Statens datasinker

Arbeidsledigheten er på vei opp. For dem som rammes, betyr det timer og dager i kø på offentlige kontorer. Det er nemlig langt igjen til politikernes mål om effektivisering og bedre service gjennom bruk av Internett og data. E-Norge skulle ta i bruk de tekniske mulighetene til å effektivisere offentlig forvaltning og samtidig gjøre den mer publikumsvennlig. Nå kan det lett virke som e-en står for evighets-Norge. Et eksempel er Aetat. Der opplever publikum stort sett samme krav og rutiner til papirer og stempling nå som for 15 år siden. Grete Knudsen ivret for å ta i bruk internettets muligheter i offentlig forvaltning da hun var statsråd. Nå er det Ansgar Gabrielsen som ivrer. Entusiasmen har foreløpig ikke bidratt nevneverdig til å effektivisere publikums møte med det offentlige. De mest synlige resultatene for publikum hittil, er at en del etater har lagt ut skjemaveldet på Internett, slik at brukerne kan laste ned skjemaene, fylle dem ut og skrive ut skjemaene på printeren hjemme. Deretter er det å stå i kø for stempling og attestering, akkurat som før.

ALLEREDE REGISTRERT

Det første arbeids- og trygdekontorer ber om er ligningsattester - på papir - selv om alle opplysninger som behøves allerede er registrert elektronisk i et eller annet offentlig register. Dermed må brukerne av det offentlige løpe til ligningskontoret og be om attestert utskrift av egen ligning, som så må leveres med korrekt stempel på riktig kontor til riktig tid. Arbeidskontoret krever til og med utskrift fra ligningsmyndighetene for dagpenger de selv har fattet vedtak om, og dermed har registrert i eget datasystem. Var det noen som snakket om forenkling? Nå tar det offentlige selvkritikk. «Generelt har utviklingen gått for sent», heter det i regjeringens ferske it-plan, e-Norge 2005. Køståerne på arbeidskontoret bør likevel smøre seg med tålmodighet. Nye datasystemer betyr ikke nødvendigvis at ting blir enklere for brukerne, i hvert fall ikke sånn umiddelbart.

JUS, DATA OG KRONER

Hos Aetat holder de på å kjøre i gang et nytt datasystem til 720 millioner. Foreløpig kommuniserer det ikke mot ligningsmyndighetene.

- Vi har planlagt å få til en automatisk innhenting av ligningsattester fra skattemyndighetenes datasystem i løpet av høsten. Koblinger mot folkeregister og Trygdeetaten er oppe allerede, sier Stein Langeland som er programdirektør i Arbeidsdirektoratet.

Realiseringen av politikernes visjoner om e-Norge, der elektroniske tjenester skal effektivisere og forenkle offentlig sektor, går heller ikke med stormskritt i andre offentlige etater.

- Det finnes tre hovedhindringer for dette. For det første er det en del hindringer i lovverket. Det er satt i gang et interdepartementalt arbeid for å kartlegge disse. Arbeidet skal være avsluttet i 2003. Standardisering av informasjonsutveksling og datasystemer er en annen hindring. I tillegg vil det være nødvendig å få på plass elektroniske signaturer, forklarer Lars Bjørgan Schrøder som er prosjektleder for regjeringens e-Norge-plan.

Å endre jus tilpasset fjærpenn og blekkhus til pin-koder og tastetrykk, er ikke gjort over natten.

- Lovverket er revidert og 39 lover er endret. Dette betyr at elektroniske signaturer og vanlig navnetrekk nå er likestilt i lovverket, med mindre annet er spesifisert, sier Bjørgan Schrøder.

Overgangen fra papir til data, betyr dyre investeringer, men de lønner seg på sikt.

- Det nye datasystemet til Aetat er budsjettert til 720 millioner kroner. Hittil har vi brukt 630 millioner, og foreløpig ligger vi foran budsjettet, sier Langeland som mener teknologien er svært lønnsom.

- Aetat har overtatt nye oppgaver fra Rikstrygdeverket og skattefogdene, samtidig som bemanningen er redusert. Det nye systemet skal også ivareta oppfølging av en lang rekke lovpålagte rapporteringskrav og økonomistyring. Systemet betyr økt effektivitet, noe som gjør at vi skal klare å oppfylle Stortingets krav om å spare inn investeringene over åtte år, sier Langeland.

PERSONVERN OG EFFEKTIVITET

Å koble sammen ulike registre, kan gjøre saksbehandlingen enklere og mer publikumsvennlig, men samtidig øker muligheten for misbruk av persondata.

- Det skal være restriksjoner på kobling av data mellom ulike registre, og det skal ikke være noen automatikk i dette. Alle som ønsker å koble registre, skal kontakte Datatilsynet for vurdering eller konsesjonsbehandling, sier Hege Njaa Rygh som er informasjonssjef i Datatilsynet.

Skal visjonene om e-Norge oppfylles, blir det uansett mer kobling og automatisk utveksling av data.

- Det er et generelt mål at det i større grad skal kunne utveksles personopplysninger mellom ulike offentlige etater, sier Bjørgan Schrøder.

Bruk av Internett i kombinasjon med kobling av dataregistre, skal bidra til bedre service.

- På sikt er det vårt mål at publikum i større grad skal kunne betjene seg selv via Internett. Og i løpet av halvannet års tid regner vi med å lansere en lang rekke nye nettbaserte tjenester, sier Langeland. Inntil videre må kundene stå i kø på arbeidskontoret med korrekt stemplede papirkopier.