Spania: Nordmann flytter fjell på Gran Canaria

Det durer i sultne anleggsmaskiner, men selv om de er verdens største, hentet fra «over there», ser silhuetten av de steinhungrige gapene deres små ut, mot de golde fjellene i Taurodalen på Gran Canaria. Bjørn Lyng lar seg ikke skremme av en steinørken. Dalen på fire tusen mål skal bli til en oase under hans ledelse, skal vi tro prospektene. Og det er vel liten grunn til å tvile på denne mannen, som har bygd opp 18 industribedrifter, siden han 14 år gammel startet sin egen smie hjemme i Kråkmogrenda på Fosen i Nord-Trøndelag. Foreløpig stikker det opp noen grønne tuster som skal bli til verdens mest spektakulære golfbaner, en 18-hulls og en nihulls. Fugler, fisker og planter skal importeres fra alle verdenshjørner. Her vil du kunne gå og slå golfballen rundt sjøer og gjennom landskap fra Karibien, fra Afrika, fra Japan, Florida og fra Costa Rica. Den største sjøen henter sine trekk fra Amazonas’ regnskoger – den vil for øvrig fungere som vannreservoar for hele anlegget.
EGEN BY
- Det er helt høl i hue å bygge helseboliger for eldre i fastlands-Spania, sier gründeren Lyng, med adresse til norske helsemyndigheter. Han kaster ikke bort tiden med omstendelige talemåter.

- Jeg har nemlig lagt en del arbeid i klimaundersøkelser, fortsetter han. I Spania trengs fyring om vinteren og aircondition om sommeren. På Kanariøyene derimot finner du derimot tørt og jevnt varmt klima året rundt, sier han, mens han klapper sin store pelskledde venn Rapp, som ser ut til å ha funnet seg vel til rette her på breddegrad med Sahara, til tross for at han er en Siberian Huskey og kledd for vinter. Under sin herres skrivebord på kontoret midt i anleggsområdet i Taurodalen ligger han og venter på at de to skal dra på nye jaktmarker.

I denne dalen ti minutters kjøring fra Puerto Rico planlegger Lyng å bygge boliger for eldre, ikke bare boliger men en hel by skal det bli, med helsesenter, butikker, restauranter, økumenisk kirke og rideskole.

- Eldre skal slippe å bo i eldreghettoer, dette skal bli en levende by, med rom for mennesker i alle aldre. Barna skal kunne leke i gata, slår Lyng fast.
FATTIG OG RIK
- Men vil en minstepensjonist ha råd til å bo i ditt anlegg?

- Jeg vil bygge boliger med tanke på eldre og andre som ønsker å tilbringe vinterhalvåret i solen til overkommelig pris. Luksus-bungalowene til tre millioner er i en annen del av anlegget, presiserer han.

Lyng planlegger «livstidsboliger», etter tysk mønster, det innebærer at boligen går tilbake til selskapet når man dør, det vil også si at en person i 30-årene eksempelvis må betale en million for en bolig, som en 60-åring kan kjøpe for ett hundre tusen. Lyng vil også legge opp til timeshare, for øvrig et begrep han jobber med å renvaske, slik at nordmenn kan leie i vinterhalvåret, og folk fra andre nasjoner om sommeren.

- Noen vil kanskje selge huset sitt for å bo her om vinteren, og dra hjem til hytta om sommeren, sier Lyng, som selv bor her mesteparten av året.
20.000 I LYNGSBY
Opprinnelig var midtnorske kommuner inne i bildet for å bygge helseboliger sammen med Bjørn Lyng, men de kommunale kvernene maler litt for sakte for denne mannen, som har mer sans for handlekraft enn for byråkrati.

- Jeg tror ikke jeg er skapt til å jobbe med det offentlige, sier han med en liten latter. Jeg har ikke hørt noe mer fra kommunene, og jeg er innstilt på å bygge på privat basis. Jeg satser på oppegående mennesker som er i stand til å handle på egen hånd, men kommunene må gjerne komme tilbake og kjøpe seg inn når alt er ferdig, sier Lyng, som også ønsker velkommen fysioterapeuter og sykepleiere og andre yrkesgrupper som kan finne sin plass i Taurodalen.

