Skrekk og glede med hegdefond
Når lederne for verdens største industriland møtes til G8-toppmøtet i Heiligendamm på den tyske Østersjøkysten i juni, vil bedre kontroll av hedgefonds stå sentralt.
De mer enn 9000 hedgefondselskapene i verden kontrollerer ifølge EU verdier for mer enn 1000 milliarder dollar (6000 milliarder kroner). Men helt sikre er ingen. Mange har tilhold i skatteparadis i Karibia og lar pengene fyke fra land til land over hele kloden. Hvor mye - vet ingen.
Usikkerheten om hva hedgefondene egentlig driver med er også problemet. De internasjonale finansmarkedene har vist klare tegn på turbulens og usikkerhet de siste månedene.
Tyskland har tatt initiativet overfor hedgefondene fordi landet er den vestlige økonomien som sterkest har fått føle fondenes negative sider på kroppen. Tusenvis av underprisede børsnoterte selskap og gamle familiebedrifter til salgs har fått besøk av finansinvestorer som vil ruske opp i bunnlinjen.
Det betyr ofte omstilling til nye produkter, nye arbeidsmetoder, nye sjefer og færre arbeidsplasser. Det går dårlig hjem i et land der arbeidsledigheten i over ti år har vært rundt 10 prosent - og i enkelte områder nærmere 20 prosent.
- De overfaller bedriftene som gresshoppesvermer og spiser opp alt av verdi, sa den tyske sosialdemokratiske lederen Franz Müntefering under valgkampen i 2005.
Siden er «gresshoppene» i hedgefondene blitt et begrep i Europa. Siste politiker som langet ut mot dem, var den franske presidentkandidaten Nikolas Sarkozy. Den konservative kandidaten som vil reformere og modernisere Frankrikes økonomi, kalte denne måneden fondene for «spekulative bevegelser».
Frykt for kollaps
Men når Tyskland, Frankrike og de andre G8-landene USA, Japan, Storbritannia, Canada, Italia og Russland, møtes i juni, vil de neppe gjennomføre drastiske tiltak for å begrense hedgefondenes aktivitet. USA og Storbritannia er med sine lukrative finanssentre i New York og London lite begeistret for å begrense virksomheten. Det kan føre til kapitalflukt. Likevel er de villige til å snakke om mer åpenhet.
- Det er ikke snakk om noe forbud. Men det er en gryende anerkjennelse av at fondene representerer så store verdier at de bør være mer transparente, sier en kilde i Berlin som følger forberedelsene til G8-møtet.
Den tyske finansministeren Peer Steinbrück skal ha fått støtte fra sin amerikanske kollega, Henry Paulson. Han kjenner markedsrisikoen godt. Han ledet investeringsbanken Goldman Sachs før han ble minister.
Da G7-gruppens finansministre (minus Russland) møttes i Essen i Tyskland i februar, fikk de støtte fra en annen av verdens finansguruer - Sandy Weill. Den tidligere sjefen for verdens største bank, Citigroup, tok også til orde for å kontrollere hedgefondene bedre.
- Dette er en bransje med stor kraft og innflytelse. De bruker ikke bare pengene de har, men også kapitalen de låner. Så de mangedobler styrken i kapitalen, sa Weill til det tyske tidsskriftet Der Spiegel.
Skrekkeksemplet er hedgefondet Long Term Capital Investment (LTCM) som kollapset i 1998. Selskapet hadde gjort investeringer for 100 milliarder dollar med bare 3,5 milliarder i egenkapital. Det skapte nesten en global finanskrise. Verdens finansmarkeder var allerede stresset av russisk rubelkrise og asiatisk frykt for fuglevirus. Amerikanske myndigheter måtte bruke milliarder av dollar på å roe markedene.
Ja takk i EU
Hos EU-kommisjonen i Brussel er stemningen mer positiv til hedgefonds enn i de nasjonale hovedstadene Berlin og Paris. Pengeflommen fra kapitalismens risikosport har nemlig kommet flere land til gode. Irland, Storbritannia, Skandinavia og Øst-Europa har nytt godt av god tilgang på kapital de siste fem årene.
Den irske kommissæren for det indre marked, Charlie McCreevy, kommenterte den tysk-franske skepsisen slik i Financial Times:
- Hedgefond og private aksjefonds er bra for markedet. De har gitt mer likviditet. De har økt aksjonærenes verdier og de har bidratt til rasjonalisering og innovasjon i i selskapene, sa McCreevy.
Han støtter et G7-initiativ for mer åpenhet rundt fondene, men advarer mot mer politisk innblanding.
- Det har ennå ikke vært noen slik trussel mot finansmarkedenes stabilitet. Men hvis det skjer, er det regulatorens oppgave å sørge for at bankene ikke er overeksponert, sa McCreevy.
EU har også satt i gang en rekke tiltak for å redusere byråkrati og lette tilgangen på kapital for mindre bedrifter. Det vil gjøre dem mindre sårbare for fiendtlige overtagelser fra hedgefond.
I en undersøkelse fra European Venture Capital Association (EVCA) ble Irland og Storbritannia rangert som landene med best muligheter for å skaffe risikokapital for nye bedrifter. Verst var situasjonen i Tyskland, Skandinavia og de nye EU-landene i øst.
