Sjef for 60.000 nokianere

Jeg kan ikke med hånden på hjertet si at noe spesielt er galt med Norge. Det er sikkert mange tilfeldigheter som har gjort at vi ikke kan vise til en lignende global suksess hjemme. Fordi det er et bredt sett av faktorer som er årsaken til Nokias suksess, i tillegg til hardt arbeid og en god porsjon flaks, mener Hallstein Mørk. Dessuten er det en realitet at det er svært få land i verden som har fått til en lignende suksess som Nokia.

Siden 1999 har han vært Nokias personaldirektør, og har i dag ansvar for 60.000 ansatte verden over. Hallstein Mørk er en av ytterst få nordmenn som har gjort karriere i internasjonal IT-bransje. Han sitter i Nokias hovedkvarter i Espoo vest for Helsingfors og har ansvar for rekruttering, endringsledelse, personaladministrasjon, lønnspolicy og utvikling av ansatte over hele verden. Nordmannen rapporterer direkte til Nokias mektige toppsjef, Jorma Ollila.

THE NOKIA WAY

Konkurrentene Motorola og Ericsson spiser markedsandeler, men Nokia solgte alene 128 millioner telefoner i fjor. Flere enn hver tredje mobiltelefon som selges verden over er en Nokia. Terroren i USA har ikke virket negativt på Nokia-kursen. Etter angrepet 11.september er kursen på NASDAQ steget med vel 40 prosent. Hele 90 prosent av selskapet eies av utlendinger. Men likevel er selskapet til de grader finsk.

Det svimlende salget er en ting. Men det går gjetord om bedriftskulturen i Nokia. For utenforstående minner Nokia om en sekt. En sekt der alle er så hjernevasket at de i kor kan fastslå at jo, gresset her er grønnere enn det er andre steder. De snakker om «The Nokia Way». Og da må det vel være noe annet enn bare snakk?

- Så sant, så sant, sier Mørk som har jobbet 22 år i Hewlett Packard (HP) i Norge og i Geneve. Han illustrerer den nokianske bedriftskulturen med et selvopplevd eksempel:

- En del ledere i et stort, norsk konsern inviterte meg til en dialog om bedriftskultur og spesielt rundt temaet respekt for individet. En ung mann rotet seg inn døra til oss direktørene, og fikk av ledelsen bryskt beskjed om å komme seg ut omgående. I Helsingfors satt jeg en gang i et møte med Jorma Ollila og de andre toppene i Nokia. En ung kvinnelig nyansatt kom inn på leting etter et møterom. Hun hadde gått feil, og Jorma reiste seg og tilbød seg å bli med og vise henne møterommet. Gjett om hun ble overrasket, og gjett om historien fikk bein å gå på i Nokia. Med slike historier så lever verdiene, de blir tatt ut av glossy brosjyrer og inn i hverdagen.

Med sin historie vil han formidle at kjernen i Nokias sagnomsuste bedriftskultur er å omsette verdiene i handling, ikke bare tomt prat og fine ord i reklamen.

RESPEKT FOR INDIVIDET

- Verdiene må alltid forankres i toppledelsen. Hvis du sier at det er viktig med respekt for individet, og ikke lever det i dagliglivet, så blir det bare floskler, sier den norske konserndirektøren for menneskelige ressurser.

- Hva er det viktigste du har lært i Nokia?

- Det har vært enormt lærerikt å få være med på dette industrieventyret. Hvis jeg skal trekke frem noe, må det være måten man omgås andre kolleger og ansatte på, hvordan trøkk skapes og raske beslutninger tas. Forskjellen mellom Nokia og mange andre, er at vi praktiserer respekt for individet i stort og smått, sier Mørk. Han har en klar idé om hvordan mennesker får til resultater over grensene - riksgrenser og egne grenser. Han tror på respekt for individet. De beste prestasjonene går hånd i hånd med selvstyring - mot felles mål. Folk vil gjøre en god jobb, bare forholdene legges til rette for dem, mener Mørk.

- Hvordan tenker du personalutvikling i en verden og en bransje som forandrer seg lynraskt?

- Fire elementer er viktige; For det første å lokke til seg folk, for det andre

å beholde dem. For det tredje å motivere folk til et godt resultat og for det fjerde utvikling. Utvikling er koblet til kontinuerlig læring og å motivere innbefatter respekt for individet, oppsummerer Mørk.

