Skattefri sykeforsikring fra bedriften

Publisert: 25. juni 2002 kl 13.18
Oppdatert: 30. januar 2008 kl 16.00

Næringslivet taper årlig store summer på at arbeidstakere blir syke og må vente i behandlingskø. Hva gjør du dersom en av dine nøkkelpersoner plutselig blir rammet av en alvorlig sykdom? En sykdom som gjør at han ikke kan jobbe på et halvt år, fordi han må vente på den nødvendige behandlingen.

Det er naturligvis ikke mulig å forsikre seg mot sykdom. Men nå er det derimot mulig å forsikre seg slik at ventetiden på behandling blir redusert til et minimum. Du slipper dermed store tap som følge av at kjernepersonell står månedsvis i sykehuskø. Og antallet bedrifter og enkeltpersoner som forsikrer seg mot et ineffektivt helsevesen øker stadig.

Fremskrittspartiet har lenge ivret for at en slik forsikring skal være skattefri for arbeidstakeren hvis bedriften ønsker å forsikre deg, og samtidig at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift på en slik ordning. Alt for å redusere sykefraværet og sykelønnsutbetalingen. Nå har avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om revidert nasjonalbudsjett sikret dette. Fra nyttår blir behandlingsforsikring skattefritt for arbeidstaker.

40 PROSENT

- Jeg er kjempeglad, sier administrerende direktør i Storebrand Helseforsikring, Petter Faye-Lund. Storebrand er ett av flere selskaper som selger behandlingsforsikring i Norge. Og den tidligere direktøren fra Rikshospitalet har i noen år forsøkt å selge dette til det norske folk. I et tidligere debattinnlegg i Dagsavisen påstår han til og med at en privat behandlingsforsikring er solidarisk, ettersom den gjør at noen rykker ut av den offentlige helsekøen, slik at andre rykker frem. De forsikrede tar ikke opp plass i den offentlige helsekøen, da behandling og operasjoner foregår på private sykehus, enten i Norge eller i utlandet.

- Denne avtalen er veldig positiv for oss. Til nå har det vært et stort hinder for oss at personer har måttet betale skatt av en slik forsikring. Det vil nå endre seg. Men vi kjenner ikke til detaljene. Muligens kommer det begrensninger i selve fritaket, som for eksempel at det skal være en kollektiv ordning, men det kan også være at den vil gjelde dersom bedriften bare velger å forsikre kjernepersonell, sier Faye-Lund.

Behandlingsforsikring er fortsatt relativt nytt for det norske folk, og det er fortsatt få som har tegnet denne typen forsikring. En av grunnene kan være at det til nå har vært skattepliktig for arbeidstakeren. Kanskje er også den norske mentaliteten en av årsakene til at produktet ikke har tatt av. Vi liker ikke tanken på at noen skal snike i helsekøen. Likhet for enhver pris. Men muligens er dette i ferd med å snu. Våre naboland har i alle fall fått opp øynene for denne typen forsikring. I Danmark er omtrent 100.000 personer dekket. I Sverige er tallet omtrent 150.000 personer. I Norge anslår Faye-Lund tallet til å være i underkant av 20.000. Men selv om vi ligger langt under våre naboland, ser de i markedet en klart stigende tendens.

Saken fortsetter under annonsen

- I år forventer vi en økning i salget på 40 prosent i forhold til fjoråret, og da var det også opp 40 prosent fra året før. Jeg tror at det vil ta noen år før vi når nivået i våre naboland, men jeg er optimistisk, sier Faye-Lund.

PERSONALPOLITIKK

SEB er et av selskapene som har valgt å ordne behandlingsforsikring til sine ansatte. Både bedriften og de ansatte er fornøyd med ordningen. Nå kan ledelsen vise at de mener det når de sier at de ansatte er deres viktigste ressurs.

