Statoil-privatisering kan senke markedet
Telenor-effekten startet de to siste ukene før Telenor-aksjen ble lagt ut til salg. Da ble andre aksjer holdt nede fordi store investorer solgte seg ned i andre aksjer for å frigjøre kapital til å kjøpe Telenor. Børsen har knapt fått igjen pusten etter denne anstrengelsen før et tre ganger så stort beløp skal hentes inn.
DnBs nedsalg starter 19. mars, med tegningsperiode til 30. mars. I Statoil håper de å kunne gjennomføre emisjonen i juni. Vi har innhentet storinvestorers vurderinger av hvordan markedet vil bli påvirket.
OMPLASSERINGER
Investorene sier at det er naturlig med nedsalgsrunder i andre aksjer for å frigjøre kapital til å kjøpe seg opp i Statoil og DnB, akkurat som da Telenor gikk på børs. Salgspresset trekker kursene ned.
IT-bedriftenes verdier ble redusert med en tredjedel i perioden 6. november - 4. desember. Emisjonsperioden til Telenor var fra midten av november til og med 4. desember. Fra og med 4. desember begynte kursene å stige igjen.
Det er ikke mulig å fastslå sikkert hvor stor Telenor-effekten er siden mange faktorer påvirker børskursene, og det var kursfall verden over i denne perioden. Men ingen av storinvestorene er i tvil om at Telenor-effekten var et faktum. Kursfallet på Oslo Børs var større enn på andre børser, og IT-aksjene falt mest. (Se illustrasjon). IT-indeksen i Oslo hadde til og med en brattere nedoverbakke enn hardt rammede Nasdaq, som er IT-aksjenes bjellesau. Akkurat som IT-aksjene fikk det sterkeste presset da Telenor gikk på børs, vil det være aksjer beslektet med Statoil og DnBs virksomhet som får lide mest denne gang. En av taperne kan bli Norsk Hydro, som flere investorer i dag betrakter som oljeaksje. En investor beskriver Hydro som oljeaksjen par exellence. Svært mange og store aksjefond vekter seg i bransjer eller i forhold til totalindeksen. Når Statoil blir notert, er det nærmest en automatikk i å vekte seg opp i denne aksjen.
- Velger du bort Statoil, tar du et stort bet (red.anm.: sjansespill), sier administrerende direktør Arnfinn Kirkenes i Avanse.
Hvis Telenor-effekten bare var én prosent på totalindeksen, ville det utgjort over åtte milliarder kroner. Dette er den onde virkningen, som kan bli enda større når investorene skal kjøpe aksjer i Statoil og DnB.
AKSJER MED RABATT
Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole tror at børsene kommer til å oppleve enda dårligere tider enn i dag, og at dét betyr mer enn omplasseringseffekten. Professoren mener at en slik børsklima-effekt vil virke mest negativt på Statoil-aksjens pris. Han understreker den bergenske erfaringen om at det er tungt å selge høns i regnvær. Slik er det også med storsalg av aksjer i et usikkert marked. Storinvestorene tror ikke DnB og Statoil vil gå på billigsalg selv om et stort antall aksjer lempes ut i markedet.
- Markedssituasjonen betyr ikke så mye, sier Avanse-sjef Kirkenes, og tilføyer at Statoil bør være en interessant aksje for utenlandske investorer.
Derimot trekker både han og økonomiprofessoren frem sannsynligheten for at Statoil selges med rabatt. De poengterer at det er viktig å gi investorene en god følelse i form av en (uuttalt) introduksjonsrabatt, slik at de kommer tilbake senere.
- En slik rabatt er et evig dilemma, sier Kirkenes.
Denne rabatten har ikke noe med størrelsen på utbudet å gjøre. Professor Johnsen har gjort undersøkelser som fastslår at børsintroduksjoner har en tendens til skje til 15 - 20 prosent under markedspris. Det ser man ved at aksjene gjennomsnittlig handles 10 - 20 prosent høyere første handledag etter introduksjonen. Og ved privatiseringer er rabatten høyere enn når private bedrifter går på børs.
- Statoil er den type bedrift som går med høyere rabatt. Og i usikre tider er rabatten større enn i gode tider, sier professoren.
