SMB-bedrifter overser nettet

Det er skuffende at Norge ikke har kommet lengre, men slaget er langt fra tapt. Det er flere sunne trekk i den norske utviklingen, sier politisk rådgiver Are Fagerhaug i Bedriftsforbundet.

Før og rundt årtusenskiftet hoppet mange bedrifter på nettet fordi andre hadde fortalt dem at det burde de gjøre. Det var en dyrekjøpt erfaring for mange.

Nettsider ble senere lagt på is eller stengt når det viste seg at de ikke fikk noen nytte av det. Nå dukker de frem igjen.

- I dag har bedriftene et langt mer nøkternt og bevisst forhold til bruk og nytte av nettsider. De har også forstått at det ikke nødvendigvis er noen nøkkel til suksess, sier Fagerhaug.

PÅ BUNN

Mange av de opprinnelige sider var statiske. Oppgradering krevde mye tid og andre ressurser. Mange bedrifter tok seg ikke råd til dette.

Forbundet har i ettertid brukte mye krefter på å øke bevisstheten om bruk av nett og nettsider. De mener de begynner å se resultater.

Egne undersøkelser viser at det var en nett- eller hjemmesidetopp våren og sommeren 2001. Så falt andelen dramatisk til en foreløpig bunn sommeren 2002 på 34 prosent. Siden den tid har det trolig vært oppgang, selv om forbundet selv ikke sitter på tall ferskere tall.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå og søsterbyråene i de andre nordiske land viser at Norge ligger på hjemmeside-bunnen.

I 2001 hadde bare litt over halvparten av norske bedrifter med mer enn ni ansatte egen nettside. Andelen øker med størrelsen på bedriftene, og synker med mindre. Blant bedrifter med mellom fem og ni ansatte hadde kun hver tredje bedrift egen nettside.

På topp lå Sverige med fire av fem smb-bedrifter på nett, etterfulgt av Danmark, Island og Finland (se ØR Nr1-2003).

HALTER ETTER

En god del bedrifter har planer om å lage en nettside i 2002. Andelen i Norge skal ha økt med nærmere 15 prosentpoeng til to av tre bedrifter på nett.

Andelen i de andre landene økte tilsvarende. Norske bedrifter henger fortsatt like langt etter.

Nye tall skal være ferdige, men SSB ønsker ikke å offentliggjøre dem ennå. Det er likevel grunn til å tro at så mange faktisk hadde fått egen nettside ved utgangen av fjoråret.

- Det har vist seg å være godt samsvar mellom planer og faktisk utvikling, sier rådgiver Geir Martin Pilskog i SSB.

VIL OG VIL-IKKE PÅ NETT

Daglig leder Lars Krogsrud i Berger Sveiseservice i Sande i Vestfold har bevisst valgt bort nettet som markedsføringsmedium. Bedriften har en lokal og stabilt antall kunder i nordre Vestfold, søndre Buskerud og i Oslo. En generell hjemmeside har liten interesse.

- Hvorfor skal vi profilere oss i «Mo i Rana». Kundene kjenner oss og vet hva de vil ha. Vi velger å bruke våre markedsføringsressurser på brosjyre og tilgjengelighet. Noe annet ville være som å skyte spurv med kanoner, sier han.

Ved årsskiftet etablerte Krogsrud bedriften Norsk Vannskjæring. Den har spesialisert seg på å skjære ut gjenstander med vannstråler under svært høyt trykk.

Kundene befinner seg over hele landet. De er forskjellige med hensyn til behov og hva slags arbeid de ønsker utført.

- Vi vet ikke helt hvem og hvor kundene er. For denne bedriften er det naturlig med en hjemmeside. Vi registrerte den med søkerord på Kvasir i juni. Responsen gikk umiddelbart opp, sier Krogsrud.

E-business dreier det seg ikke om. Nettstedet har kontaktflater og en e-postadresse for ordrebestilling. Det funker utmerket, skal vi tro Krogsrud.

IKKE ET MUST

Politisk rådgiver Are Fagerhaug i Bedriftsforbundet vil ikke ha det til at det er ubetinget negativt for norske bedrifter at de ikke er like mye på nett som i andre nordiske land.

- Vi må alltid spørre om nytten ved å være på nett sammenliknet med andre kanaler for markedsføring. Mange bedrifter har ikke behov for dette. Vi kan alltid snakke om et mer eller mindre behov, sier han.

Han har ingen forklaring på at norske bedrifter ligger etter. Det kan skyldes større skepsis, treghet, uvitenhet eller at man ikke har råd eller mener man har behov for det. Andelen på nett er spesielt lav blant mindre håndverksbedrifter.

Om en bedrift vurderer å gå på nett er det alltid viktig å stille spørsmål hvem som bruker nettet, hva de bruker det til og om dette er noe for meg. Stort sett alle bedrifter vil finne sin plass på nettet i løpet av noen få år, mener Fagerhaug.

