Solheim ber norske bedrifter satse i sør

Han medgir at det kan virke overraskende at en statsråd som betrakter seg selv som sosialist snakker varmt for privat kapital. Men den er helt nødvendig for å bekjempe fattigdom, ifølge den tidligere SV-lederen.
- Et selvforsterkende næringsliv og en velfungerende stat er to klare forutsetninger for økonomisk framgang i fattige land, sier Solheim til NTB.
Mandag deltok han i presentasjonen av en ny FN-rapport som viser at næringslivet kan bidra ved å trekke marginaliserte mennesker inn i verdikjeden som kunder, ansatte, råvareprodusenter eller gründere. Og utviklingsministeren har ingen betenkeligheter med at vestlige investorer tjener penger på handel og næringsutvikling i sør.
- Det er mye verre at verdens fattige blir stående utenfor verdensøkonomien slik at de også i framtiden må leve fra hånd til munn. Hvis de fattige blir kunder og leverandører som selskapene kan tjene penger på, kommer de inn i den formelle økonomien som vi har i vår del av verden, sier Solheim.

- Ler seg skakke

Christian Thommessen, direktør i FNs utviklingsprogram (UNDP) mener alle vil tjene på næringslivssamarbeid i sør.
- Fattige mennesker er mennesker med skaperkraft som besitter en «pool» av ressurser. Ved å utnytte dette kan både de internasjonale selskapene og de fattige le seg skakke på vei til banken, mener Thommessen, som selv er mangeårig næringslivsleder.
Han hevder nøkkelen er hva han kaller en inkluderende forretningsmodell som innlemmer de fattige i næringsutviklingen.
- Det er ikke meningen at næringslivssamarbeid skal erstatte tradisjonell bistand, men være et tilleggsinstrument i verktøykassa, sier Thommessen.
Både Asia og Afrika har opplevd en rivende økonomisk vekst de siste årene, uten at det har kommet de fattige til gode. Tvert imot har forskjellene økt både nasjonalt og internasjonalt.
- Det viser at økonomisk vekst alene ikke er nok. Samtidig har ingen klart å trekke mennesker ut av fattigdom uten rask økonomisk vekst, sier utviklingsminister Erik Solheim.

Stiller krav

Telenor er blant de norske selskapene som allerede er på plass i utviklingsland. I Bangladesh er telegiganten påført stygge riper i lakken av underleverandører som ikke har operert i tråd med etiske standarder. Saken bør tjene som en advarsel, mener Solheim.
- Norske selskaper må være en del av løsningen, ikke problemet. Det innebærer strenge krav til miljø, sosiale rettigheter og nulltoleranse for korrupsjon, sier han.
- Det er ikke ondt i seg selv at private tjener penger på investeringer i fattige land, men det er heller ingen vidundermedisin for utvikling, sier Christoffer Klyve i Utviklingsfondet til NTB.
Men det er viktig at satsingen ikke går på bekostning av tradisjonell bistand og støtte til sivile samfunn, sier han.
- I tillegg er det viktig å bidra til statsutvikling. En velfungerende stat med forutsigbare rammevilkår er en forutsetning for et vellykket næringsliv, mener Klyve.

(©NTB)