Styregutta får stryk

- NetCom-styret var håpløst. Men jeg tror ikke det er mange som har skapt større verdier for sine eiere, parerer Onarheim.

Ti av Norges mest verdifulle og mest kjente børsselskaper har vært oppe til eksamen i «Corporate Governance», som handler om beste praksis for styrearbeid og eierprinsipper.

Det er Norges mest erfarne og anerkjente styrearbeidere som her er vurdert. Og resultatet er nedslående. Dommen er knusende, og levner ingen ære til de verdensvante herrene.

Det internasjonale konsulentfirmaet Heidrick & Struggles, som i Norge ledes av hodejegeren Steinar A. Hopland, har foretatt denne omfattende evalueringen av styrene i 350 bedrifter i 14 europeiske land. Undersøkelsen ble gjennomført i 2001, og tar mål av seg å gi svar på følgende spørsmål: «Er styret ditt klart for den globale utfordringen?».

Vi får vel ta det som en aldri så liten seier at Norge er representert som et av de 14 deltakende land i undersøkelsen, det er jo ikke hverdagskost at norske bedrifter får lov til å spise kirsebær med de store. Skjønt, dampe havannesere, er vel et mer passende begrep i denne sammenheng.

Det er dessverre den eneste smak av laurbær vi får.

De norske styrene faller igjennom.

Det er en lang vei å gå, og mange endringer må til før norske bedriftsstyrer er i nærheten av beste europeiske praksis. Det er faktisk bare portugiserne som scorer dårligere, når styrene blir vurdert i forhold til beste praksis for «Corporate Governance».

Og det aller beste norske bedriftsstyrer må nøye seg med er å lukte på gjennomsnittskarakteren til styrene som er vurdert.

SLAKTER STYREPROFFENE

Økonomisk Rapport kan her offentliggjøre kritikken som reises mot norske bedriftsstyrer i Heidrick & Struggles-undersøkelsen:

• Norske bedrifter underspiller sin rolle. De bruker mesteparten av tiden sin på kontroll, og fungerer i realiteten som et «sounding board» for administrasjonen, det vil si nyttige samtalepartnere og rådgivere.
  
• Norske styrer neglisjerer dermed sin rolle som aktive drivere, strategisk spydspiss og kreative innspill.
  
• Styremedlemmene rekrutteres fra en begrenset kandidatpool. Det er for lite mangfold i styrene.
  
• Det er lettere for en kandidat som har fem styreverv å få sitt sjette og syvende enn at en talentfull, ivrig og kvalifisert mann eller kvinne får sitt første. Å ha et styreverv er med andre ord en kvalifikasjon for styrearbeid.
  
• Det er få utlendinger representert i norske styrer.
  
• Norske bedrifter offentliggjør for lite informasjon om sine styremedlemmer.
  
• Det er relativt sett få aksjonærrepresentanter i norske styrer.
  
• Norske styrer holder seg i liten grad med uavhengige underkomiteer.
  
• Det er et udekket behov for å evaluere styrets sammensetning og innsats.

Kritikken summerer seg opp til at norske bedriftsstyrer ikke bare har langt frem til beste praksis. Det er Norge som sammen med Portugal trekker ned det europeiske snittet.

«IKKE OVERRASKET»

Den tidligere NHO-president og nå fersk stortingsrepresentant, Leif Frode Onarheim (67), er en av Norges mest erfarne styrearbeidere. Bare gjennom de siste ti årene har Onarheim hatt styreverv i 25 bedrifter som i norsk sammenheng er store og betydningsfulle. Ofte også som styreleder.

- Jeg er ikke overrasket over resultatene. Norge har ikke hatt tradisjon for å bruke tid på å velge ut og trene styrer, hevder Onarheim.

Mens det legges ned atskillig arbeid i å finne frem til selskapets adm. direktør, legges det ikke den samme innsats i å finne frem til de best egnede kandidater til styrepostene, ifølge Onarheim.

Han gir uttrykk for at det vanlige er å se på andre gode bedrifter i Norge, og så rekruttere konsernsjefen der til styrearbeid.

- Det er helt klart at dette er dyktige folk. Det er bra å ha folk med toppledererfaring i styrene. Men resultatet blir en litt for ensartet masse. Det blir for mange godt voksne siviløkonomer, jurister og ingeniører. Mangfoldet blir borte. Og så er det spørsmål om denne topplederen har tilstrekkelig med tid til å påta seg et nytt styreverv. Jeg har opplevd styremedlemmer som er så gode at de ikke trenger å lese sakspapirene på forhånd, sier Onarheim.

DET «SIKRE» VALG

Styreproffen vil ikke gå ut med navn, og kan fortelle at dette er blitt bedre gjennom de siste årene.