Han mener arbeidsgivere må være svært fleksible og følge ansattes ønsker i størst mulig grad i en tid med stor mangel på kompetent arbeidskraft.

- Jo «tightere» arbeidsmarked, desto mer fleksible blir vi. Erfaringen viser seg at lønn kommer langt ned på listen over det som motiverer mest.

Hallstein Mørks optimisme illustreres også på hans mobiltelefon. Ringetonen på hans Nokia 9210 Communicator er låten «Don’t worry, be happy».

60 000 NOKIANERE

Hovedkvarteret i glass og betong med utsikt til en av de mange innsjøene i Espoo, huser stadig flere nokianere. Siden Jorma Ollila overtok presidentposten i 1992, er skaren av nokianere vokst fra knappe 27.000 til 60.000 personer. Haldenseren Hallstein Mørk er blitt en viktig medspiller i industrieventyret som på mindre enn 10 år har gått fra å være en konkurskandidat til å bli en gigantisk børsvinner. Mørk var administrerende i Hewlett Packard (HP) Norge i et par år før han flyttet til det europeiske hovedkontoret i Geneve. Der var han både personaldirektør og administrerende direktør på det meste for over 100 land.

- Jeg begynte i HP i 1977 og sluttet i 1999. Det er klar man blir preget av 22 år i et og samme selskap, sier Hallstein Mørk som på det meste hadde personansvaret for 21.000 HP-ansatte.

- Hva trakk deg fra internasjonale Geneve til de finske skoger?

- Helsingfors er blitt svært mye mer internasjonalt orientert. Finske IT-ledere er bedre internasjonalt skolert enn mange nordmenn er klar over. Jeg fikk henvendelser fra mange hodejegere, og takket nei til flere tilbud. 14 dager før henvendelsen fra Nokia kom, sa jeg til kona at skulle jeg bytte jobb, måtte det bli til en jobb i Nokia. Og da kunne jeg jo ikke si nei da det skjedde. Men det var ingen enkel prosess. Det tok et halvt år før beslutningen ble tatt. En av de viktigste årsakene, er at verdigrunnlaget er likt i de to selskapene, sier Mørk.

Overgangen fra amerikansk til finsk bedriftskultur, var derfor ikke stor.

- Realiteten er at når man jobber i et globalt konsern, så spiller det ikke så stor rolle hvor man bor. Begge steder er stilen uformell og hierarkiene er brutt ned til det minimale. Man prater ikke rundt grøten, er desto raskere til å fatte beslutninger. Dette er nok en del av den finske kulturarven, som også vår bedriftskultur er tuftet på.

SMÅSPARERNES FAVORITT

Nokias betydning for det finske næringslivet kan knapt overdrives. I slutten av august sto Nokia fremdeles for 52 prosent av markedsverdien på alle aksjer som er notert på Helsingforsbørsen. Nokia har trolig vært 1900-tallets beste aksjeplassering. Den som i 1991 investerte 10.000 kroner i selskapet, satt i 1999 igjen med en aksjeportefølje på 2,6 millioner kroner. Nokias kursoppgang har skapt 10.000 aksjemillionærer i Finland.

- Hvordan takler dere at Nokia og Finlands suksess henger så tett sammen?

- Vi er en stor arbeidsgiver i Finland. Det finske folket er veldig opptatt av vår utvikling, og selvfølgelig veldig stolte av Nokia. Hvis noe skulle skje med selskapet, vil det komme reaksjoner fra folket. Men jeg føler ikke noe spesielt press av den grunn, sier Mørk.

- Er det ikke lett å bli fryktelig arrogant med en slik vekstrate?

- Jo, men arrogansen er vår farligste fiende. I gode tider kan man lett tro at det går av seg selv. Jeg har opplevd at vi i perioder har vært vel selvsikre. Den beste kuren mot arroganse, med den suksessen vi nå opplever, er å stille medarbeiderne overfor stadig nye, ambisiøse mål. Det finnes dem i organisasjonen som er bekymret når vi vokser i det tempoet vi nå gjør. Og den raske veksten har sin pris. Alt endrer seg hele tiden, ting går fryktelig fort, noen ganger for fort.

