Skjebneår for Italia-eksporten

Norsk tørrfisk har hundreårige tradisjoner i Italia. I gamle dager, da husmødrene kunne stå over tørrfiskgrytene de timene som skulle til før middagen endelig var klar, var dette solid og billig hverdagskost. Nå er tørrfisk restaurantmat, servert på urbant vis, gjerne på de dyreste og mest prestisjerike restaurantene i Milano, Genova og Napoli. Statusverdien øker, men tørrfiskeksporten faller. Og dersom begrepet Lofot-kvalitet ikke lenger er synonymt med prima vare, vil italienske agenter vite å presse ned prisen for de arktiske leveransene. I fjor ble det eksportert torsk for 5,6 milliarder kroner. Syv prosent av dette var tørrfisk, en nedgang på to prosent fra året før. Lofot-eksporten utgjør den alt overveiende del av totaleksporten, og snittprisen for tørket Lofot-skrei var i fjor 141 kroner kiloet.

Forbrukerne i nord-Italia måtte ut med 220 kroner kiloet.

MERKEVARE

- Vi gjør alt vi kan for å opprettholde kvaliteten og dermed også Lofot-begrepet som sentralt i merkevarsammenheng, sier Frode Pedersen i Tørrfiskprodusentenes Markedsutviklingsselskap. (TMS) Han representerer om lag halvparten av tørrfiskeksportørene i Lofoten.

- Et forsterket søkelys på kvalitet er av det gode, også i tørrfiskbransjen. Vi gjør det vi kan for å unngå at fisk som har stått lenge i garnene blir til tørrfisk beregnet på det italienske markedet, det mest kresne markedet. Men både vi og italienerne vet at kvaliteten på tørrfisken avhenger av mer enn bare kvaliteten på den skreien som tas utenfor Lofoten. Den henges på hjell, og tørker i det været vi har. Med andre ord er vi avhengig av «riktig» kombinasjon sol og regn, og riktig dose vind for å få topp kvalitet. Dette er sammenlignbart med å lage vin, og det vet italienerne alt om, sier Pedersen.

Italienernes ankepunkter var at fisken var for dårlig da den ble hengt. Dette har sammenheng med fiskemetodene og hvor raskt fangstene kunne leveres. Fine ganer (både norske og italienske) er lite begeistret for garnfisk, og fisk har fått røff behandling før den kommer til fiskemottaket.

- I fjor ødela en streng frostperiode rett før påske mer enn noe annet. I år har vi hatt flott vær i den kritiske fasen. Når fangstene i tillegg har vært dominert av fin fisk, ser det riktig så bra ut, hos oss, og ellers i Lofoten, sier gesell Anskar Pedersen ved Glea på Røst. Det er hengt litt mer fisk enn i fjor.

Fra italiensk hold ble det påpekt at vrakerne, de som klassifiserer fisken etter at den er tørket, har for liten kunnskap om de forskjellige 20 kvalitetsnivåene innenfor hovedkategoriene prima og sekunda..

VRAKERLAUG

Produsentene forsøker nå å komme italienerne i møte, blant annet ved at en stor delegasjon vrakere fra et nystartet vrakerlaug akkurat nå er på studiereise i Italia. 18 vrakere anført av Anskar Pedersen, som også er vrakerlaugets formann, besøker agenter, forhandlere og restauratører i de to toneangivende tørrfiskbyene Genova og Napoli. All tørrfisk som eksporteres til Italia kommer fra Lofoten, og Pedersen understreker at agentene, som gjerne har lange tradisjoner, er opptatt av kvalitet, mens den italienske forbruker er mer opptatt av pris.

- Vi ser på det som et viktig steg at vi nå har samlet vrakerne, og kan arbeide etter sammenfallende retningslinjer. Lauget har 30 medlemmer, de yngste er midt i 20-årene og de eldste har rundet 60, og stort flere vrakere finnes ikke i Lofoten, sier Frode Pedersen. Han tror ikke at Lofot-kvaliteten trues, selv om han ser at agentene påpeker svakheter, særlig med hensyn til hvor lenge fisken står i garnene, og er opptatt av at årets tørrfisk skal kunne tilfredsstille italienerne. Slik han ser det er det ikke rom for slurv dersom renomméet skal opprettholdes, men er klar over at det fortsatt finnes produsenter som tar for lett på kvalitetskontrollen.

HJEMMEMARKED?

Under et seminar i Lofoten nylig tok markedssjef Lise Mangseth i Norges Råfisklag til orde for at det er på tide å satse på tørrfisk også på hjemmemarkedet.

- Foreløpig er ikke produksjonen tilrettelagt for det, men etter min mening er det på tide å importere kulturen. Vi ser at bacalaoen, med klippfisk som råvare, er stadig mer populær her hjemme, så kanskje er det mulig å åpne et tørrfiskmarked i Norge, sier hun.