- Vi ble utfordret da de ansatte kom inn i styrene. Det ble en veldig vekker. De kunne sine ting, hadde lest sakspapirene, og ville ha svar på sine spørsmål. Da var det ikke så greit å ta tingene på sparket, sier Onarheim.

- Rammer ikke kritikken også deg selv?

- Jeg har nok hatt i overkant av styreverv noen ganger. Min fordel er at jeg har skaffet meg to-tre timer i ro og fred om morgenen. Jeg tror ikke noen vil si at Onarheim er kommet uforberedt til et styremøte, erklærer han.

Onarheims oppskrift på 2-3 timer i ro og fred om morgenen: Gjør det til en vane å stå opp klokken 05.00.

- Hvorfor er det blitt sånn at det nærmest bare er konsernsjefene som har vært kvalifisert til styrearbeid?

- Man tror man tar det sikre for det usikre. De er utvilsomt dyktige. Og så tror man de kan gjøre en kjempejobb i enda et styre. Vi har nok vært for konservative i søkeprosessen. Vi har bare gått etter nummer en, og ikke forsøkt å finne frem til en sulten nummer to eller tre i organisasjonen.

NORSKE TOPPBEDRIFTER

Heidrick & Struggles har brukt markedsverdien ved Oslo Børs som kriterium for sitt utvalg av norske bedrifter. Undersøkelsen er sluttført i 2001, men baserer seg på en analyse og vurdering av årsrapportene for 1999, og informasjon fra de respektive selskapene investor relations-avdelinger.

Styrene i følgende norske bedrifter er vurdert: Kreditkassen, Den norske Bank (DnB), Merkantildata, NetCom, Norsk Hydro, Norske Skog, Opticom, Orkla, Petroleum Geo-Services og Storebrand.

I praksis betyr det at så godt som hele den norske styreeliten er vurdert, og får sitt pass påskrevet.

To av bedriftene, NetCom og Kreditkassen, har opphørt som norske selskaper, og blitt kjøpt opp av utlendinger. Og det illustrerer kanskje noe av poenget til Heidrick & Struggles: Er styret ditt godt nok forberedt?

Heller ikke Leif Frode Onarheim slipper fri for kritikken. Han blir overrasket når vi konfronterer ham med at NetComstyret har vært vurdert. I NetCom årsrapport for 1999 figurerer nemlig Leif Frode Onarheim som styreleder, et verv han senere har trådt ut av.

- NetCom var et helt håpløst styre. Eierne hadde en rekke kryssende interesser. Men samtidig vil jeg si at jeg tror ikke det er mange styrer som har skapt så store verdier for sine aksjonærer, hevder Onarheim.

ONARHEIMS EVIGE STYREKAMP

Leif Frode Onarheim kjenner seg godt igjen i Heidrick & Struggles påstand om at norske styrer bruker for mye tid på kontroll, og dermed neglisjerer sitt arbeid med å være en strategisk spydspiss.

- Jeg må kjempe som en løve for ikke å bruke opp all styretid på kontroll. Jeg ser de fine foilene, og det grundige arbeidet som er gjort for å redegjøre for bedriftens økonomiske stilling siste kvartal. Jeg føler meg veldig råtten noen ganger, når jeg sier: «Hør her! La oss få kortversjonen. Er vi på budsjett eller ikke?». Er svaret ja, trenger vi ikke å bruke tid på det. Er vi inne på en avvikende trend, må vi selvfølgelig gå inn i materien. Dette er en kamp i hvert eneste styre. Jeg mener norske styrer kan bli mye mer brutale, melder den erfarne og frittalende styrearbeider.

Onarheim er ikke i tvil om hva som er den største utfordringen for norske styrer:

- Strategisk tenkning. Der styret kan gi sitt viktigste bidrag er gjennom sin omverdensanalyse. En ledelse vil typisk være opptatt av å gjøre tingene bedre. Da er det styrets oppgave å løfte blikket, og spørre om vi er i den riktige delen av markedet. Er det behov for å gjøre noe kvantesprang. Hva kan skje i «worst case». Som konsernsjef i Nora var jeg kanskje litt for kjapp, og så etter mulighetene. Da var det gull verdt med en styreformann som sa: Hør her, hva hvis...

Og det er her det svikter i norske styrer.

- Mange av de store misérene vi har sett den siste tiden skyldes at styret ikke har hatt den fulle oversikten over mulige trusler, hevder Onarheim.

PENDELEN SKIFTER

Den gamle ringreven peker også på at de store norske bedriftene tradisjonelt har vært administrasjonsstyre, selv om vi nå ser tegn på at den kulturen er i ferd med å brytes.

- Jeg har aldri sittet i styret i Norsk Hydro. Jeg vil likevel tro at det ikke er så lett å være i opposisjon i Hydro-styret, og jeg vil anta at du i stor grad må basere deg på ledelsens vurderinger. På generelt grunnlag mener jeg det er fryktelig gærent med administrasjonsstyrte bedrifter. Da har du ikke det nødvendig korrektivet. En ledelse må føle pusten fra eierne og styret.

