Strid om hjemfall

Norge har allerede fått kjeft for sin hjemfallsordning i EFTA-domstolen én gang, som mener ordningen er diskriminerende.

Stortingets energi- og miljøkomité innkalte tirsdag tre jusseksperter for å vurdere den nye hjemfallsordningen. Dette skriver Nationen.

Professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo og advokat Stein Ove Solberg fra advokatfirma Arntzen de Besche delte opposisjonens syn: Den private vannkraften, hovedsakelig Hydro og Elkem, kan være privateid i 57 år til, uten at EFTA reagerer.

Regjeringen mener at de private anleggene må hjemfalle 60 år etter bygging for å tilfredsstille EFTA. Det innebærer fortløpende hjemfall fra 2022 til 2065. Den står på sitt.

- Høringen klargjorde at usikkerheten ved å forandre vårt opplegg er så stor at det ikke er tilrådelig, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) til ABC nyheter etter høringen.

Komitéleder Gunnar Kvassheim (V) er overrasket over statsrådens bastante linje.

- Statsråden innrømte jo i går at den absolutte påstanden om at opposisjonens forslag vil bryte EØS-reglene, ikke er holdbar. Men han er altså ikke i nærheten av å ville bruke det handlingsrommet han har, sier Kvassheim til Nationen.

Komiteen avgir innstilling 9. september. 22. september behandles konsesjonsloven i Stortinget.

Hjemfall gjelder seks prosent av norsk vannkraftproduksjon som er i privat eie. Private eiere, men ikke kommuner og fylkeskommuner, er underlagt hjemfall De må avstå sine kraftanlegg vederlagsfritt eetter 60 år. EFTA-domstolen har underkjent ordningen, men åpner for at stat og kommuner kan eie all vannkraft. Regjeringen vil gi private kraftverkseiere rett til fortsatt eierskap dersom de selger to tredeler av verket til det offentlige før hjemfall.