Årsaken er at det er spesielt usikkert hva Staten vil gjøre videre med et selskap av denne kategori. Derfor er den historie eieren forteller om fremtidige planer viktige for prisen. Tidligere har det i pressen kommet flere utspill om at det også ligger en rabatt i det faktum at staten skal beholde to tredjedels eierskap. Denne vurderingen er Johnsen enig i.
KJØR PÅ!
Finansdirektør Per Victor Nordan i KLP sier det er bekymringsfullt med så store kapitaloperasjoner på Oslo Børs i et sviktende marked.
KLP har åtte milliarder kroner plassert i aksjemarkedet, og er en av børsenes største investorer.
Investorene mener at psykologien i markedet på emisjonstidspunktet er viktig. Nordan sier det fare for at kursene kan bli presset ned hvis markedsforholdene under emisjonen er som i dag, stor usikkerhet. Han minner om Telenor-effekten og sier at en bedre timing ville gitt en bedre pris for aksjene til DnB og Statoil.
- I tider med sterk optimisme ville markedet lettere ha svelget operasjonene uten at det hadde gått ut over kursene, sier finansdirektøren.
Selv om storinvestorene er enige om at den formidable inndragningen av likviditet vil presse kursene, får ikke Staten noe klart flertallsråd om å utsette henholdsvis børsnotering og nedsalg.
- Så store kapitaloperasjoner vil føre til omplasseringer og nedsalg. Denne effekten synes jeg de som står for emisjonen og nedsalget (red.anm.: Staten) bør vurdere sterkt, sier Nordan i KLP.
Alf-Inge Gjerde, som er investeringsansvarlig for Storebrand Fondene, forutsetter at Staten ikke kommer med noen av plasseringene i en periode der markedspsykologien taler imot det. Han synes det er for tidlig å spå om den globale usikkerheten som i øyeblikket preger markedet også vil være der i juni. Men han ser i dag ikke noe poeng med utsettelse i påvente av bedre tider. Han peker på at Oslo Børs har gått opp med 3,6 prosent (per 1. mars) i år, mens de fleste børser internasjonalt har falt.
UTLENDINGER
Investeringsdirektør Torkield Varran i K-Fondene sier at juni kan være et bra emisjonstidspunkt hvis markedet også da tror at det blir oppgang i USA i annet halvår. Selv er han ikke sikker på at omslaget kommer så raskt. Direktøren beskriver markedspsykologien som avventende, men mener det er positivt for Statoil at oljesektoren leverer.
Investorene er ikke redde for at det skal bli knapphet på investeringskapital.
- Vi er i et globalt marked, og det vil være nok penger til selskaper som har god nok kvalitet, sier Nordan i KLP. Bak utsagnet ligger en forutsetning om at en stor del av aksjene går til utlendinger, slik regjeringen legger opp til. De investorene vi har snakket med fastslår at utlendingene må ha appetitt på aksjene hvis det ikke skal gå galt.
- Vi er helt avhengig av at utlendingene tar en stor del av nedsalget for at markedet skal klare å svelge noteringen uten for stor virkning på kursene, sier Varran.
- Det norske markedet vil isolert sett være altfor lite, sier Gjerde.
Statoil-ledelsen på sin side mener at timingen er topp. De viser til den unike muligheten markedet nå for til å investere i oljesektoren i stabile Nord-Europa. I tillegg peker de på at Statoils børsinntreden blir den eneste energiemisjonen i år i hele verden.
- Investorene leter etter nye sektorer å investere i nå som IT har falt, sier Inge K. Hansen, konserndirektør i Statoil.
DET ONDE OG DET GODE
Presset på kursene er den onde virkningen av Statens massive aksjetransaksjoner. Investorene understreker at den gode virkningen kommer etterpå, når markedet har kvittet seg med fordøyelsesbesværet. De poengterer at Statoil bringer mer kvalitet og likviditet inn på børsen, og at DnB-aksjen vil bli mer likvid enn den er i dag.