- Om du ikke har sittet i Norsk Hydro, så har du i hvert fall god kjennskap til Orkla, som med Jens. P. Heyerdahl d.y. som konsernsjef har vært et klassisk eksempel på det administrasjonsstyrte selskap. Etter fusjonen mellom Orkla og Nora ble Jens P. konsernsjef og du styreleder. Det skar seg, og det var du som måtte gå...

- Vi passet ikke sammen. Jeg er opptatt av at det skal være en stor grad av åpenhet mellom styret og adm. direktør. Det må være tillatt for en styreleder å komme med spørsmål.

- Og det gikk ikke i Orkla?

- La meg si det sånn. Min form var nok ikke gunstig. Vi var ingen god match, og hadde veldig forskjellige tilnærminger. Det ville ha blitt vanskelig, ja det ville ført til rene katastrofen om jeg skulle ha fortsatt.

- Hva synes du om Jens P. Heyerdahl d.y?

- Jens har vært kjempeflink, og handlet strategisk riktig. Men han hadde ikke kunnet kjøre løpet så langt, om han ikke hatt resultatene med seg.

- Hva synes du om Christen Sveaas inntog i Orkla-styret?

- Det er et eksempel på at kulturen med administrasjonsstyrte selskaper brytes. Pendelen svinger tilbake. Jeg ser et klart behov for at eierne får en finger på rattet. Men vi kan heller ikke bare ha eiere i styret. Styret må også ta hensyn til andre interessenter enn eier; både ansatte og samfunnet rundt. Det vi mangler i mange norske styrer, er kandidater som bringer med seg en generell samfunnsorientering.

- Og så var det Christen Sveaas, da?

- Jeg kjenner ikke Christen godt. Jeg vet ikke hvor god han er som styremedlem....

Onarheim veier sine ord vel. Han har tidligere kalt Sveaas for «pengeflytter». Det likte ikke Sveaas, for å si det mildt.

- Jeg fikk masse kjeft.

Etter at Leif Frode Onarheim ble valgt inn på Stortinget (H) i høst, har han sagt fra seg store deler av styreporteføljen. Men han har ikke sagt sitt siste ord i styrerommet. Onarheim har sitt å stri med som styreleder i Løvenskiold-Vækerø. Han leder dessuten styrene i stiftelsen for Norges Varemesse, forlaget Aschehoug og firmaet Annexstad Hartvig Wennberg AS.

Om sin egen rolle i norske styrerom sier han:

- Jeg har vært styreleder flere steder, og har vært i en posisjon der jeg har kunnet påvirke. Noen steder føler jeg at jeg har lyktes, andre steder har det vært «køl umulig» å få til noe.

HERRESPORT OGSÅ I EUROPA

For ordens skyld. Det er ikke noe særnorsk fenomen at det er gutta som regjerer på styrerommene. Selv om det er skrint med kvinner i norske bedriftsstyrer, er de faktisk enda sjeldnere i styrerommene i resten av Europa. De ti norske bedriftsstyrene som er undersøkt, kan vise til en kvinneandel på 11 prosent. Det er betydelig over gjennomsnittet for de norske børsselskapene som var 6,38 prosent på tampen av 2000 (Økonomisk Rapport nr. 22/2000).

Til sammenligning viser Heidrick & Struggles 2001-undersøkelse at hele 95 prosent av styremedlemmene i de undersøkte bedriftene er menn. Kun fem prosent av postene innehas av kvinner.

Økonomisk Rapport ba om en kommentar fra John Viney, som er ansvarlig for Heidrick & Struggles Styreromspraksis. «Jeg er travelt opptatt med å betjene mine kunder og aksjonærer som jeg vet at du vil forvente at jeg setter først», skriver han høflig i sin svarmail. Jo, da, vi skjønner at det er et poeng å gjøre alt for å få opp børskursen på Heidrick & Struggles-aksjen, som har falt dramatisk gjennom det siste året. Og også vår lokale Heidrick & Struggles-mann Hopland merker et tøffere klima for executive search-bransjen.

Nylig leste vi boken «Den skjulte styreverden, rapport fra styreriket», Fagbokforlaget 2001, forfattet av Arne Selvik. Selvik leder det norske Styreakademiet, er tilknyttet AFF i Bergen og er selv en erfaren styrearbeider. Vi bet oss merke i følgende kommentar, avgitt av kona til en av Selviks styrekolleger:

«Hva han Arne Selvik driv med? Han lærer mannen min å røyke sigar. Før røykte han noen tynne, pistrete greier. No har han eigen saks».

Så, noe skjer det tross alt i norske styrerom.