Skattekommentaren: Velvillig idealisme

Den 5. februar, dagen før Skauge-utvalget la frem sin innstilling, gikk det hårdnakkede rykter om at det, i forbindelse med fremleggelsen, ville bli varslet utbytteskatt med virkning fra 6. februar 2003. Vår kjære finansminister som er så er glad i å gjøre narr av andre, sa på pressekonferansen at han håpet ikke mange hadde latt seg lure av spøken om utbytteskatt. Jeg refererte fleipen til Foss for en revisorbekjent som hadde brukt 5. februar til fortvilet å tilrettelegge flest mulig årsoppgjør innen fristen. Han var ikke nådig: «Det Foss ikke skjønner, er hva som har skjedd med hans renommé siden noen av oss overhodet er villig til å anta at det kan være 20 prosent sannhetsgehalt i slike rykter med en finansminister fra Høyre.» Skauge-utvalget setter Foss i en posisjon der hans egen fallhøyde er betydelig.

Man kan undres over mye ved Skauge-utvalgets innstilling. Kanskje har Skauge latt seg inspirere av at Don Quijote i fjor ble ansett som verdenslitteraturens beste roman?

Det står uttrykkelig i mandatet at det skal etterstrebes enkelhet i skattesystemet. Det er en håpløs fordring. Men så langt i motsatt retning behøvde ikke Skauge-utvalget gå. En liten illustrasjon er at frikortet forsvinner. Som «et ledd i å gjøre fradragsstrukturen mindre komplisert», foreslår Skauge at alle unge, uansett hva de tjener, skal inn i selvangivelsessystemet. Eneste unntak blir dem som ikke får mer enn kr 1000 fra hver enkelt arbeidsgiver.

Minstefradragsgrensen foreslås formulert med flere trinn og på en slik måte at en stakkars professor i skatterett fra landet ennå ikke klarer å huske hvordan beregningen skal skje. Skauge-utvalget tenker annerledes om forenkling enn det en del av oss andre gjør.

Uten at Skauge-utvalget ser det selv, foreslår de en ytterligere fragmentering av norsk skatterett. Norsk skatterett eksisterer ikke lenger som ett rike. Vi har petroleumsbeskatning, kraftverksbeskatning, skipsfartsbeskatning, NOKUS-regler, delingsregler og RISK, for å nevne bare noen av skatteregimene. Skauge vil ikke bare beholde denne oppsplittingen (utvalget reflekterer ikke noe over det), med forbehold for delingsregler for AS. Nå skal vi ha aksjonærmodellen med skjermingsfradrag for aksjeutbytte, uttaksregler for ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, delingsregler for enkeltmannsforetak og fortsatt RISK for aksjeselskaper. Med Skattereformen 1992 og dens kompleksitet valgte en del revisorer og andre skatterådgivere å innse at de gikk ut på dato. Gjennomføres Skauges forslag i 2005, befinner neste kull seg da i avgangsklassen.

Det skal bli spennende å se hvordan Foss og Høyre håndterer forslaget om utbytteskatt. Stoltenberg innførte 11 prosent utbytteskatt. Foss og Høyre syntes det var ille, og opphevet den. Nå vil Skauge virkelig toppe Stoltenberg og Ap og ha 28 prosent utbytteskatt. Utvalget snakker om at det er en spesiell form for utbytteskatt med «skjerming». Men aksjonærer i ikke-børsnoterte selskaper vil fort merke at Skauges og Foss’ eventuelle utbytteskatt biter 1,5 ganger hardere enn Stoltenbergs. Dette skal etter kjøreplanen innføres i 2005 – da er det stortingsvalg. Mens Bush jr vil oppheve utbytteskatten i USA, skal Høyre og Foss gå til valg på at de klarte å innføre en, og det en skikkelig en. Med et bredt stortingsflertall bak seg kan det – kanskje gå. Med splittelse og Frp på velkjent opportunistisk frierjakt er det politisk harakiri for Foss og Høyre.

Tallenes tale er tydelig nok. Det skal gis et skjermingsfradrag på en risikofri rente etter skatt, som utvalget anslår til 5 prosent. Skjermingsgrunnlaget er aksjonærens investering. I mange ikke-børsnoterte AS er aksjekapital og aksjonærs kostpris kr 100.000. Skjermingsfradraget blir da kr 5.000. Det er ikke stor hjelp hvis det for eksempel utdeles kr 200.000 i aksjeutbytte. Utbytteskatten blir da ikke kr 56.000, men kr 54.600. Den som trenger skjerming her, blir Foss.

Et annet forhold er hvor vanskelig forslaget er. For egen del tror jeg dette blir teknisk mer krevende enn RISK-reglene. I likhetenes navn er det heller ingen unntaks- eller terskelbeløp. Selv utbytte på kr 100 skal gjennom denne mølla.

Skauge er en kjent boligskattilhenger. Det må være vemodig å avgi en innstilling der finansministeren allerede i pressemeldingen som innleder pressemappen, distanserer seg fra ett av forslagene.

Skauge-utvalget kan bli utvalget som ikke kom frem. Dels fordi forslagene er så lite pragmatiske, er det nå umulig å spå hva som skjer.

Enkelte forarges når skattereglene kompliseres og alle skal behandles etter samme kam selv om kostnadene ved å sette seg inn i vanskelige regler for mindre beløp, langt overstiger den mulige skatten for det offentlige. Men det er neppe arroganse som ligger bak. Det er mer velvillig idealisme. Man tror på denne sosialøkonomiske modellverden der alt behandles på samme måte. Det er ingen unntak, ingen særlige hensyn, egentlig ingen administrasjons- eller etterlevelsesproblemer. Det er modeller og formler, og en verden man intenst føler bør bli bedre. Så blir ikke de politisk bestemte reglene og virkeligheten med folks tilpasninger slik modellen sa. Da oppnevner man et nytt skatteutvalg. Man finner alltid en finansminister som gjerne utsetter å ta vond medisin.

En hver skattepakke vil inneholde upopulære tiltak. De må tas i begynnelsen av en stortingsperiode, og ikke like før velgerne går til urnene. Ikke bare er Skauge-utvalgets forslag til dels lite brukelige. Timingen for Foss er maksimalt dårlig. Han må ha glemt kalenderen da han oppnevnte utvalget.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.