Slakterroboten kommer

Det er lunsjtid og fullt i kantinen til HedOpp på Rudshøgda. I etasjen under jobber «Jens 2.» fortsatt. Kledd i slakterdress og med blodet rennene nedover grovskjærer han griseskottene som kommer seilende inn på et samlebånd. Han er ikke sulten. Han slakter tre ganger så fort som kollegene, og makter 200 griseskrotter på en time. Uten en eneste feil.

- Vi måtte gjøre noe, bransjen står overfor enorme utfordringer, sier Egil Sørflaten, koordinator for forskning og utvikling i Gilde Norsk Kjøtt. Mannen har vært med på en omstilling som langt fra alle hadde tro på, men som nå kan se ut til å bli en suksess for bedriften. Han viser til den økende konkurransen for norsk kjøtt-industri og det tidligere grensevernet som er i ferd med å bygges ned. I europeisk landbruk er strukturendringene og rasjonaliseringene store.

EUROPATEAM

Det hele startet med at Gilde ble kontaktet av en vitenskapsmann fra Universitetet i Bristol i England. Engelskmannen var interessert i å få den norske bedriften med på et EU- prosjekt som innebar at dagens grovskjærere i slakteriene ble erstattet av roboter. Med sine 6000 kvm og vel 600 ansatte var Gilde HedOpp på Rudshøgda passe stor for prosjektet.

Etter mye frem og tilbake og etter til dels stor skepsis besluttet nordmennene seg til å bli med. De visste at det ville ta tid og at det forutsatte store forandringer i de daværende produksjonslinjene. Videre forutsatte det penger. Et spørsmål var også de ansattes reaksjoner på å få en robot inn som kollega.

Da selve prosjektet kom i gang i 1996, var det med et helt konsortium av europeiske selskaper i ryggen. Det var ikke bare slakteroboten som skulle skapes, hele skjærestrukturen i slakteriet måtte gjøres om, det måtte skapes «et hjem til roboten».

Foruten Gilde, deltok Fagsenteret for Kjøtt, engelske BMC, tyske E+V, tysk/britiske KUKA, tyske BANSS, samt Universitetet i Bristol. EU- kommisjonen støttet prosjektet (ARTEPP II 98-3545) og betalte halvparten av de 16 millioner kronene utviklingsprosjektet kostet.

- Det var nødvendig at EU gikk inn med økonomisk støtte for å kunne sette i gang prosjektet, sier Sørflaten. Gilde gikk selv inn med 4,5 millioner kroner, Fagsenteret for Kjøtt gikk også inn med sitt bidrag. Selve roboten kostet cirka 1 million kroner. Mesteparten av pengene gikk til å utvikle prosjektet.

Til da hadde roboter stort sett vært brukt innen pakkeprosesser i matindustrien. De enorme landbruks- og slakterenhetene i de største jordbrukslandene i EU har vokst i størrelse uten at automatiseringen og robotbruken har økt tilsvarende.

Mens bilindustrien for lengst er robotisert, står matindustrien overfor langt større utfordringer. I bilindustrien har man å gjøre med faste bildeler, i mat-industrien med bevegelige dyrekropper av skiftende temperatur. Samtidig som kjøttet er en bevegelig struktur, er det av vesentlig betydning at snittene som gjøres er av stor presisjon.

Roboten som brukes er en standard industrirobot fra det tysk/britiske robotselskapet KUKA, som bidro med programmering, mens de andre arbeidet med alt fra analyser av slakteskrotter til oppbygging av strukturen rundt robot og griseskrotter. Robotslaktingen krevde store lokaler med gjennomsiktige vegger rundt, skjærelinjene måtte også bygges helt om. Gilde har patentert robotsystemet. Det endelige produktet ble levert av BANNS, fraktet til Norge og Hedemark.

INGEN TRUSEL

I fjor sommer overtok «Robobutch» som roboten heter offisielt grovslaktingen av de hundrevis av grisene som ankommer slakteriet for å forandre seg fra gris til kotelett. Da hadde de ansatte gitt sitt klare ja til utskiftingen fra mann til gris. En av slakterne som hadde utført grovslaktingen var klar for pensjonsalderen, de andre fikk andre oppgaver. Det var ingen interesse for å overta jobben som grovskjærer.

