vei på lange historier med seg selv i hovedrollen... Hvis man er så heldig å ha en morsom styreformann, så hjelper det godt.
- Hvilket av styrene du kjenner har størst innslag av humor?
- Det varierer over tid. Det er jo lettere å være humoristisk når det går bra. Jeg synes nok at styret i Eiendomsspar (der Ringnes møter som adm. direktør)..., der er det mye god humor.
- Hva har vært dine mest krevende styreverv?
Christian Ringnes trenger ikke betenkningsverv: TV2 og Midelfart-styret. I 1994 ble Ringnes valgt inn som styreformann i TV2 AS, et svært så synlig og profilert selskap. På den ene siden var det mye å gjøre for en styreformann. - Det var slitsomt. Men alt som hadde med kanalen å gjøre var lystbetont, understreker Ringnes. - Det var ikke all diskusjon mellom eierne som var like morsom. Når gjennomgangen av protokollen fra forrige styremøte blir et hovedpunkt på dagsordenen, er ikke alt som det skal, repliserer Ringnes. Til tider var eierne representert i styret med sine juridiske våpendragere. - Men det var flinke advokater, det var ikke det.
- Hva synes du egentlig om å ha advokater i styrerommene?
- Jeg har ingen betenkeligheter mot å bruke jurister som styremedlemmer. Men de skal ikke være der fordi de er jurister og paragrafryttere, de skal være der fordi de har utvist forretningsmessig sans.
STYRTE MIDELFART
Superkremmer Finn Erik Midelfart fikk kreftdiagnose, og tok kontakt med Christian Ringnes og ba han om å komme inn i Midelfart-styret som en sikkerhetsforanstaltning. Midelfarts to døtre, Celina og Hermine, var den gang unge og under utdanning i utlandet. Dessverre utviklet kreftsykdommen seg raskt, og energiske Finn Erik Midelfart gikk bort etter noen få måneder.
- I en periode spilte jeg en veldig aktiv rolle i Midelfartkonsernet sammen med eierne og de to adm. direktørene. Det er kanskje det styrevervet jeg har brukt mest tid på, sier Ringnes. Nå er Midelfart-konsernet i god gjenge. Ringnes er fortsatt menig styremedlem i Midelfart, men kan ta det langt mer piano nå. I tillegg er han fortsatt styreleder i Midelfart-selskapet Herman Lepsøe AS, men der er alt bare moro.
- Vi har en kjempeflink adm. direktør. Alt går litt bedre enn planlagt og budsjettert, repliserer Ringnes, og da er det ikke så mye en styreleder trenger å gjøre.
Styremester Christian Ringnes er hellig overbevist om at styrets oppgave nummer 1 er å finne en god adm. direktør, og han siterer sin venn og forretningspartner i svenske Scania, Leif Östling (faren til Ringnes bygde opp Scania i Norge, et selskap som ble solgt ut til svenskene for to år siden): «If the managing director is good, the board is useless. And if the managing director is bad, the board is helpless».
Dette er også årsaken til at Ringnes i rollen som styreleder har innført en regel om å gå tur med aktuelle kandidater til jobben som adm. direktør.
- Poenget er å rykke folk ut fra den normale settingen. Den ene gangen jeg ikke gjorde det, var det innmari dumt. Så det skal man gjøre. Det var Halvor Løken, hodejegeren, som for noen år siden sa til meg at jeg burde gå en tur med en aktuell sjefskandidat for å komme under huden på ham. Hadde jeg gjort det, ville vårt senere samarbeid blitt vesentlig bedre.
- Har du noensinne angret på at du gikk inn i et styre?
- Ja. Det har vært situasjoner hvor jeg følte jeg ikke nådde frem, og det har vært situasjoner der jeg plutselig hadde for mye å gjøre, og ikke fikk gjort noen god jobb noen av stedene.
- Styrevervet du hadde i Geelmuyden.Kiese hører kanskje til førstnevnte kategori?
- Det vil jeg ikke si noe om.
- Men du satt ikke så lenge i styret til høyrøstede Hans Geelmuyden...
