Spareideolog i forsiktighet

Det er ingen tvil om at embetsmennene i departementet generelt, og ekspedisjonssjef Øystein Olsen spesielt, spiller en sentral rolle når oljeformuens skjebne står på dagsordenen. Byråkratene har meget sterke oppfatninger om hvordan vår felles oljerikdom skal forvaltes og eventuelt brukes.

For det første avviser Olsen at oljefondet kan plasseres noe annet sted enn i utlandet. Han argumenterer med at Norge ikke kan spare «ved å bytte penger seg imellom». At Sverige nettopp har brukt sine pensjonsfond (AP-fonderna) til å kjøpe aksjer i svenske bedrifter, hoppes det elegant bukk over.

UTEKONSUM LIKE FARLIG

Like kategorisk er avvisningen av at det bør kjøpes varer og tjenester i utlandet for oljemilliardene. Departementet vil ikke engang utrede om et eget «utenlandsbudsjett» kan benyttes for å bruke oljepenger med redusert fare for økt inflasjon og generell overoppheting.

Olsen slår fast at «en krone er en krone, en milliard er en milliard» uansett om staten bruker pengene hjemme eller i utlandet.

Derfor vil han og departementet begrense diskusjonen om oljeformuen til hvor mye som kan brukes år for år: Når nivået er gitt, er siste ord sagt.

Handlingsregelen om et årlig statlig bruk av oljepengene tilsvarende fire prosent realavkastning er våpenet han bruker i sitt daglige skjønn. Han legger ikke skjul på at departementet har valgt et forsiktighetsprinsipp som sikrer mer sparing nå.

Likevel avskriver han ikke det konkurrerende prinsippet om å bruke permanentinntekten som grunnlag for å beregne årlig avkastning - altså totalformuen i stedet for bare oljefondet. Også permanentinntekten beskrives som «et sunt prinsipp» som vedlikeholder formuen til neste generasjon.

FORUTSEENDE

Ekspedisjonssjefen gir uttrykk for å være tilfreds med de ulike forsiktighetsmekanismer som er lagt inn. Først og fremst ble dette knyttet til regelen som sier at «særskilt store endringer i fondskapitalen skal jevnes ut».

- Vi var forutseende, er Olsens oppsummering. Regelen er allerede tatt i bruk på grunn av store salg av bl.a statlige eierandeler. Totalt er ekstrainntektene på 30-40 milliarder kroner fordelt utover flere år. De er altså overført til fondet de også.

Ha tålmodighet er muligens hans mer filosofiske budskap. For i 2010 kommer dagens politikk til å gi et merforbruk spesifikt knyttet til oljeformuen på drøye 40-45 milliarder kroner årlig. Det mener han er meget tilfredsstillende for politikere med ønske om ekstra handlingsfrihet til å løse helse og utdanningsproblemer.

Til sammenligning kommer trolig BNP på det tidspunktet til å nærme seg 2000 milliarder kroner.

OLSENS METODE

Det er en ting som er sikkert og som alle observatører er enige i: Med Olsens metode kommer statens oljefond til å vokse raskere enn vi har forutsatt. Selv mener ekspedisjonssjefen at dagens politikk gir en relativt jevn vekst i økningen av oljepengene de nærmeste 10-15 årene, for deretter å flate ut. De fleste andre regner med en skarp vekst i det årlige forbruket om bare snaue ti år.

En økonom hevder til og med at handlingsregelen helt sikkert vil bryte sammen før det, fordi finansformuen raskt kommer til å bli så stor at oljefondets avkastning blir uhåndterlig.