SMB-Suksessene: Duften av suksess

Kaffetørste kunder i alle aldre strømmer til kaffebarene. På høye barkrakker balanserer de kaffebollen mellom hendene, eller de er innom for å kjøpe med seg en espresso, cafe au lait eller caffe mocca i pappbeger på vei til jobb. Å nyte en kaffe på en kaffebar er ikke uvanlig i dag. Det var det for syv år siden da amerikaneren Thomas Pulpan og nordmannen Steinar Paulsrud åpnet sin første kaffebar i Thereses gate i Oslo. Det var den første kaffebaren i Norge på gateplan, og gründerne møtte både skepsis og lykkønskninger.

Kaffebargründerne har utvilsomt vært med på å endre nordmenns frokost-, lunsj- og ikke minst kaffevaner. I dag eier og driver de to åtte kaffebarer i Oslo, og er den ledende kaffebarkjeden i Norge. Kaffebrenneriet har over 60 ansatte, og omsetningen i 2000 nådde nærmere 27 millioner kroner og et overskudd på 1,1 million kroner. Det er mer enn en dobling på bare to år. Gründerne har ennå ikke tatt ut utbytte i aksjeselskapet, som de to eier sammen med Norgesgruppen Servering.

De fire første årene hadde Paulsrud annen jobb ved siden av driften av Kaffebrenneriet. - For meg handler ikke dette om å bli rik, men om å realisere en drøm. Og nå kan vi leve av det, sier han.

- Våre vekstplaner omfatter 14 til 16 heleide kaffebarer i indre Oslo, kaffebarer i regionale sentra ved Oslo og kaffebarer i de fem største byene i Norge. I mai åpner første bar utenfor Oslo, i Asker, sier medeier Steinar Paulsrud. Kjeden er stadig på utkikk etter passende lokaler i flere norske byer. Fra første dag har Kaffebrenneriet holdt seg til samme strategi og konsept.

BRENTE BØNNER

Bak suksessen Kaffebrenneriet ligger en bevisst forretningsplan og et kaffedrikkende folk: 80 prosent av Norges voksne befolkning drikker kaffe jevnlig, i gjennomsnitt fem kopper hver. Bedriftshemmeligheten er, ifølge eierne, å være tro mot det opprinnelige, mot produktet og kvaliteten. Kaffebrenneriets barer er røyk- og alkoholfrie. Sigarettrøyken trenger inn i de 23 sortene ferskbrente kaffebønnene og forringer kvaliteten.

- Kundene skal kunne lukte kaffe når de kommer inn på Kaffebrenneriet. Og dessuten skal man kunne ta med seg barn hit, sier Paulsrud. Også miljøprofilen er viktig: innredningen er av tre som kan gjenvinnes, papirposer til kaffe og pappkrus til kaffedrikker.

Eventyret om Kaffebrenneriet begynte ikke i Thereses gate på Bislet, men i USA. Steinar Paulsrud fra Gudbrandsdalen reiste til Berkeley i California for å studere markedsføring og informasjon. Der traff han amerikaneren Thomas Pulpan, en megler med managementutdanning fra Thunderbird. Ved de mange kaffebarene i Berkeley fikk de idéen om å eksportere den amerikanske kaffekulturen til Norge. Så en novemberdag i 1994 kom kaffen på nytt til Norge, 528 år etter at det første kommersielle kaffehuset åpnet i Mekka i 1470.

- Det er helt feil at Kaffebrenneriet bare er et sted for trendy, urbane mennesker. Alle typer mennesker kommer hit. Vi ønsker å være en naboforretning og det er mange lokale som føler «eierskap» i de ulike barene våre, sier Steinar Paulsrud. - Vi mener Kaffebrenneriet skal være et sosialt knutepunkt, en forlengelse av dagligstua.