Styreklare kvinner

Dagen før den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2002 valgte regjeringen, med radarparet Ansgar Gabrielsen og Laila Dåvøy i spissen, å detonere en politisk bombe med atskillig sprengkraft:

Landets allmennaksjeselskaper (ASA’er) får tre år på seg til å fylle opp styrerommene med minimum 40 prosent kvinner.

Dersom kvinnekvoten ikke fylles opp innen 2005, er regjeringen innstilt på å lovregulere minimum 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrerommene.

Mildt sagt overraskende kan kvoteringsspøkelset altså bli norsk lov dersom vi ikke skulle være vitne til et veritabelt kvinnetog inn i bedriftsstyrene de neste par-tre årene.

Schibsted hadde en historisk mulighet til å ta en PR-gevinst på kvinnefronten da Tinius Nagell-Erichsen ga beskjed om at han ønsket å abdisere fra styrelederstolen i Schibsted (der i gården heter det fortsatt styreformann(!)). Men Schibsted utnyttet ikke anledningen til å sette en kvinne i lederstolen. Ikke akkurat noen stor overraskelse.

Økonomisk Rapport har kartlagt styrene i samtlige børsnoterte aksjeselskaper pr. 14. februar 2002 (vi har utelatt grunnfondsbevis, og selskaper som har sin forretningsadresse i utlandet).

RENE HERREKLUBBER

Hele syv av ti styrer i børsselskapene er rene gutteklubber. Her får kvinnene i beste fall dekke på og servere kaffe og rundstykker, og kanskje ta referat.

Kvinnene fyller i dag 7,5 prosent av styreposisjonene i børsselskapene. Det er flere utlendinger enn kvinner representert i børsselskapenes styrer. Kvinnefrykten er større enn fremmedfrykten i maktens sentrum.

Økonomisk Rapports Styreundersøkelse 2002 omfatter 160 selskaper, som til sammen holder seg med 1008 styreposter. Kun 76 av dem fylles av kvinner. Kvinneandelen har økt noe fra 1999 (5,9 prosent) til 2002 (7,5 prosent).

Men økningen kan i sin helhet forklares av det er valgt inn flere kvinner på de ansattes styrekvote. I løpet av de siste 2,5 årene har det ikke blitt flere aksjonærvalgte styrekvinner.

Dersom vi forutsetter at antall kvinner holdes konstant, må mennene tre ut av 325 styreposter i børsselskapene, og gi plass for kvotekvinner.

Kun tre av selskapene på Oslo Børs oppfyller i dag kravet om 40 prosent kvinnerepresentasjon: Hjellegjerde ASA (50 prosent), Telenor (40 prosent) og Statoil (40 prosent). For ordens skyld: Ingen av børsselskapene har et kvinneoverskudd som gjør det nødvendig for en kvinne å tre ut av styret for å gi plass til en kvotert mann.

Hvilken ulykke for aksjekurser og norsk næringsliv, syter organet som kaller seg Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). For hvor skal vi nå ta alle disse kvinnene fra? Og skal ikke eierne få lov til å velge den best mulige kompetanse og erfaring, uavhengig av kjønn?

KVINNEPOOL’EN

I fjor sommer bestemte hodejegerfirmaet Ray & Berndtson seg for å bygge opp en egen pool av kvinner som er ferdig kvalifiserte for å påta seg styreoppdrag og lederstillinger.

Det var omtrent et helt svangerskap før Bondevik II-regjeringen, på tross av Høyre-statsråd Kristin Clemets markerte kvoteringsmotstand, den 7. mars gjorde det klart at den vil ha minst 40 prosent av begge kjønn i bedriftenes styrer.

Hodejegerne har for egen regning satt i gang et systematisk søk etter kvalifiserte kvinner, og har intervjuet kvinner på løpende bånd. Konsulentfirmaet hadde sett seg lei på at det hele tiden var den samme lille klikken av forretningskvinner som gikk igjen i alle sammenhenger, det måtte da gå an å spore opp nye kvinnetalenter.

Langt fra alle kvalifiserte seg for plass i Ray & Berndtsons kvinnepool. For det er selvfølgelig ikke nok å være kvinne. Selskapet hevder imidlertid at de har 120 styreklare kvinner, som på alle måter er kvalifisert for å ta styreoppdrag også i børsnoterte aksjeselskaper. I motsetning til Kvinnebasen og andre kvinneregistre, har Ray & Berndtson ferdig intervjuede kandidater.

Ringreven Per M. Hansson, som har mer enn 20 års fartstid som hodejeger, står i spissen for Ray & Berndtsons praksis i Norge.

Det er verken feminisme eller noen form for idealisme som har fått sjefsjeger Hansson & Co til å interessere seg spesielt for kvinner.

