Slik vurderer du en bedrift

To foretak med samme resultat kan ha helt forskjellige nåverdier, understreker statsautorisert revisor Eli Moe-Helgesen. - Tenk deg at de to bedriftene med likt resultat i regnskap også er like på alle andre måter unntatt én, der ulikeheten er at den ene bedriften har fornøyde kunder, mens den andre har misfornøyde. Hvem tror du kommer til å tjene mest penger i fremtiden? spør Moe-Helgesen.

Bedriften med de misfornøyde kundene er derfor mer verd enn den andre.

- Ikke glem at det er fremtiden som er mest interessant, poengterer Moe-Helgesen.

Potensielle synergieffekter av oppkjøp, patenter og posisjonering i markedet er andre eksempler på verdiskapning som man ofte ikke kan lese ut av regnskapet.

Selv om alle forhold til syvende og sist vil vise seg på bunnlinjen til en bedrift, understreker revisoren at du kan bli grundig lurt hvis du bare vurderer en bedrift ut fra regnskapene. Du må finne ut hva som er de ikke-finansielle verdidriverne i selskapet, det vil si hva som reelt skaper verdier i bedrifter. Når de er funnet, må du se hvordan bedriften jobber med dem. Åpenheten rundt ikke finansiell måloppnåelse har vært liten, men krav om større gjennomsiktighet og generell mangel på tillit gjør stadig flere virksomheter mer åpne. Dessuten kan det være lønnsomt i seg selv å vende mer av innsiden ut. En undersøkelse PwC har gjort sammen med Harvard Business School viser at selskap som er åpne på hvordan de jobber med å skape verdier går bedre enn andre. Årsaken er at ledelsen gjennom åpenheten forplikter seg til å jobbe med de riktige og viktige faktorene, og blir bedømt ut fra sin evne til å lykkes på disse områdene. Hvis en bedrift er i en snuoperasjon, er det viktig å få greie på hva ledelsen konkret har tenkt å gjøre, hvordan de skal gjøre det, og hva de forventer at resultatet blir. Oppfølgingen er å se om de fikk det til. Moe-Helgesen gir Norske Skog og Telenor skryt for å gjøre nettopp dette i sine programmer for kostnadskutt, der begge foretak har vært tydelige på mål, oppnådde resultater og forventninger.

VIKTIGE TALL

Utviklingen på bunnlinjen er mye viktigere enn omsetningsveksten.

- Vekst i omsetning bør ikke være mål i seg selv, men vekst kombinert med lønnsomhet er noe annet. Den kan være en forutsetning for å sikre lønnsomhet over tid, sier Moe-Helgesen.

Når det gjelder regnskapene, fastslår den statsautoriserte revisoren at kontantstrømmen og økning i egenkapital er viktigst. Avkastning til eierne og evnen til å forbedre lønnsomheten (kapitalavkastningen) er viktigst når du bedømmer en bedrifts utvikling. De foretak som er med på listen over landets «50 superbedrifter» har beholdt hele eller deler av verdiskapningen i selskapet. Det viser tallene for økning av egenkapitalen og totalkapitalens rentabilitet. Dette kan være en sentral forutsetning for å sikre vider vekst.

Resultatgraden gir bare verdifull informasjon hvis du kan måle den mot sammenlignbare foretak i bransjen. Et varehandelbedrift kan være veldreven selv om resultatgraden er lav, mens et konsulentselskap kan være dårlig drevet selv om det har høy resultatgrad. Vær oppmerksom på at egenkapitalen i en bedrift ikke bør være for høy. Det går en grense der det er lurere å investere deler av kapitalen alternativt. Hva som er fornuftig egenkapitalandel er bransjeavhengig. Moe-Helgesen poengterer at kravet du bør ha til kapitalens avkastning avhenger av risikoen bedriften tar, og dermed hvor høy risiko en investor er villig til å ta. Er risikoen høy, må avkastningskravet være høyt. Skal du analysere en bedrifts reelle verdiskapning, er det viktigste du kan gjøre å forstå hva som er viktige verdidrivere for den aktuelle bedrift og bransje, og å finne benchmarking-tall. Det betyr alt. Hvor en bedrift ligger geografisk, betyr lite.

God virksomhetsstyring innebærer at bedriftsledelse og styre analyserer resultatene jevnlig. Det betyr vanligvis månedlig eller kvartalsvis. Det viktigste man måler mot, er egne prestasjoner og mål, herunder tidligere oppnådde resultater, budsjett og prognoser. Målig mot sammenlignbare tall for bransjen er også nyttig. I tillegg til de økonomiske størrelsene vi har nevnt, er det viktig å måle mot ikke-finansielle mål, for eksempel utvikling av markedsandel, tilfredshet hos medarbeiderne eller kundelojalitet. Det er viktig å overvåke utviklingen i forhold til virksomhetens verdidrivere.

