SMB-suksessene: Djevelutdriverne

Forlagshusene Schibsted, A-pressen og Hjemmet Mortensen, forlagene Aschehoug og Gyldendal, ukebladet Se og Hør og reklamebyrået Millimeter Design - og selvfølgelig Økonomisk Rapport - er noen av de omkring 100 kundene som bruker det avanserte korrektur- og orddelingsprogrammet Tansa fra Tansa Systems. I Sverige har Tansa syv kunder, blant annet Sydsvenska Dagbladet, og i Danmark er Søndagsavisen én av fem kunder foreløpig. Daglig bruker mer enn 4.000 brukere i de tre landene systemet.

I ett år har selskapet Tansa Systems arbeidet med å skreddersy ordlister på britisk og amerikansk, og i løpet av få uker blir systemet installert hos to store mediebedrifter i USA. Det amerikanske markedet er satsingsområde for det lille norske selskapet fremover. På få år har selskapet fått fotfeste både nasjonalt og internasjonalt.

Med Tansa Media System går rettskrivning og orddeling automatisk, og det fanger opp feil som et vanlig stavekontroll-program overser. Uttrykk som «så å si» - ofte skrevet «så og si» (feil) - oppfattes som en helhet og blir rettet.

- Vårt marked er egentlig alle som skriver tekst, men størsteparten av våre kunder i dag er aviser, forlag og andre mediebedrifter, sier salgssjef Kjetil Haug i Tansa Systems AS. - Det er først og fremst et verktøy for de profesjonelle som er opptatt av den språklige presisjonen. Men flere og flere bedrifter begynner å se på systemet. De ønsker å sikre seg mot skrivefeil i brev, anbud og andre dokumenter fordi dårlig språk gir et dårlig inntrykk av bedriften.
SLUKER SKRIVEFEIL
Det koster å bli kvitt skrivefeil i aviser, magasiner, internblader og reklame. Hvor mye avhenger av hvor mange i bedriften som skal bruke Tansa og hvor avanserte de redaksjonelle reglene er. Men mange har også funnet ut at det koster mer å ha en egen korrekturavdeling, enn et eget program som er installert på PCen til å gjøre korrekturjobben.

Tansa skreddersys slik at den passer språkprofilen til den enkelte bedrift og det området de jobber med. Kjendisblader kan for eksempel få lagt inn alle navn på kjendiser korrekt skrevet, og blader som skriver mye om jakt og fiske kan få alle navn på fiskestenger, sluk og kroker skrevet uten feil. Bergens Tidendes versjon er blitt en ekte bergenser ved at den har fått en egen fil med korrekte gatenavn, navn på politikere, kjente personer og landemerker i byen.

Det er ingen tvil om at systemet virker. I Bergens Tidende skrives det 12 millioner ord i året. Med Tansa rettes 84.000 skrivefeil i året. Kjendisbladet Se og Hør har redusert den tiden de bruker på korrektur med 30 prosent etter at de begynte med Tansa.

Det snart fem år gamle Oslo-selskapet har syv faste ansatte og et språkteam på ti personer. Fra første år er det gått med overskudd. I fjor omsatte Tansa Systems for seks millioner kroner, og kunne vise til et overskudd på omkring 600.000 kroner. Selskapet eies av daglig leder Morten Krøtø, salgssjef Kjetil Haug, Nils-Rune Fossum og resten av barna til systemets oppfinner.

- Har dere noen konkurrenter?

- Nei, ikke egentlig, sier Kjetil Haug. Heller ikke internasjonalt finnes det noe lignende. Og derfor er det kanskje ikke rart at firmaet i tillegg til det engelske og amerikanske markedet ønsker å begynne arbeidet med å lage ordlister på tysk.
LISENS TIL Å RETTE
Tansa retter ikke bare enkeltord, men også kombinasjoner av ord (opp til fem og fem ord) og orddelingsfeil. Det banebrytende systemet er utviklet av forsker og oppfinner Sigmund Fossum som begynte arbeidet med å utvikle Tansa allerede i 1983.

Tansa retter automatisk tekst, navn, aksenter og skilletegn og det lagrer alle data. Systemet skiller også riktige fra uriktige ord uten at ordene på forhånd finnes i brukerens ordliste. Det spesielle med systemet er at det kan «lære».

- Alle i bedriften jobber mot den samme ordlisten slik at for eksempel redaksjonelle regler for språkform og ordvalg blir lettere å gjennomføre. Det som er spesielt med Tansa er at systemet blir bedre etter hvert som det brukes. Alle opplysningene lagres, og det medfører at feil som er gjort en gang, ikke kommer tilbake, sier Morten Krøtø. Men dersom en Tansa-bruker ikke er enig i en retting, kan man trykke på en tast. Protesten blir da notert, og det er opp til dem som fastsetter normen hva som skal skje. Ingen får eller klarer å rette i selve ordlista.

Og kanskje det aller beste: Tansa krever ingen opplæring.