Stjerneklubbene

For de rikeste klubbene i fotballen sparer ikke lenger på pengene når det er snakk om tilgjengelige stjernespillere som sikrer positive resultater, både på og utenfor banen. Selv ikke i dagens anstrengte fotballøkonomi er det mulig å hindre klubbene som jevnlig topper Deloitte & Touches «Rich List» fra å sikre seg akkurat de spillerne de ønsker seg.

Både United og Real Madrid dominerer markedene i sine respektive ligaer, Premier League og Primera Liga, ligaer som regnes som de sterkeste i verden både sportslig og økonomisk. En rapport fra konsulentfirmaet Deloitte & Touche fra i fjor fastslår at de fem store ligaene – England, Tyskland, Spania, Italia og Frankrike - genererer 78 prosent av inntektene i europeiske toppdivisjoner, og i perioden 1995-2001 var det den spanske og den engelske ligaen som vokste mest i fotball-Europa.

VEKK MED GJELDEN

Med kjøpene av spillere som portugisiske Luis Figo (498 mill. kroner), franske Zinedine Zidane (608 mill.) og brasilianske Ronaldo (342 mill.), har Real-president Florentino Perez skapt et lag for historiebøkene siden han tok over styringen av klubben sommeren 2000.

Samtidig har han tjent penger. Ikke bare selger klubben flere billetter, drakter og suvenirer som følge av de mediefokuserte overgangene, den fester seg samtidig i bevisstheten til fotballfolket i flere år. Så langt har det vist seg som en god investering for Real Madrid.

Forretningsmannen Perez, som driver det tredje-største bygningsfirmaet i Spania, med en anslått omsetning på 30,5 milliarder kroner og 30.000 ansatte, har bare fotball som en hobby.

Men da han vant presidentvalget i den 101-årige klubben (feiret storstilt 100-årsjubileum i fjor) sommeren 2000, knappe måneden etter at klubben hadde vunnet Mesterligaen med 3-0 mot Valencia, var det med løfter som hørtes umulige ut. Med en gjeld på 1,3 milliarder kroner, lovet likevel Perez å slette gjelden og hente stjernespilleren Luis Figo fra erkerivalen Barcelona til Real. Drømmerne dominerte tydeligvis blant Reals mange medlemmer, for de fjernet Lorenzo Sanz etter fem år i sjefsstolen.

Og da den nyvalgte presidenten like etter gjorde et enkelt, men genialt, trekk ved å selge treningsfeltet Ciudad Deportiva til kommunen. Da var gjelden «mirakuløst» borte. Like etter lokket han Figo til den spanske hovedstaden, og presidentkuppet var gjennomført med suksess. Siden har Zidane og Ronaldo kommet til - og Real Madrid er i dag regnet som verdens absolutt største klubb.

– Vår strategi er helt klar: I Real Madrid må vi ha de absolutt beste. Hvorfor? Fordi de representerer den beste investeringen. Og ikke bare på banen. Når du kjøper en stjernespiller, tjener klubben i internasjonal status og det lar seg overføre til økonomisk gevinst. Ronaldo selger hundretusener med trøyer, og med en pris på 450 kroner, snakker vi om mange millioner. Med slike spillere kan du ikke unngå å gjøre en god forretning, sier Perez.

ØKER OMSETNINGEN

Også Manchester United begynte endelig å åpne lommeboken sommeren 2001. Var det tilfeldig at det skjedde etter suksessen til Real Madrid? Uansett var kjøpene av spillere som Juan Sebastian Veron og Ruud Van Nistelrooy, samt Rio Ferdinand ett år etter, med en samlet verdi på godt over én milliard, et signal om at man ønsket å bruke litt av inntektene på å sikre seg stjerner.

Omsetningen til klubben har bare økt og økt de siste årene, fra 1,2 milliarder kroner i 1999 til 1,6 milliarder i 2002. Fordelingen er 38 prosent på kampdag, 36 prosent på medieavtaler, 18 prosent på kommersielle aktiviteter, og 8 prosent på ulike artikler.

– Den engelske eliteserien er uten tvil økonomisk mester i Europa - den har de beste inntektene og de beste driftsresultatene, sa Gerry Boon i Deloitte & Touche ved lanseringen av en rapport om fotballøkonomien på kontinentet.

Tallene fra årsregnskapet 31. juli viser at klubben hadde netto inntekter på 280 millioner kroner, en prosentvis økning på nesten 40 prosent.