- Det gir oss en mulighet til å vise i praksis hva vi mener når vi sier at vi ønsker å ta vare på våre ansatte. Nå har vi et tiltak som ikke bare kan hjelpe personer når de er blitt syke, men også mens sykdomssituasjonen utvikler seg. Til tross for at informasjonen er like konfidensiell som tidligere, kommer vi nå tidligere inn i prosessen. Vi kan legge forholdene til rette for begge parter. Selv om skaden har skjedd på fritiden blir også vi et offer for sykemeldingene. Hvor skaden skjedde er uinteressant da alle parter uansett kommer negativt ut. Vi som bedrift er da den økonomiske sterke, og dermed best egnet til å lage et system som gjør at vi reduserer de negative konsekvensene, sier Per Frølich. Han er fungerende leder for SEB Oslofilialen, er selv bruker av ordningen, og har vært med på å tilrettelegge den for de ansatte. Selv om enkelte var skeptiske til ordningen i begynnelsen, blant annet på grunn av beskatningen, har det nå snudd etter at de så hvordan avtalen fungerer.

- Dersom en person trenger behandling, kan vi finne et tidspunkt som passer både for arbeidstakeren og oss, og så gjennomføre behandlingen. Vi ordner det praktiske rundt arbeidstakeren. Det er mindre stressfullt når man kan planlegger dette. Arbeidstakeren slipper blant annet stresset med å tenke at jobben ikke blir gjennomført mens han/hun er borte. Dette er enklere å gjennomføre når den enkelte ikke behøver å bære belastningen. Da går man gjerne og venter på at alt skal bli bedre. Nå gir de aller fleste beskjed om at de ønsker behandling dersom det oppstår plager, og det medfører ofte ikke sykefravær, sier Frølich.

FRA LEGE

En vanlig behandlingsforsikringsavtale fra Storebrand garanterer behandling innen 28 dager. Gjennomsnittlig ventetid på sykehusinnleggelse er rundt 5 dager. Det gjør at det er mulig å komme raskere tilbake til arbeid. I utgangspunktet må du fortsatt ha en rekvisisjon fra en lege, uansett hvilken spesialist du har behov for. Så finner spesialisten ut hvilken behandling som kreves i ditt tilfelle. Deretter finner Storebrand frem det stedet som først har ledig kapasitet. Alle kostnadene dekkes av forsikringen, inkludert reise til og fra behandlingsstedet.

Saken fortsetter under annonsen

Ventetiden har ikke vært noe problem for SEB, forteller personalsjef Kari Bjerke Nilssen.

- Jeg tror ikke ventetiden har vært mer enn fem, seks dager. Ofte kan legekontoret ta imot pasienter tidligere, men de ansatte ønsker å tilpasse det til deres kalender, og dermed kanskje utsette det noen dager. Det fine er at du kan tilpasse behandlingen til din egen hverdag, sier Nilssen.

I tillegg til fysioterapibehandling, påpeker Per Frølich at de har hatt en del neseoperasjoner for å rette på luftveien, da det betyr mye for våkenheten. .

- Det er ikke sykefraværet som er det største problemet for oss - det er sykenærværet. Det vil si at du er på jobb men av en eller annen grunn ikke klarer å yte maksimalt. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Helseforsikringen hjelper oss til å finne spesialister, som henviser til behandling. Vi forsøker å legge forholdene til rette etter operasjon/behandling, og sammen med den ansatte forsøker vi å komme frem til en ordning som er gunstig både for arbeidstaker og arbeidsgiver. I vår bransje er det den ansattes hode (dvs. kompetanse) vi bruker, og med god tilrettelegging kan det være fullt mulig å fungere på jobb, selv om andre deler av kroppen har en skade. Vi får da en positiv oppmerksomhet rundt individet. Personen får særbehandling, og det er ofte det sentrale for enkeltmennesket i en større organisasjon, sier Frølich.

SEB har sett at denne ordningen ikke bare kan gjelde ledelsen. Nøkkelpersonell finnes det overalt i organisasjonen. Det har de tatt konsekvensen av, slik at alle ansatte er omfattet av ordningen.