Investorene forutsetter at prisen bestemmes ut fra auksjon (bookbuilding), der tilretteleggerne etter sonderinger fastsetter et prisintervall, og så blir det auksjon innenfor dette. Regjeringen ønsker å gjøre Statoil til en folkeaksje. Det er derfor overhengende fare for samme opinionsbråk som med Telenor, der fattigfolks kjøpefrist ikke er identisk med storinvestorenes.
DnBs nedsalg starter 19. mars, med tegningsperiode til 30. mars. I Statoil håper de å kunne gjennomføre emisjonen i juni. Vi har innhentet storinvestorers vurderinger av hvordan markedet vil bli påvirket.
OMPLASSERINGER
Investorene sier at det er naturlig med nedsalgsrunder i andre aksjer for å frigjøre kapital til å kjøpe seg opp i Statoil og DnB, akkurat som da Telenor gikk på børs. Salgspresset trekker kursene ned.
Saken fortsetter under annonsen
IT-bedriftenes verdier ble redusert med en tredjedel i perioden 6. november - 4. desember. Emisjonsperioden til Telenor var fra midten av november til og med 4. desember. Fra og med 4. desember begynte kursene å stige igjen.
Det er ikke mulig å fastslå sikkert hvor stor Telenor-effekten er siden mange faktorer påvirker børskursene, og det var kursfall verden over i denne perioden. Men ingen av storinvestorene er i tvil om at Telenor-effekten var et faktum. Kursfallet på Oslo Børs var større enn på andre børser, og IT-aksjene falt mest. (Se illustrasjon). IT-indeksen i Oslo hadde til og med en brattere nedoverbakke enn hardt rammede Nasdaq, som er IT-aksjenes bjellesau. Akkurat som IT-aksjene fikk det sterkeste presset da Telenor gikk på børs, vil det være aksjer beslektet med Statoil og DnBs virksomhet som får lide mest denne gang. En av taperne kan bli Norsk Hydro, som flere investorer i dag betrakter som oljeaksje. En investor beskriver Hydro som oljeaksjen par exellence. Svært mange og store aksjefond vekter seg i bransjer eller i forhold til totalindeksen. Når Statoil blir notert, er det nærmest en automatikk i å vekte seg opp i denne aksjen.
- Velger du bort Statoil, tar du et stort bet (red.anm.: sjansespill), sier administrerende direktør Arnfinn Kirkenes i Avanse.
Saken fortsetter under annonsen
AKSJER MED RABATT
Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole tror at børsene kommer til å oppleve enda dårligere tider enn i dag, og at dét betyr mer enn omplasseringseffekten. Professoren mener at en slik børsklima-effekt vil virke mest negativt på Statoil-aksjens pris. Han understreker den bergenske erfaringen om at det er tungt å selge høns i regnvær. Slik er det også med storsalg av aksjer i et usikkert marked. Storinvestorene tror ikke DnB og Statoil vil gå på billigsalg selv om et stort antall aksjer lempes ut i markedet.
- Markedssituasjonen betyr ikke så mye, sier Avanse-sjef Kirkenes, og tilføyer at Statoil bør være en interessant aksje for utenlandske investorer.
Saken fortsetter under annonsen
Derimot trekker både han og økonomiprofessoren frem sannsynligheten for at Statoil selges med rabatt. De poengterer at det er viktig å gi investorene en god følelse i form av en (uuttalt) introduksjonsrabatt, slik at de kommer tilbake senere.
- En slik rabatt er et evig dilemma, sier Kirkenes.
Denne rabatten har ikke noe med størrelsen på utbudet å gjøre. Professor Johnsen har gjort undersøkelser som fastslår at børsintroduksjoner har en tendens til skje til 15 - 20 prosent under markedspris. Det ser man ved at aksjene gjennomsnittlig handles 10 - 20 prosent høyere første handledag etter introduksjonen. Og ved privatiseringer er rabatten høyere enn når private bedrifter går på børs.
Saken fortsetter under annonsen
Årsaken er at det er spesielt usikkert hva Staten vil gjøre videre med et selskap av denne kategori. Derfor er den historie eieren forteller om fremtidige planer viktige for prisen. Tidligere har det i pressen kommet flere utspill om at det også ligger en rabatt i det faktum at staten skal beholde to tredjedels eierskap. Denne vurderingen er Johnsen enig i.