- De som ikke e på nett vil få et problem etter hvert som bruken av e-post, e-markedsføring og e-handel brer om seg. Over tid er det viktig at de bruker dette, men det er ikke nødvendigvis forretningskritisk i dag, sier han.

ET MUST

Oslobedriften Elektronix selger industrielle datasystemer. De har hatt hjemmeside omtrent så lenge det har eksistert i Norge.

- Våre kunder er på nett og søker etter potensielle leverandører. Derfor må vi også være på nett. Mange kan klare seg fint uten nettet, men ikke i vår bransje, sier daglig leder Monica June Myklebust.

Etter hvert som bedrifts- og produktpresentasjon over nettet har blitt dagligkost har bransjemesser nærmest utspilt sin rolle. Nettet velges fremfor messer, og er dessuten langt, langt billigere for alle parter. Deltakelsen har sunket dramatisk.

Elektonix har ikke noen e-businessløsning i tradisjonell forstand, men et kontaktpunkt som potensielle kunder kan benyttet.

- Vi arbeider med å etablere en delvis e-businessløsning, men for vår del er vi avhengig av direkte kontakt før en ordre kan etableres, sier hun.

I mars i fjor etablerte Elektronix en avdeling i Sverige. Hjemmesiden ble først oppdatert senere samme høst. Antall inngående henvendelser økte umiddelbart da siden kom opp.

Det er ikke gratis å lage nettside og få den til å fungere. Elektronix har bygd med egne krefter. Søkeordene er spesielt viktige og krever mye arbeid og tid: Produkter, produktnavn, assosiasjoner og rangering på søkermotorer.

Det er alfa og omega for om folk finner frem, sier Myklebust.

BARER PÅ BUNN

Vi skulle tro at handel-, restaurant- og hotellnæringen ligger i tet når det gjelder nettsider. Slik er det ikke. Bransjen ligger på bunn. Det er spesielt liten aktivitet i Norge, viser tallene fra SSB. I Sverige har 78 prosent av bedriftene hjemmeside - i Norge kun 44 prosent.

- Jeg hadde trodd at tallet skulle vært nærmere 70 enn 50 prosent. Hoteller og restauranter på kontinentet har sett verdien av Internett som den billigste og kanskje beste kanal for markedsføring, sier Rolf Forsdahl som er reisebransjedirektør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH).

Informasjonsrådgiver Baard Fiksdal i Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) mener det knapt finnes et hotell i Norge som ikke har hjemmeside. SSB-tallene er for grove og unyanserte.

- Du skal lete lenge før du finner en restaurant, og spesielt en bar eller pub som har en slik side, sier han.

Turister i dag planlegger og bestiller gjerne overnattinger over nettet. Internett er helt avgjørende for å finne overnatting.

- Ikke å være oppe er nærmest som å forberede sin egen død, sier Fiksdal.

Puber, barer og restauranter lever først og fremst for lokalmiljøet. Turistene lar stort sett også tilfeldighetene råde når de planlegger aftenens spise- og drikkested.

- Men det blir ikke slik for alltid. Vi får en utvikling der spesielt restauranter etter hvert går på nett, sier han.

CAMPINGPLASSER

Vi skulle tro at nettet er stedet for markedsføring av campingplasser og -hytter. Mange eiere har ikke oppdaget dette. Av landets 1.200 plasser er drøyt 400 på nett.

Fagsjef Bjørn Arnesen i RBL mener at nettet nødvendigvis ikke er et «must».

- De ligger langs veien, og blir som regel funnet der, sier han.

780 campingplasser er registret under camping.no. De øvrige 420 karakteriserer Arnesen som en ryddet plass mellom hesjer og høysåter.

- Vi er meget fornøyd med besøket på camping.no, med 35.000 unike brukere i måneden, sier han.

Om nettsteder

Ingen vet hvor mange nettsteder som finnes i verden. Søkermotoren Google.com har registrert fire milliarder nettsider.

Prisen på å lage et nettsted vairer med omfang, design og teknologi. Den kan variere fra 20.000 til flere millioner kroner.

Nettsteder som bygger på en publiseringsløsning (dynamiske sider) er generelt dyrere. Den tekniske løsningen gjør at medarbeidere uten utvikler- eller programmeringskompetanse kan legge ut informasjon.

Flate eller statiske sider er billigere, men krever spesialkompetanse når noe skal endres. De er dyrere å endre. I dag går de fleste for publiseringsløsninger.

For 20.000 eller 30.000 kroner får du noe som er veldig enkelt med informasjon om selskapet og produkter.

For mellom 200.000 og 400.000 kroner får du en dynamisk side med publiseringsverktøy og enkel e-handel med bestilling av varer på nettet. Normalt valg for mellomstore bedrifter.

Derfra går det nærmest uendelig oppover når vi snakker om pris. Prisen varierer med valg av publiseringsverktøy, annen teknisk løsning, grad av arbeidsflyt, informasjonshåndtering, samt type og omfang av løsninger for e-business, databaser og logistikk.