Stjerneadvokatens dobbeltroller

Det gikk ikke akkurat stille for seg da flyselskapet Braathens solgte seg til flyselskapet SAS. Det var atskillig støy og turbulens rundt operasjonen som vekket nasjonale følelser og konkurransemyndighetenes interesse.

Partner Lars A. Christensen i forretningsadvokatfirmaet Wikborg, Rein & Co var den siste styreformann i det selvstendige og børsnoterte Braathens ASA. Det var han som satt ved spakene da selskapet valgte å søke nødhavn hos erkefienden, og som måtte forsvare handlingen i mediene etter at den tidligere konsernsjefen Arne A. Jensen tok med seg fallskjermen og gikk til startbonus i Merkantildata.

- Braathens er et utført verv. Å selge til SAS var den eneste vettuge løsning som forelå, hevder Lars A. Christensen.

Christensen har gjennom en årrekke vært advokat for Braathen-familien.

Den profilerte forretningsadvokaten påtok seg jobben som styreformann i Braathens etter at Braathen-familien solgte en betydelig aksjepost til det nederlandske flyselskapet KLM. Det var Braathen-familien som ønsket Lars A. Christensen som styreformann. Han tok oppdraget, men understreket samtidig at han ville være styreformann, ikke bare for Braathen-familien, men for alle selskapets aksjonærer.

TO ROLLER

Mens Lars A. Christensen var styreformann i Braathens ASA, leverte hans kolleger i Wikborg & Rein & Co juridiske råd til selskapets administrasjon. Det ligger i advokatoppdragets natur at du skal være administrasjonens lojale tjenere.

Dermed havner advokatene fra Wikborg, Rein & Co i to roller.

På den ene siden handler Wikborg Rein & Co på oppdrag fra administrasjonen. På den andre siden sitter en advokat fra samme firma og skal kontrollere administrasjonen, herunder de råd administrasjonen innhenter.

- Det er relativt sjelden at jeg som styremedlem møter juridiske råd fra mine partnere. Kommer det opp spørsmål der jussen er et tema, ville jeg stille de relevante spørsmålene uansett hvem som har levert rådene.

- Men det betyr at du som styreleder har behandlet råd fra dine kolleger i Wikborg Rein & Co?

- Jeg har hørt administrasjonen redegjøre for juridiske råd, både fra mitt eget advokatfirma og andre advokatfirmaer.

- I hvilken grad har Wikborg Rein & Co vurdert spørsmålet om en partner kan påta seg styreverv i et selskap der andre av firmaets advokater har oppdrag.

- Vi har diskutert om vi kan gjøre det. Vi er kommet til at slik må det kunne være. Men det krever en viss varsomhet. En av styrets oppgaver er helt klart å kontrollere og stille kritiske spørsmål til administrasjonen. Hvis man føler seg mindre i stand til det, bør man ta sin stilling opp til vurdering. Det er jeg ikke i den ringeste tvil om. Jeg kjenner heller ikke til alle de råd som mine kolleger gir administrasjon i selskaper der jeg har styreverv. I et såpass stort firma som Wikborg Rein & Co kjenner jeg ikke til mer enn en tiendedel av hva mine partnere gjør.

HUSKER IKKE

- Har du på noe tidspunkt utført advokatoppdrag for administrasjonen i et selskap der du også har styreverv?

- Jeg kan ikke erindre det, i hvert fall ikke når vi snakker om større selskaper. Jeg har enkelte styreverv i bedrifter med eneaksjonær. Der kan det stille seg annerledes.

- Du har altså ikke selv utført noe advokatoppdrag for ledelsen i Braathens ASA men du var styreformann i selskapet?

- Jeg kan ikke huske det.

Høsten 2000 gjennomførte Økonomisk Rapport en omfattende styreundersøkelse i de børsnoterte selskapene. Vi spurte blant annet om selskapets styreleder hadde mottatt godtgjørelse for andre tjenester enn styreledervervet i 1999 og 1998.

Legal Administrator Gunnhild Eie i Braathens ASA skrev i sitt svar til Økonomisk Rapport følgende:

«Wikborg, Rein & Co er det advokatfirma Braathens hovedsakelig bruker (vår hoved advokatforbindelse). Det betales derfor vanlig advokathonorar for styrets leder (Lars A. Christensen, red. anmerkning) når han arbeider for Braathens i egenskap av advokat i Wikborg, Rein & Co, - slike honorarer innbetales til advokatselskapet på lik linje med honorarer til andre advokater vi benytter i samme firma».

- Her står det svart på hvitt at du har utført advokatoppdrag for administrasjonen i Braathens ASA. Hvilke kommentarer har du til det?

- Det er riktig at jeg har sendt regning for rådgivning som går ut over styrehonoraret. Dette gjelder særlig i 2000 og 2001.

- Det står at du har arbeidet som advokat...

- Jeg har ført timer og sendt regning for arbeid jeg har gjort som styreformann. Det har ikke vært saksrelatert arbeid, men deltagelse i rådslagning og forhandlinger som styreformann. Denne arbeidsform har vært forelagt for og godkjent av selskapets bedriftsforsamling. Jeg ser jo at dette kan være arbeid i grenselandet mellom advokatrollen og rollen som styreformann, og dermed en potensiell konflikt. Men jeg kan ikke si at jeg har følt det på kroppen. Jeg har brukt min bakgrunn som styreformann og ikke som rådgiver til administrasjonen, bedyrer Lars A. Christensen overfor Økonomisk Rapport.

BETALT LØNN

Lars A. Christensen har i dag to børsnoterte styreverv. Han sitter som styreleder i AF- gruppen, som i forrige uke avholdt sin generalforsamling. Også AF-gruppen oppgir at selskapet har betalt lønn til Lars A. Christensen i tillegg til ordinært styrehonorar, som har vært rundt tre ganger så stort som styrehonoraret.

Christensen bekrefter overfor Økonomisk Rapport at hans advokatfirma Wikborg, Rein & Co utfører advokatoppdrag for AF Gruppen. Wikborg, Rein & Co forsyner også administrasjonen i rederiet Bergesen ASA med juridiske betenkninger, et selskap der samme Lars A. Christensen figurerer som styremedlem.

- Felles for disse selskapene er at det er klientrelasjonen som har avfødt styrevervet. Ikke omvendt, presiserer den erfarne styreadvokaten. Christensen er også opptatt av å skille rollene som styremedlem og advokat.

- I styret skal ikke advokaten behandle juridiske problemstillinger for resten av styret, men uttaler seg naturligvis med den ballast han har.

Høyesterettsadvokat Lars A. Christensen har for øvrig merket seg statsråd Ansgar Gabrielsens utspill om kvotering av kvinner til styrerommene:

- Det er positivt at han har fått dette på agendaen, men jeg anser kvotering som en ulykke. I lys av debatten sitter jeg med en følelse av at den verst tenkelige styrekandidat er en mannlig høyesterettsadvokat i 60-årene fra Oslo. Da er du pr. definisjon ubrukelig og udugelig. Snart er det vel bare varamedlemskap til menighetsrådet som er aktuelt.