Ofte ser vi at en bedrift har et midlertidig fall i lønnsomheten. Da bør man grave til man har funnet ut hvorfor. Årsaken kan være mange. Fallet kan skyldes naturlige forhold som vedlikeholdsinvesteringer eller endringer i eksterne rammebetingelser bedriften ikke har kontroll over, men det kan også være en indikasjon på interne problemer som feil regnskapsførsel i tidligere perioder, svak ledelse eller kompetansesvikt. Eller kanskje bedriften har hatt et lederskifte.

BEDRE HELSE

Moe-Helgesen mener at de vanskelige tider næringslivet har vært gjennom har skaffet oss et sunnere næringsliv.

- Inntrykk fra de bedrifter jeg har kjennskap til er at bedriftsledelsen har vært tvunget til å stille vanskelige spørsmål i forhold til ressursbruk, prioritering og måter å jobbe på. Det har vært sunt, sier hun.

Det er hennes erfaring at styremedlemmer er blitt mer opptatt av å forstå verdiskapning og få gode beslutningsdata. De er blitt flinkere til å sette fokus på det som er viktig. Store og mellomstore bedrifter er blitt bedre til å rekruttere styremedlemmer som har noe å tilføre styret. Små bedrifter henger fortsatt etter på dette området.

Også revisorene har et ansvar for å følge med i en bedrifts utvikling. Moe-Helgesen sier det er mest effektivt for en revisor å se på de prosesser som skal lede frem til god regnskapsførsel og å revidere kvaliteten i internrapporteringen. Da er det viktig å se på internkontrollen og kvaliteten i styringsdata. Er det etablert kontrollstrukturer som sikrer kvalitet i de finansielle dataene? Har ledelsen gode beslutningsdata og fokus på de rette ting? Er det flinke folk i regnskapsavdelingen? Er budsjettprosessene fornuftige?

Hvis vi ikke kan svare ja på disse spørsmålene, kan vi ikke bekrefte at bedriftens regnskaper er forsvarlige, sier revisoren.

Metode

PwC har brukt Bizwebs database med regnskapene fra landets bedrifter for 2000, 2001 og 2002. Bedrifter som tilfredsstilte følgende krav ble plukket ut:

• Minst tre ansatte.
  
• Driftsinntekter på minst 50 mill. i 2002.
  
• Resultat før skatt på minst 10 mill. i 2002.
  
• Resultatgrad på 5 prosent eller mer i 2002. (Resultat før skatt/omsetning)
  
• Totalkapitalrentabilitet (TKR) på 5 prosent eller mer i 2002. (Res før finansinntekter/gjennomsnittlig totalkapital)
  
• Driftsresultatet i 2002 må ha vært positivt.
  
• Omsetningsvekst på minst 5 prosent fra 2001 til 2002.
  
• Vekst i resultat før skatt på minst 3 prosent fra 2001 til 2002.

Dette endte med et utvalg på 437 selskap. Antallet ble redusert til 50 ut fra følgende rangeringsmetode:
1. Vi rangerer virksomhetene fra beste til dårligste mhp nøkkeltall.

2. Vi har delt inn virksomhetene inn i 5 kategorier basert på rangeringen i punkt 1.

• Kategori 1 er 20% av virksomhetene som oppnår best resultat og alle blir tildelt 1 poeng.
  
• De neste 20% av virksomhetene basert på rangeringen inngår i kategori 2 og får alle 2 poeng hver.
  
• Virksomheter i kategori 3 (20%) får tildelt 3 poeng hver.
  
• Virksomheter i kategori 4 (20% ) får 4 poeng hver.
  
• Virksomheter i kategori 5 får 5 poeng hver.
  
• De virksomheter hvor nøkkeltall ikke kan genereres utgår fra utvalget.
  
• Hvert av nøkkeltallene blir vektet mhp betydning.

Totalvurdering
Basert på poeng oppnådd i hvert av nøkkeltallene og på vekt til hvert av nøkkeltallene blir det funnet en totalscore for hvert av virksomhetene. De virksomhetene som oppnår lavest score er de virksomhetene som totalt sett scorer best i analysen.

• Avgrensning mhp ansatte.
  For å få finne et utvalg av virksomheter hvor det er en reell drift, har vi avgrenset utvalget til virksomheter som har 3 eller flere ansatte.

• Vekting i den endelige analysen:
  Endring (økning) i resultat før skatt 2000 - 2002: 30%
  Totalrentabilitet ved utgangen av 2002: 20%
  Forbedring i totalkapital rentabilitet 01 - 02: 20%
  Forbedring i totalkapital rentabilitet 00 - 02: 20%
  Resultatgrad 2002: 5%
  Resultatgradforbedring 00 - 02: 5%

Vekt på resultatgrad er satt lavt ettersom resultatgrad er svært bransjeavhengig. For ikke å favorisere bransjer er derfor relativ forbedring i resultat vektet høyt.