- Vi føler ikke at jobbene våre trues av roboten. Vi er glade for å slippe å gjøre de tyngste jobbene. Det sier slakter Erik Houmb, som drar ut filetene av grisen før den videre parteringen starter. Heller ikke Bjørn Hauglin som i 30 år har drevet med grovslakting av griser for Gilde synes det er trist at roboten tar over.

Roboten ble ønsket velkommen og fikk tilnavnet Jens 2. etter sin forgjenger. Produksjonen startet.

- Jeg innrømmer gjerne at vi var spente. Det hadde tatt ett år fra roboten kom i hus til vi fikk den i drift. Da ombyggingen omsider var et faktum, hadde vi heller ingen reservelinje dersom alt skulle skjære seg, sier driftsjef Trond Andersen ved Gilde HedOpp.

De sitret av spenning da roboten skulle gjøre jobben første gang. Men det eneste som skar seg var grisene. Som før kom skrottene delt i to og med godkjentmerke av veterinær inn på skjærelinjene i grovslakteriet. Der ble indrefileten dratt ut, før de ble tatt imot av dataprogrammerte lyskameraer, som målte vekt og størrelse på skrottene ut fra noen fast angitte punkter.

Opplysningene lagret seg automatisk i Jens 2., som først gjorde et langt snitt nedover grisebuken i tråd med anvisningene den fikk, for så å starte tverrsnittingen etter de samme opplysninger. Griser som var for små eller store i forhold til normalstandarden ble sendt videre og kuttet manuelt.

Mens slakterne våre blir slitne av det harde arbeidet, har vi ikke det problemet med «Jens 2». Den holder samme tempo hele tiden, den blir ikke syk og tar ikke ferie, sier Andersen.

Etter ett års drift er driftssjefen svært fornøyd. Roboten har vært i funksjon nesten hver eneste dag. Med et gjennomsnitt på mellom 500 og 600 griser pr. dag blir det rundt 180 000 griseskrotter så langt. Presisjonen er det ingenting å si på.

- Med full utnyttelse kunne roboten fint kuttet opp 1 000 gris per dag. Vi avliver 1 000 til 1 200 om dagen. Det vi ikke anvender på Rudshøgda, går til andre slakterier landet rundt. Målet vårt er å gjøre alt her, det ville vært mest rasjonelt, sier han.

BESPARELSER

Med tempoet roboten holder, slakter den tre ganger så fort som de tidligere ansatte. En erfaren slakter kan klare 70 gris i timen, men klarer ikke å holde et slikt tempo hele dagen. Roboten sparer raskt inn tre lønninger, eller rundt 1,2 millioner kroner i året.

HedOpp på Rudshøgda var tidlig ute med andre automatiseringstiltak. En mindre avansert robot merker all grisen. Siden den skal deles i ti hovedstykker, blir det ti merker per gris. I tillegg arbeider mindre roboter i pakkeprosessen.

- Robotene innebærer at vi raskt sparer penger, sier Andersen. Han ser store muligheter i å robotisere pakkeprosessen ytterligere.

I Gildes forsknings- og utviklingsavdeling er man enig i å dra automatiseringen videre.

- Skjæreroboten betaler seg på et par år. I tillegg vet vi at slakterarbeid er tungt og lite attraktivt arbeid. Det er ikke mange som søker ledige jobber i denne bransjen, sier Sørflaten.

Han mener Gilde ikke lenger er en landbruksbedrift, men at den er en høyteknologisk bedrift i næringsmiddelindustrien der strukturendringer og teknologiutsvikling skjer raskt.

- Derfor må vi tenke nytt. Vi kan for eksempel utvikle skjæreroboten til å greie storfe også. Dessuten er det mye å hente i pakkeprosessen. Det jobber rundt 1,5 millioner mennesker i næringsmiddel-industrien i Europa. Tall fra EU viser et sykefravær på vel 10 prosent. Det betyr at 150 000 mennesker til enhver tid er syke. Med økende robotbruk reduseres dette tallet kraftig, sier han.

I mens fortsetter «Jens 2». dagens økt.