Spania: Altea: Kystens nye in-sted

Tryggheten som ligger i et tett, norsk nettverk kombinert med sol og spanske priser, har trolig vært konseptet som har fristet de store mengdene med nordmenn som har skaffet seg eiendom i Spania de siste årene. I kommunen Alfaz del Pi er omtrent halvparten av innbyggerne norske, og den som søker spanske naboer, har en tøff jobb. Nå opplever Valencias kulturhovedstad, den hvite puebloen Altea, en invasjon av nordmenn.

- De siste to åra ser vi en klar tendens til at mange nordmenn søker det genuint spanske. Mange ønsker ikke å føle seg som en evig turist, sier Mats Höglin hos Alteas største eiendomsmegler, Urbaltea. For tre år siden var 20 prosent av kundene nordmenn. I dag er halvparten fra Norge.
FÅ RENOVERINGSOBJEKTER
Tidligere var Altea en liten, slitt og upåaktet spansk landsby med et visst innslag av europeiske kunstnere og mennesker med alternativ livsstil. I dag oppleves den vakre landsbyen som et internasjonalt treffsted for mange grupper.

- I gamlebyen er snittalderen på kjøpere et sted mellom 40 og 50 år. Pensjonistene velger å kjøpe leilighet i nyere bydeler, sier Höglin som ikke lenger kan tilby råbillige hus. For å skaffe deg en leilighet i gamlebyen, må du regne med minst halvannen million kroner. Dersom du selv vil renovere, kan du slippe noe billigere unna.

- Men Altea har få renoveringsobjekter igjen, sier Höglin.

Skuepsilleren Sverre Holm tilhører klanen av nordmenn som har kjøpt seg bolig i Altea.

Kværner-sjef Kjell E. Almskog er blant dem som har skaffet seg feriebolig i Alfaz del Pi. I fjor måtte han avbryte oppholdet i Spania etter en dag fordi Kjell Inge Røkke begynte å herje med Kværner. Og siden den gang er nok Almskos bruk av «godset» begrenset. Men det kommer jo tider etter Røkke...
FLERE ENEBOLIGER
Alteas posisjon som populært marked bekreftes av eiendomsmegler Beatriz Gonzáles Almås ved meglerfirmaet Soler i Alfaz del Pi.

- Altea er godt markedsført gjennom norsk presse i forbindelse med planene om norske omsorgsboliger. Altea har fått en høyere status enn de tradisjonelle områdene, mener hun.

Også meglerfirmaet Soler opplever en formidabel vekst av norske kjøpere og interessenter. I 1999 var 16 prosent av potensielle kjøpere nordmenn. Av solgte objekter gikk 7 prosent til nordmenn. Året etter var 30 prosent av dem som viste sin interesse nordmenn, mens samme gruppe som faktisk kjøpte var på 45 prosent.

- Nordmenn handler hus i et høyere prisleie enn for eksempel spanjoler, sier Gonzáles Almås som også forteller at norske familier med barn som kjøper eneboliger er en raskt voksende gruppe.