- Nei, jeg gjorde ikke det, til tross for at det var både spennende og inspirerende å sitte der. På generelt grunnlag kan jeg si at de bedriftene det er mest utfordrende å gå inn i, er der hvor du møter en sterk gründer som er vant til å bestemme alt selv. Han har ofte veldig store forventninger til hva som kan komme ut av et profesjonelt styre, mye større enn det som er realistisk. Ofte fortsetter gründerne å gjøre tingene etter sitt eget hode likevel. Det er i gründersituasjoner jeg har hatt mine største utfordringer. Av og til går det jo gærent, og da blir det innmari mye å rydde opp i. Du kan oppleve at du vet hva som burde gjøres, men det blir ikke gjort på tross av at beslutningen er fattet.
- Hvordan var det å sitte i styret til Asplin Ramm sammen med Jens P. Heyerdahl d.y.?
- Der snakket vi ikke så mye om hva bedriften drev med. Det var stor sett Jens som drev kulturopplæring av oss, og det var en fantastisk opplevelse for oss alle sammen. Men det finnes veldig få Jens P. Heyerdahl’er. Han er et særtilfelle.
- Hva synes du om Jens P. Heyerdahl d.y.s mulige kandidatur til styreformannsposten i Orkla? Vil det være en god løsning?
- Ja, det tror jeg. Men det er en viktig forutsetning, at aksjonærene vil det. Du kan liksom ikke stille spørsmål ved Jens’ kvalifikasjoner, Jens’ innsikt i Orkla og Jens evne til å knytte nordiske kontakter, som er ekstremt viktig i den situasjonen Orkla er i. Men det er klart at hvis aksjonærene av en eller annen grunn ikke vil ha ham, så er det jo ikke noe poeng.
- Dersom nå aksjonærene ikke skulle ha noe imot, vil du da si at Jens P. Heyerdahl er en av de best tenkelige kandidater til styreformannsjobben i Orkla?
- Ja. Jeg er ikke mer komplisert enn at hvis noen har en ubrutt 25 års fantastisk track record innenfor noe, så er det en god sjanse for at det går bra noen år til.
Blant Christian Ringnes sentrale styreengasjement vil vi også trekke frem styrelederjobbene i investeringsselskapene NSV Invest AS og Whitecliff AS.
Ringnes understreker at han ikke bruker fryktelig mye tid på å følge opp styrevervene i eiendomsaksjeselskapene under Eiendomssparparaplyen. Der sitter han gjerne i styretroika med selskapets finansdirektør og økonomidirektør, styregjengangerne Olaf Gauslå og Lars Flatla. Eiendoms-AS’ene er møteløse, og selskapenes generalforsamlinger avholdes in absentium. De lovpålagte underskrifter påføres protokollen på sirkulasjonsliste.
Christian Ringnes’ portefølje av eiendomsselskaper rommer atskillige hotellrom og restauranter, inkludert hotellet som Fremskrittspartiets Ungdom for alvor har satt på kartet; Skjærgården Hotell- og Badepark. - Vi har vurdert å lage en egen FrP-suite, sier spøkefuglen Ringnes.
Siste nytt i Ringnes’ styreportefølje er aksjeselskapet 40, Rue Notre-Dame de Victoire AS, som inneholder en bygård sentral i Paris, med to restauranter på gateplan. Et greit sted å avholde neste styremøte på?
- Hvem regner du som Norges beste styrearbeider?
- Jon R. Gundersen. Det var synd det der med Storebrand, men det har ikke rokket ved min tillit til ham. Gundersen er drivende god, melder Christian Ringnes. For ordens skyld, Gundersen har sittet i styret til Eiendomsspar helt siden starten i 1982.

Dette er styretoppen
Økonomisk Rapport presenterer i samarbeid med informasjonsleverandøren Bizweb den norske styretoppen, som viser hvem som har flest styreverv i norsk næringsliv.
Denne utgaven av styretoppen baserer seg på registrerte opplysninger i Brønnøysundregistrene pr januar 2001. Enkelte selskaper kan selvfølgelig ha endret styrebesetning uten å ha meldt fra om dette til Brønnøysund ennå.
Vi presenterer den komplette oversikten over de 30 personene som har flest styreverv i norske bedrifter. Ingen kvinne kvalifiserer seg til en plass på styretoppen. Heller ikke blant Topp 100 i norske styrerom finner vi en eneste kvinne.
Tabellen viser i tillegg til navnene på styregjengangerne antall styrer de sitter i. Ønsker du å finne ut hvilke styrer de sitter i, kan du gå inn på Økonomisk Rapports internettside, www. okonomisk-rapport.no, eller direkte til informasjonsleverandøren http://www.bizweb.no . Det koster ikke noe å få frem en oversikt over styreproffenes rolleregister.
Styretoppen