Styrekvinner øker inntjeningen
Bedrifter med kvinner i styret kan vise til betydelig bedre resultat enn bedrifter med rene mannsstyrer. Kvinner i bedriftsstyret har en klar positiv innvirkning på det økonomisk resultatet, viser en ny BI-studie.
I sin Master of Science, «Board-size effect in unlistet Norwegian firms», har norske Elisabeth Kleveland og kinesiske Ying Miao undersøkt om bedriftsstyrets størrelse og kjønnssammensetning har noen innvirkning på bedriftsresultatet. Konklusjonen er at styrer med kvinner gjør det bedre (målt i avkastning på totalkapital) enn styrer uten kvinner.
Kleveland og Miao har undersøkt 998 unoterte norske selskaper over hele Norge. To av kriteriene var at selskapet måtte ha minst 10 ansatte og en omsetning på minimum 5,5 millioner kroner det siste året. Over halvparten av firmaene i undersøkelsen er eid av privatpersoner, resten av norske og utenlandske selskaper eller av staten. Menn er i flertall i alle de undersøkte styrene, og gjennomsnittlig styrestørrelse er 3-4 personer. Kun 28 prosent av de nesten 1000 undersøkte bedriftsstyrene hadde minst én kvinne i styret.
Det finnes ikke lignende undersøkelser verken i Norge eller andre steder i verden, og funnene har vakt stor oppsikt og interesse i universitetsmiljøer både i Norge og i utlandet. Også Likestillingssenteret og Barne- og familiedepartementet er interesserte i funnene. Oppgaven er en av de beste som noen gang er levert inn på BI.
BEDRIFTENE ENDRER HOLDNING
Kleveland og Miao så først og fremst på sammenhengen mellom styrets størrelse og rentabilitet.
- Konklusjonen er at jo større styrene er, jo dårligere er inntjeningen til bedriften. Det viser seg også at selv om de store styrene generelt kommer dårlig ut, gjør store styrer med kvinner det bedre enn store styrer uten kvinner, sier Kleveland. - Vår undersøkelse viser at både i små og i store styrer betyr altså kvinnerepresentasjonen noe for resultatet.
Elisabeth Kleveland tror ikke nødvendigvis at den eneste årsaken er at disse kvinnene i styrene er så eksepsjonelle, men at en del av forklaringen også ligger i bedriftene selv.
- Jeg tror vi kan se en holdningsforskjell mellom de bedriftene som aktivt rekrutterer kvinner, og dem som ikke gjør det. De som rekrutterer kvinner aktivt er ofte innstilt på å finne de beste personene uansett kjønn. Det gir flere kvinner i styrerommet, noe som igjen fører til bedre økonomiske resultater, sier forskeren. Nå jobber hun som finanskonsulent i Veritas, Miao er tilbake i Kina der hun jobber i The Construction Bank of China. - Det er ikke det faktum at det er kvinner i styret alene som fører til den positive effekten. De bedrifter som aktivt rekrutterer kvinner inn i styrer, representerer også andre holdninger på flere nivåer. Disse er utvilsomt moderne og fremtidsrettede bedrifter som har skjønt verdien av kvinner i styrene.
- Det som er rart, er at det ikke er flere av disse bedriftene som har skjønt at det er en sammenheng. Tallene tale er jo klar: Det ligger et ubrukt potensial her. Og lønnsomheten øker i takt med antall kvinner, legger Elisabeth Kleveland til.
Selv tror hun at for å bedre kvinnerepresentasjonen i norske bedriftsstyrer må man begynne med å rekruttere kvinner inn i ledende stillinger i næringslivet.
- EN UBRUKT RESSURS
Likestillingsombud Kristin Mile har ved flere anledninger tatt til orde for å gjøre noe for bekjempe underrepresentasjon av kvinner i styrene. Hun mener at resultatene fra denne undersøkelsen om kvinner i styret nettopp viser at det er viktig og riktig at flere kvinner slipper til i styrerommene.
- Men jeg tror ikke at det er så enkelt at man bare kan rekruttere flere kvinner inn i styrene og regne med at bedriftens økonomien automatisk vil blomstre. Det er ikke nødvendigvis kvinnene som løfter bedriften, det gjør bedriften selv. Årsaken til disse positive resultatene skyldes trolig at det er selskaper som har evnen til nytenkning på andre områder som kan vise til flest kvinnelige styremedlemmer. Det er de nyskapende og moderne bedriftene som ikke overser at kvinner i styrene er en ressurs. De enkjønnede styrerommene er ikke så flinke til å tenke nytt, og det gir seg nok også økonomisk utslag. Det undersøkelsen helt klart indikerer, er at kvinner er en ubrukt ressurs.