- Jeg tror det kan være et salgsmessig poeng i forhold til våre kunder. Flere av kvinnene sitter også i stillinger der de er kjøpere av searchtjenester, sier Hansson, som ikke har det minste sans for kjønnskvotering.

- Det er riv ruskende galt at noen skal kvoteres inn. Vi er opptatt av å finne frem til de beste kandidatene, uansett kjønn, erklærer Hansson.

«VI FINNES!»

Økonomisk Rapport utfordret Ray & Berndtson til å vise frem noen av sine ferdig kvalifiserte styrekvinner. Hodejegerne leverte en høyst talefør kvartett styreklare kvinner.

- Jeg vet med meg selv at jeg er mer enn dyktig nok, og den faglige bagasjen er på plass. Jeg har erfaring fra både privat og offentlig virksomhet. Derfor har jeg heller ikke noe problem med å bli kvotert inn i et styre. Ser vi på standarden i dagens norske styrerom, tror jeg ikke det er noen fare for at kvinnene ikke er kvalifiserte nok for styreoppdrag, sier Vice President Strategy and Business Development Marianne E. Johnsen (39) i Elkem ASA Shared Services. Før hun kom til Elkem har hun blant annet jobbet på advokatkontor, i to departementer, og sist i ledergruppen på Ullevål sykehus.

Elkem-direktøren er jurist fra Universitetet i Oslo med spesialiseringskurs i kontraktsrett i olje- og gass- industrien. Som om ikke det var nok, har hun fylt på med en MBA (Master of Business Administration)- grad fra Solvay Business School i Brüssel.

- Jeg tok ikke MBA fordi det var så sabla gøy. Jeg tok MBA fordi jeg visste at det var en viktig nøkkel, sier Johnsen, som også har to års fartstid fra styret for Aker sykehus.

- Du kan velge å være en påvirker eller en som tilpasser seg. Velger du det første, får du et spennende liv, sier Johnsen som ikke legger skjul på at hun kunne tenke seg å gå inn i et mannsdominert styre. Eller også et nytt verv innen for sykehus- og helsesektoren.

- Jeg føler at jeg har mye å tilføre. Jeg liker å få til noe, skape noe, og veksler mellom å være entreprenør og drømmer. Og så er jeg ganske iskald på kvinnebiten. Det er viktig å søke oss til verv, og påvirke innenfra.

SPENNENDE STYRING

Byråleder Gry Rohde Nordhus (37) i Apeland Informasjon kan styre seg for tanken på å bli kvotert inn i et bedriftsstyre.

- For meg er det viktig at jeg blir rekruttert på bakgrunn av min erfaring og kompetanse, og ikke fordi jeg er kvinne, understreker hun.

Nordhus er handelsøkonom fra Oslo Handelshøyskole, og har senere fylt på med en MBA-grad fra Handelshøyskolen BI. Før hun entret PR/kommunikasjonsbyrået Apeland Informasjon jobbet hun vel seks år i mannsdominerte IBM, sist som selskapets informasjonssjef. Nordhus satt også i IBMS ledergruppe, som i høyeste grad var dominert av menn. Det er den også i dag. Tidligere har hun jobbet med merkevarer i Saba Mölnlycke AS. Frem til fusjonen med Hafslund ASA, satt Gry Rohde Nordhus som medlem av styret i Viken Energi AS, en erfaring som har gitt atskillig mersmak:

- Styrearbeid er både morsomt og spennende, og jeg er absolutt klar for nye styreoppgaver. Jeg har en bakgrunn og erfaring som kan komme til nytte innenfor merkevarer, IKT, konsulent- eller kommunikasjonsvirksomheter.

Gry Rohde Nordhus er opptatt av at kvinner må tore å profilere seg.

- Vi er kanskje litt redd for det, fordi det gjør fallhøyden større. Men når du først bryter igjennom, kan det være en fordel å være kvinne i mannsdominerte bedrifter. Du blir jo mye mer synlig. Og så tror jeg det er viktig for oss kvinner å søke oss til ledere som vil backe deg opp og legge forholdene til rette for en fleksibel arbeidssituasjon. Det er gjerne en forutsetning for at kvinner skal lykkes.

SUPEROFFICE I 25 KR?

- Jeg hjelper gjerne Une Amundsen i SuperOffice med å få aksjekursen opp i 25 kroner. Det er bare å ta kontakt, utfordrer nyansatt adm. direktør Kirsti Kierulf (40) ved Kvinneuniversitetet.

Une Jens Amundsen er gründer, aksjonær og styreleder i børsnoterte SuperOffice, et av de mange selskapene som har en manneandel på 100 prosent i selskapets styre. Amundsen skulle gjerne hatt kvinner inn i styret sitt, men de tre damene som er duganes har vært opptatt på annet hold. For SuperOffice ville en aksjekurs på 25 kroner bety mer enn dobling av selskapets markedsverdi. Ingen dårlig deal, Une Amundsen? Tar du sjansen?

