Skattesystemet rakner

Delingsmodellen skulle sørge for samme beskatning av arbeid og kapital, slik at det ikke skulle være mulig å redusere skatten på egen arbeidsinnsats for eiere som jobber i eget aksjeselskap, såkalte aktive eiere. Flere smutthull i loven gjør at det fremdeles er mulig å vri en større del av verdiskapingen fra lønn til utbytte. I praksis betyr det at skatten for eierne kan reduseres fra maks 55,3 prosent progressiv inntektsskatt til 28 prosent flat kapitalskatt.

To av tre aksjeselskaper har nå tatt i bruk disse reglene. De oppsiktsvekkende tallene er fremkommet ved at SSB på oppdrag fra Økonomisk Rapport har foretatt en kjøring av databasen med skattestatistikk for etterskuddspliktige for siste avsluttede ligningsår, dvs. år 2000.

Utviklingen vil sannsynligvis føre til omfattende endringer i skattesystemet på sikt. I øyeblikket ser Skatteutvalget på saken.

UTREDES

- Vi er klar over denne problemstillingen. Et av hovedproblemene med dagens skattesystem er nettopp den store forskjellen mellom skatt på arbeid og kapital, sier Arne Skauge som leder Skatteutvalget. Han vil foreløpig ikke mene noe om det er kapitalskatten som bør økes eller inntektsskatten som bør reduseres.

Uansett er det blitt stadig mer lønnsomt å drive skatteplanlegging for folk med eget AS. Delingsmodellen er endret flere ganger siden 1992, stort sett i lempelig retning. Dette har medført at alt fra stand up komikere til idrettsfolk etablerer egne aksjeselskap for å kutte skatten. Noe som har vist seg å være svært gunstig.

- Vi opplever få tilfeller der ligningsmyndighetene skjærer gjennom og omgjør kapitalinntekter til lønnsinntekter i aksjeselskaper med eiere som har tilpasset seg delingsmodellen på en skattemessig optimal måte. Det finnes også rettspraksis som fastslår at det er tillatt å tilpasse seg skattesystemet på en gunstig måte, sier advokat Tore Fritsch i Skattebetalerforeningen.

UTENLANDSKE EIERE

Den enkleste måten å unngå delingsmodellen er å la andre eie minst en tredjedel av aksjene i selskapet. Ulempen er da at man må dele avkastningen med andre. Ved å la et selskap man selv eier i utlandet eie den siste tredjedelen, kan dette unngås. Metoden er selvsagt ikke lovlig, men vanskelig for myndighetene å kontrollere (se egen sak). Det er et betydelig antall selskaper i undersøkelsen som delvis eies fra utlandet. Drøyt 5000 selskaper har utenlandske eiere som eier minst 50 prosent av aksjekapitalen, ifølge tallene fra SSB. Hvor mange som eies med en tredjedel fra utlandet finnes det ikke tall for, men antallet er nok betydelig høyere enn de 5000 som kontrolleres fra utlandet.

Undersøkelsen er utført ved at selskaper omfattet av delingsmodellen er sortert ut fra databasen basert på kriteriet om at personinntekten er forskjellig fra null. Metoden innebærer altså at alle selskaper med null i personinntekter er sortert som ikke delingspliktige. Dette betyr at det kan være en mindre feil i tallene, blant annet som følge av at sovende selskaper med delingsplikt kan være sortert som ikke delingspliktige. Resultatene av kjøringen er likevel oppsiktsvekkende. Og tallene viser klart at politikernes kunstige skille mellom lønns- og kapitalinntekt, delingsmodellen, er en fiasko.