KJØR PÅ!
Finansdirektør Per Victor Nordan i KLP sier det er bekymringsfullt med så store kapitaloperasjoner på Oslo Børs i et sviktende marked.
Saken fortsetter under annonsen
KLP har åtte milliarder kroner plassert i aksjemarkedet, og er en av børsenes største investorer.
Investorene mener at psykologien i markedet på emisjonstidspunktet er viktig. Nordan sier det fare for at kursene kan bli presset ned hvis markedsforholdene under emisjonen er som i dag, stor usikkerhet. Han minner om Telenor-effekten og sier at en bedre timing ville gitt en bedre pris for aksjene til DnB og Statoil.
- I tider med sterk optimisme ville markedet lettere ha svelget operasjonene uten at det hadde gått ut over kursene, sier finansdirektøren.
Selv om storinvestorene er enige om at den formidable inndragningen av likviditet vil presse kursene, får ikke Staten noe klart flertallsråd om å utsette henholdsvis børsnotering og nedsalg.
- Så store kapitaloperasjoner vil føre til omplasseringer og nedsalg. Denne effekten synes jeg de som står for emisjonen og nedsalget (red.anm.: Staten) bør vurdere sterkt, sier Nordan i KLP.
Alf-Inge Gjerde, som er investeringsansvarlig for Storebrand Fondene, forutsetter at Staten ikke kommer med noen av plasseringene i en periode der markedspsykologien taler imot det. Han synes det er for tidlig å spå om den globale usikkerheten som i øyeblikket preger markedet også vil være der i juni. Men han ser i dag ikke noe poeng med utsettelse i påvente av bedre tider. Han peker på at Oslo Børs har gått opp med 3,6 prosent (per 1. mars) i år, mens de fleste børser internasjonalt har falt.
UTLENDINGER
Investeringsdirektør Torkield Varran i K-Fondene sier at juni kan være et bra emisjonstidspunkt hvis markedet også da tror at det blir oppgang i USA i annet halvår. Selv er han ikke sikker på at omslaget kommer så raskt. Direktøren beskriver markedspsykologien som avventende, men mener det er positivt for Statoil at oljesektoren leverer.
Investorene er ikke redde for at det skal bli knapphet på investeringskapital.
- Vi er i et globalt marked, og det vil være nok penger til selskaper som har god nok kvalitet, sier Nordan i KLP. Bak utsagnet ligger en forutsetning om at en stor del av aksjene går til utlendinger, slik regjeringen legger opp til. De investorene vi har snakket med fastslår at utlendingene må ha appetitt på aksjene hvis det ikke skal gå galt.
- Vi er helt avhengig av at utlendingene tar en stor del av nedsalget for at markedet skal klare å svelge noteringen uten for stor virkning på kursene, sier Varran.
- Det norske markedet vil isolert sett være altfor lite, sier Gjerde.
Statoil-ledelsen på sin side mener at timingen er topp. De viser til den unike muligheten markedet nå for til å investere i oljesektoren i stabile Nord-Europa. I tillegg peker de på at Statoils børsinntreden blir den eneste energiemisjonen i år i hele verden.
- Investorene leter etter nye sektorer å investere i nå som IT har falt, sier Inge K. Hansen, konserndirektør i Statoil.
DET ONDE OG DET GODE
Presset på kursene er den onde virkningen av Statens massive aksjetransaksjoner. Investorene understreker at den gode virkningen kommer etterpå, når markedet har kvittet seg med fordøyelsesbesværet. De poengterer at Statoil bringer mer kvalitet og likviditet inn på børsen, og at DnB-aksjen vil bli mer likvid enn den er i dag.
Investorene forutsetter at prisen bestemmes ut fra auksjon (bookbuilding), der tilretteleggerne etter sonderinger fastsetter et prisintervall, og så blir det auksjon innenfor dette. Regjeringen ønsker å gjøre Statoil til en folkeaksje. Det er derfor overhengende fare for samme opinionsbråk som med Telenor, der fattigfolks kjøpefrist ikke er identisk med storinvestorenes.
