Strengere restaurantdrift
I Oslo får annenhver av restaurantene som kontrolleres av myndighetene pålegg om utbedringer, mange med trussel om stengning. Ekstra ille er det blant det voksende antallet innvandrerrestauranter. Manglende oppfølging av norsk lovverk, elendig hygiene og omfattende bruk av svart arbeid gjør at annenhver av de kontrollerte får stengningstrussel over seg.
- De nordiske landene har langt strengere krav til etablering av restaurantdrift enn det Norge har. En måte å komme problemet til livs på kan være å gjøre det strengere her og, sier politiinspektør Lars Håvik ved Oslo politikammer.
Håvik deltar i en tverrfaglig gruppe som er satt ned for å redusere ulovligheter og kriminalitet i restaurantbransjen og som justisminister Odd Einar Dørum har tatt initiativ til. Der deltar også Næringsetaten i Oslo, Arbeidstilsynet og skattemyndighetene. Et av spørsmålene er politiets rolle og hvor viktig den bør være.
I våre naboland må det fremlegges en omfattende dokumentasjon før en som søker om restaurantdrift får sette i gang. Man må for eksempel oppgi hvor man arbeider og hvor man har arbeidet tidligere, hva slags finansieringsplan man har, hvordan kjøp av varelagre skal foretas og hvor stor driftskapital man har.
- På den måten blir det ikke så lett å sette i gang uten nødvendig erfaring og kapital, eller å operere med stråmenn, som vi har mange eksempler på her, sier politiinspektøren.
Politiet vil prioritere arbeidet med å registrere bakmennene til selskapene. Svært ofte er restaurantdriften delt i to selskaper, et driftsselskap og et som har leiekontrakten for restauranten. Ved en eventuell restaurantkonkurs, viser erfaringen at selskapet som har leiekontrakten går fri og kan fortsette utleie til et nytt selskap. Tapende part blir oftest staten, ved at krav om moms, arbeidsgiveravgift osv. ikke kommer inn.
FOR LETT Å DRIVE
Bransjeorganisasjonen RBL, Reiselivsbedriftenes Landsforbund, er også med på samarbeidet. - Vi venter oss mye, i øyeblikket er konkurransen stor, og særlig mellom de som driver svart og de som vil være seriøse. De seriøse ser at det blir vanskelig å konkurrere med noen som kanskje bruker svart arbeid, snyter skatt eller bruker svart arbeid eller smuglervarer, sier direktør Per Ødegaard.
- Hva er grunnen til at det er blitt slik?
- Årsaken er at inngangsbilletten for å drive restaurant er relativt billig. Det er lett å leie et ledig lokale, bore hull i veggen og starte en kebab - sjappe. Så kan man utvide med skjenkebevilling etter hvert. Det er også slik at det er svært lett å opprette forskjellige selskaper, der det ene fortsetter når driftsselskapet går konkurs, sier Ødegaard.
Han mener strengere krav til vandelsattest vil fjerne en del av de useriøse stedene. - Strengere krav er løsningen på problemet. Det bør ikke være lett å få bevilling og lett å miste den, slik som i dag. Det bør være vanskelig å få den og vanskelig å miste den, sier han.
RBL organiserer restaurantene, men i Oslo har den ikke mer enn litt over 20 prosent av dem som medlemmer.
- Hvorfor har dere ikke mer?
- Det finnes jo kulturer der det er fullt akseptert å snyte på skatten eller jobbe svart. De som kommer derfra ser vel ikke noe poeng i å være medlem hos oss, er hans forklaring.
BARONEN & BARONESSEN
I øyeblikket har nærmere 1000 personer bevilling til å drive restaurant i Oslo, det har vært en rivende utvikling i løpet av de siste årene. Det er det borgerlige byrådet som er ansvarlig for bevillingspolitikken og for godkjennelse av alle søknadene.
Mange selskaper som mister bevilling, søker på nytt i nye navn. Det er opp til Byrådet å godkjenne søknadene, ut fra anbefalinger fra blant annet politiet.
Restauranten Baronen & Baronessen fikk for eksempel ikke forlenget bevillingen sin, ut fra en samlet vurdering fra politiet. Stedet ble blant annet kjent etter en skyteepisode der flere ble skadet forrige sommer.
Selskapet Restauranthuset A/S søker nå om ny bevilling for stedet. Politiet har imidlertid frarådet godkjenning, og viser til nære bånd mellom det tidligere og det nye selskapet. - Vi har gjort en grundig politimessig vurdering av søknaden, og vi anbefaler at den ikke innvilges, sier Håvik.
Søknaden skal nå behandles av næringsetaten, før Byrådet fatter beslutning.