I sin Master of Science, «Board-size effect in unlistet Norwegian firms», har norske Elisabeth Kleveland og kinesiske Ying Miao undersøkt om bedriftsstyrets størrelse og kjønnssammensetning har noen innvirkning på bedriftsresultatet. Konklusjonen er at styrer med kvinner gjør det bedre (målt i avkastning på totalkapital) enn styrer uten kvinner.
Kleveland og Miao har undersøkt 998 unoterte norske selskaper over hele Norge. To av kriteriene var at selskapet måtte ha minst 10 ansatte og en omsetning på minimum 5,5 millioner kroner det siste året. Over halvparten av firmaene i undersøkelsen er eid av privatpersoner, resten av norske og utenlandske selskaper eller av staten. Menn er i flertall i alle de undersøkte styrene, og gjennomsnittlig styrestørrelse er 3-4 personer. Kun 28 prosent av de nesten 1000 undersøkte bedriftsstyrene hadde minst én kvinne i styret.
Det finnes ikke lignende undersøkelser verken i Norge eller andre steder i verden, og funnene har vakt stor oppsikt og interesse i universitetsmiljøer både i Norge og i utlandet. Også Likestillingssenteret og Barne- og familiedepartementet er interesserte i funnene. Oppgaven er en av de beste som noen gang er levert inn på BI.
Saken fortsetter under annonsen
BEDRIFTENE ENDRER HOLDNING
Kleveland og Miao så først og fremst på sammenhengen mellom styrets størrelse og rentabilitet.
- Konklusjonen er at jo større styrene er, jo dårligere er inntjeningen til bedriften. Det viser seg også at selv om de store styrene generelt kommer dårlig ut, gjør store styrer med kvinner det bedre enn store styrer uten kvinner, sier Kleveland. - Vår undersøkelse viser at både i små og i store styrer betyr altså kvinnerepresentasjonen noe for resultatet.
Saken fortsetter under annonsen
- Jeg tror vi kan se en holdningsforskjell mellom de bedriftene som aktivt rekrutterer kvinner, og dem som ikke gjør det. De som rekrutterer kvinner aktivt er ofte innstilt på å finne de beste personene uansett kjønn. Det gir flere kvinner i styrerommet, noe som igjen fører til bedre økonomiske resultater, sier forskeren. Nå jobber hun som finanskonsulent i Veritas, Miao er tilbake i Kina der hun jobber i The Construction Bank of China. - Det er ikke det faktum at det er kvinner i styret alene som fører til den positive effekten. De bedrifter som aktivt rekrutterer kvinner inn i styrer, representerer også andre holdninger på flere nivåer. Disse er utvilsomt moderne og fremtidsrettede bedrifter som har skjønt verdien av kvinner i styrene.
- Det som er rart, er at det ikke er flere av disse bedriftene som har skjønt at det er en sammenheng. Tallene tale er jo klar: Det ligger et ubrukt potensial her. Og lønnsomheten øker i takt med antall kvinner, legger Elisabeth Kleveland til.
Selv tror hun at for å bedre kvinnerepresentasjonen i norske bedriftsstyrer må man begynne med å rekruttere kvinner inn i ledende stillinger i næringslivet.
Saken fortsetter under annonsen
- EN UBRUKT RESSURS
Likestillingsombud Kristin Mile har ved flere anledninger tatt til orde for å gjøre noe for bekjempe underrepresentasjon av kvinner i styrene. Hun mener at resultatene fra denne undersøkelsen om kvinner i styret nettopp viser at det er viktig og riktig at flere kvinner slipper til i styrerommene.
- Men jeg tror ikke at det er så enkelt at man bare kan rekruttere flere kvinner inn i styrene og regne med at bedriftens økonomien automatisk vil blomstre. Det er ikke nødvendigvis kvinnene som løfter bedriften, det gjør bedriften selv. Årsaken til disse positive resultatene skyldes trolig at det er selskaper som har evnen til nytenkning på andre områder som kan vise til flest kvinnelige styremedlemmer. Det er de nyskapende og moderne bedriftene som ikke overser at kvinner i styrene er en ressurs. De enkjønnede styrerommene er ikke så flinke til å tenke nytt, og det gir seg nok også økonomisk utslag. Det undersøkelsen helt klart indikerer, er at kvinner er en ubrukt ressurs.
