Småbedriftene «spiser» hverandre

En undersøkelse Bedriftsforbundet har gjort blant medlemmene, viser stor mangel på arbeidskraft og pressing av lønningene i været. 40 prosent av de spurte mener et høyt lønnsnivå er en viktig grunn til at lønnsomheten går ned.

- Bedriftene er ikke lenger høflige mot konkurrentene sine og lar deres ansatte være i fred. Nå kontakter de dem de vil ha, og frister med høyere lønn, sier administrerende direktør i Bedriftsforbundet, Tom Bolstad. Han representerer i overkant av 3000 norske småbedrifter, spredt utover det ganske land.

Bolstad ser at kampen om den beste arbeidskraften er i ferd med å presse lønnsnivået oppover.

- Vi er ikke noe spesielt redde for det sentrale lønnsoppgjøret i år, det blir ikke dramatisk. Det er det som skjer lokalt når folk ansettes, som bekymrer. Vi er i ferd med å presse opp lønnsnivået der, sier han.

Blå himmel.

Undersøkelsen beskriver bedriftenes forventninger til omsetning, lønnsomhet og sysselsetting de kommende 12 månedene. Optimismen er fortsatt stor blant småbedriftene, men noe lavere enn for et år siden. Marginene ventes å bli lavere, viser tallene.

- Det kan tyde på at toppen kan være passert, sier Bolstad. Selv om forventningene fortsatt er høye, er de lavere til både omsetning, lønnsomhet og sysselsetting enn de var for ett år siden, men over gjennomsnittet for de fem årene som tilsvarende målinger har pågått i. De minste bedriftene, med under fem sysselsatte, har lavere forventninger enn bedrifter med fem til 20 ansatte.

Omsetning i taket.

Resultatene tegner et bilde av norsk næringsliv i fortsatt sterk framgang. Det meste går så det suser, seks av ti bedrifter forventer høyere omsetning om ett år enn de har i dag. For ett år siden var imidlertid forventningene enda høyere. Da svarte 64 prosent at de ventet høyere omsetning. Bare tre prosent ventet omsetningsnedgang.

Forventningene til omsetningsvekst er klart høyere enn forventningene til økt lønnsomhet. 44 prosent venter høyere lønnsomhet om ett år enn i dag, 44 prosent venter den samme lønnsomheten som dagens. Dette er høye tall, men for ett år siden var det hele 60 prosent som ventet høyere lønnsomhet.

Kamp om ansatte.

Hver tredje bedrift sier at de vil ansette flere de kommende 12 månedene Bare fire prosent sier de regner med reduksjoner i staben. Over 70 prosent av de spurte svarer at mangel på arbeidskraft vil få stor eller noe betydning for lønnsomheten fremover.

Til tross for mangelen på arbeidskraft er ikke interessen fra bedriftene for at Bedriftsforbundet skal prioritere arbeidet for å få til en enklere arbeidsinnvandring, like stor. 58 prosent mener dette ikke er en viktig oppgave, mens bare fem prosent mener dette er viktig. Det kan tyde på en skepsis mot utenlandsk arbeidskraft, men det kan også bety at andre temaer er viktigere.

- Økonomien går for fullt, og vi ser press­tendenser på mange hold. Men selv om det går bra, er bedriftene redde for at regjeringen skal føre en politikk som gjør at de ikke vil tåle nedgangstider når de kommer. Jeg tenker da særlig på skatte- og avgiftspolitikken. Politikerne må være forsiktige med å komme med nye pålegg i dagens høykonjunktur som bedriftene ikke vil tåle i nedgangstider, sier Bolstad.

Over 80 prosent av bedriftene svarer at de er redde for at marginene blir presset av et høyt skatte- og avgiftsnivå. Og over nitti prosent mener lavere skatter og avgifter bør være en av Bedriftsforbundets viktigste saker kommende år.

Det dreier seg først og fremst om en bekymring for hva den rød-grønne regjeringen kan komme til å gjøre. Den har til nå ikke gjort noen store endringer, men bedriftene er bekymret over hva den kan komme til å gjøre, sier han.

Foruten redselen for et høyere skatte- og avgiftsnivå og en tiltakende kamp om arbeidskraften mener bedriftene at et høyt sykefravær, dagens arbeidsgiveravgift, høye pensjonsforpliktelser og et komplisert regelverk og skjemavelde påvirker lønnsomheten til bedriften.

Sikre rammevilkår.

I undersøkelsen blir bedriftene også spurt om hva som bør være Bedriftsforbundets viktigste næringspolitiske saker. Selv om svært mange setter lavere skatter og avgifter på topp, er det forutsigelige rammevilkår som topper listen. Innføring av egenandel ved sykdom, forenkling av skjemaveldet og forenklet aksjelov for mindre selskaper står også høyt oppe.

Også økt satsing på forskning og utvikling får høye poengsummer.

- Det er positivt og samtidig litt overraskende. Det gir håp for bedriftene, med vårt høye lønns- og utgiftsnivå er det viktig å være «smartere» enn konkurrentene, sier Bolstad.

Han mener dagens småbedrifter er svært forskjellige med hensyn til forsknings- og utviklingssatsing, og at dette er avhengig av hvilken bransje de er i. Ingen av småbedriftene har egne forskningsavdelinger. Derfor har SkatteFUNN-ordningen vært avgjørende viktig, sier han.

Miljøet.

Tallene er mer usikre når det gjelder bedriftenes holdninger til behovet for skjerpede miljøkrav.

- Det som er viktig for medlemmene våre, er at vi ikke prøver å være de flinkeste guttene i klassen. Vi skjønner at vi må gjøre noe med miljøet. Vi er innstilt på å godta det samme nivået som EU, men heller ikke noe mer, sier Bolstad.

Han tror ikke forslagene til økte miljøkrav som er på trappene i dag, vil innebære noen fare for nedleggelser av næringsliv noe sted. Viktigst er det ifølge Bolstad at ikke småbedrifter med lange transporter får for store økte transportkostnader.