Kierulf er siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har 14 års erfaring fra alle deler av it-industrien; hardware, software og tjenester. Hun har prøvd det meste; solgt IBM AS/400 -maskiner, startet opp selskaper, lagt ned bedrifter, fusjonert og fisjonert, intet er henne ukjent. Kierulf har nylig gjennomført et styrekompetansekurs i regi av SND, og skal nå opp til eksamen.

Kvinneuniversitetets nye direktør har et klart svar på hvorfor kravet om kvotering presser seg frem nå i 2002.

- Jeg tror den egentlige grunnen til at dette kommer nå, er at næringslivet går så dårlig.

Kirsti Kierulf brenner etter å gå inn som styrearbeider i norske softwarefirmaer som vil ut i verden.

- I Sverige og Danmark har it-industrien fulgt den tradisjonelle industrien ut i verden. Det har vi ikke klart i Norge, og vi som har oljen...

Styreklare Kierulf holder også foredrag om e-handel, og utfordrer forsamlingen på følgende (som stort sett er menn):

- Hvor mange av dere skjønner dere på kona når hun er ute og shopper? Det er ingen menn som skjønner seg på kvinners handleatferd. Likevel er det stort sett menn som lager handelsløsninger, også rettet mot kvinner. Det sier i grunnen alt om menns selvtillit.

«ER DETTE SÅ LURT, DA?»

Direktør Hanne Kristin Berg i Adecco Security har ord på seg for å være et skikkelig rivjern, en som får tingene til å skje.

Hun er diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, har mellomfag i statsvitenskap, har tatt BIs managementprogram i investering og finansiering, og har også gjennomført det prestisjefylte Solstrandprogrammet.

Hanne Berg har lang erfaring fra eiendomsbransjen, sist som utviklingsdirektør i Steen & Strøm ASA, før hun meldte overgang til menneskehandelsbedriften Olsten Personal (som i dag heter Adecco).

Hanne Berg kan også vise til atskillig styreerfaring, og sitter i dag blant annet i styret til Entra Eiendom (som ble skilt ut fra Statsbygg).

- Når vi først er der, i styret, klarer vi jobben. Problemet er å komme inn, sier Berg, som ønsker seg styreverv i bedrifter som skal gjennomføre store investeringer, handelsbedrifter, bedrifter med kundeperspektiv eller også innenfor sykehus- og helsesektoren.

- Jeg har erfaring fra mange forskjellige bransjer, fra boligkooperasjonen, privat og offentlig virksomhet. Er god på strategi, utvikling og til å se hvor vi vil. Fra Adecco (og Olsten), som er en HR-bedrift (human relations) har jeg fått god trening i å behandle mennesker.

Hanne Berg er ikke i tvil om at hun som kvinne har mye å tilføre et mannsdominert styre: - Som kvinner er vi vant til å markere oss. Jeg tror vi har lettere for å stille de upopulære spørsmålene: Er dette så lurt da?, som er helt nødvendig for at styret skal gjøre jobben sin. Menn bør skaffe seg «krykker» der de selv mangler erfaring og kompetanse, særlig i forhold til å forstå sine kunder.

MÅ AVLIVE MYTER

Hva synes så de styreklare kvinnene om kvaliteten på dagens bedriftsstyrer.

- Den er så ymse. Jeg har liten sans for styregrossistene. De bidrar med lite, hevder Kirsti Kierulf.

Marianne E. Johnsen er heller ikke overvettes imponert over styregubbenes prestasjoner.

- For meg er det ikke noe umiddelbart kvalitetsstempel at det er så mye innavl og så mange gjengangere i norske styrer. Her trengs det nye øyne. Nå er de nødt til å lete etter kvalifiserte kvinner. Det er ingen fare for at kvinnene ikke er dyktige nok. Vi må avlive noen myter. Styrearbeid er ikke så vanskelig som man skal ha det til. Det handler om å gjøre tingene godt nok, det er det disse gutta gjør hele tiden. Vi kvinner har lett for å bli litt for pliktoppfyllende. Det er ikke så farlig om du må hoppe over et møte, du overlever likevel.

Kirsti Kierulf tar samvittighetsballen videre: - Kvinner som har markert seg i næringslivet er superflinke og superkvalifiserte. Vi er fortsatt utrolig flinke selv om vi lemper litt på det å være så innmari samvittighetsfull hele tiden.

De fire styreklare kvinnene lover også å ta med seg masse humor inn i styrerommene. - Vi skal ha det morsomt, og så skal vi være med og skape bedre resultater, frister Marianne Johnsen, og blir supplert: - Vi tar oss ikke selv alt for høytidelig. Så er vi ikke så høyt på strå heller, da, som disse mennene.

Ikke ennå.