Hoteller og rekkehus vil også bli bygd her i Anfi Tauro, som til sammen vil utgjøre 8.600 sengeplasser når alt står ferdig i 2010, innen den tid vil 20.000 mennesker daglig oppholde seg i Taurodalen.

En egen båthavn er under oppseiling - eller båt og båt fru Blom. Yachthavnen skal bli den største på øya, og skal kunne romme fem hundre båter. Totalt vil hele anlegget beløpe seg til om lag fem milliarder kroner.
MORO MED PENGER
Flere penger trenger han jo ikke, så det kan ikke være det som driver 75-åringen til stadig nye entreprenørprosjekter?

- Det er fascinerende å gjøre noe større for hver gang. Klarer du den så klarer du den. Penger er et verktøy jeg prøver å få noe moro ut av, sier mannen som bruker matematikkproblemer som sovemedisin og står på farten til å dra på villsvinjakt i Pakistan, løvejakt i Afrika eller elgjakt i Trøndelag når det skal være - gjerne i eget privatfly. På kontorveggen henger hans stolte macho-emblemer; ville dyr felt i alle verdensdeler - og señor Lyng med børsa over skulderen og foten karslig på byttet.

Etter at han fikk malerutstyr av sin yngste datter på 11 år på 70-års dagen, har han latt sin venstre hjernehalvdel få utfolde seg mer. Dyr og natur er hovedmotiver, og sannelig holder han ikke utstillinger også.

- Den venstre hjernehalvdelen har vært min ledetråd gjennom livet, sier Bjørn Lyng, hvis far var musiker og legeutdannet, men valgte å slå seg til på en liten gård i Nord-Trøndelag med sin tyske kone. Bjørn Lyng er fetter til tidligere statsminister Jon Lyng og til Thor Heyerdahl, så det er flere i familien som har drevet det til noe, kan man si.

- Hvordan havnet du på Gran Canaria?

- Jeg er værsjuk og i Trøndelag er det grått året rundt. Allerede som guttunge lengtet jeg etter Syden og sola. I 1963 hadde han startet opp en armaturfabrikk på Tenerife. I dag har han solgt de atten bedriftene til sine sønner og andre.
AGUA-LYNG
Kanariøyene har i likhet med mange andre områder i verden et stort problem – mangelen på vann. 340 soldager i året og knapt en dråpe regn. Nå er det ikke menneskelige katastrofer i dette området, men hvordan man skal kunne bygge golfbaner, grøntanlegg og plante blomster som får noen til å vri hjernen sin. I våkne nattetimer har den Petter Smart som bor i entreprenøren Lyng funnet en løsning; avsalting av sjøvann. Dette har vært prøvd før, men Lyng har funnet frem til en bra og billig metode, slik kan han forsyne Taurodalen med 4000 kubikkmeter vann i døgnet! Han vil også kunne forsyne andre ”trengende” dersom de ligger i nærheten av sjøen. En rekke ingeniører jobber nå med å utvikle Lyngs patent og blir Aqua-lyng en suksess kan det spille en viktig rolle for verdens vannforsyning i tiden som kommer.
SJØLLÆRT
Han har ikke slitt buksebaken mye på skolebenken, til tross for at det nok lå forventninger fra familien om nettopp det.

- Fordelen med å være en absolutt autodidakt er at en ikke ser begrensninger, hadde jeg gått på skole ville jeg kanskje være mer låst til ulike tenkemåter, sier Lyng, som mener at et samfunn må ha råd til å ha en del mennesker som ikke går på skole.

- Jeg hadde ikke tid til å gå på skole, sier han, som gikk på gymnaset da krigen kom. Den unge «smeden» drev med illegalt arbeid og ble tidenes yngste Grini-fange. Men krigens opplevelser snakker han helst ikke om. Bjørn Lyng ser fremover og flytter nye fjell.