SAMARBEID MED TELENOR

Nokia har 52 utviklingssentre i 14 land, i fire kontinenter, men ingen i Norge. 19.000 av de 60.000 som jobber i selskapet driver med utvikling. Det finske storkonsernet er tidligere blitt beskyldt for å se på Norge som et bakgårdsland. Ryktene sier at samtidig som ledelsen finkjemmer verdens beste læresteder på jakt etter gode hoder, men at de sjelden leter i Norge. Nokia satser heller kraftig i Danmark, Sverige, Finland og resten av verden.

- Hvorfor finnes det ikke et aldri så lite forsknings og utviklingssenter i Norge?

- Vi er så absolutt klar over at det finnes mye god mobilkompetanse i Norge, at det finnes mange gode start-ups og gode universiteter. Men det er ikke slik at vi oppretter nye utviklingsavdelinger sånn uten videre. Ofte bygger vi videre på noe som allerede eksisterer. I alle de andre nordiske landene har vi dypere røtter og lenger historie. Vi har hatt produksjonsbedrifter der. Det er et stort skritt å etablere seg i et nytt land. Men vi er i dialog med flere norske bedrifter, og har nettopp innledet et samarbeid med Telenor om utvikling av mobile applikasjoner. Et frø er sådd, så får vi se om det kan utvikle seg videre.

- Ericsson har 7-800 FoUere i Norge. Når skal dere trå til?

- Nå må jeg passe meg. Jeg kan ikke annet enn å gjenta at det må et naturlig utgangspunkt til for at Nokia skal få en større utviklingsavdeling i Norge. Jeg verken kan eller vil love noe konkret. Jeg vil understreke at vi ikke leter etter slike ekspansjonsmuligheter i disse dager, sier Mørk.

IKKE UBERØRT

Ryktene har florert i uker. Når dras Nokia med i krisene som har rammet rivalene Ericsson og Motorola? Så kom svaret: Ja, det er riktig at Nokia ikke klarer å selge så mye i 3. kvartal som selskapet klarte i samme kvartal i fjor. Nå varsles det om en nedgang på fem prosent. Men Nokia klarer likevel å opprettholde lønnsomheten. Og innen isen legger seg i de tusen sjøers land, skal det komme et nytt resultatvarsel fra det finske selskapet. Foreløpig er det, ifølge Hallstein Mørk, kun annonsert ubetydelige reduksjoner i arbeidsstyrken. Men for første gang opplever nordmannen ved Ollilas bord at også Nokia berøres av nedgangen i bransjen.

Katastrofen i USA har også rammet Nokia. En ting er at selskapet har innført strenge restriksjoner på reisingen til og fra USA, Storbritannia og Asia. En annen og mer alvorlig ting er den uavklarte verdenssituasjonen.

- Er dere bekymret?

- Vi har jo største overskudd i hele bransjen og ligger langt foran våre konkurrenter fremdeles, sier Mørk. Han tror på videre utvikling for telekommunikasjonsbransjen til tross for at mobiltelefonsalget i Finland er ned 14 prosent hittil i år. Men høy penetrasjon betyr ikke nødvendigvis at folk bytter mobiltelefon oftere. Snart har «alle» sin egen mobiltelefon. I framtiden må man overbevise mobileierne om at de må bytte mobiltelefon oftere. Hvordan skal de klare det?

- Fremtidens telefonen må først og fremst få flere tjenester. Men det er også mye mote. Ulike grupper har ulik drivkraft for å kjøpe seg en ny telefon. Bare at det er en ny telefon, er nok for mange, mener Hallstein Mørk.

- Vi har allerede telefonen, tekstmeldingene, ringetonene og bildebeskjedene. Hva skal dere finne på nå?

- Du kan jo tenke seg en mobiltelefon som også fungerer som lommebok, som kan hjelper deg å finne frem i en by, som kan sende bildebeskjeder og fungerer som et kamera, sier Mørk.

FRA TRÆR TIL TELEFON

Nokia er skoleeksempelet på hvordan man bygger opp en global virksomhet med hell. Høyteknologikonsernet har røtter i finsk treforedling fra det forrige århundret. Ollila overtok sjefsvervet etter at Nokia på 1980-tallet vokste kraftig ved blant annet dyre oppkjøp. Dynamiske Kari Kairamo satset spesielt på elektronikk og telekom, men lot Nokia produsere alt fra toalettpapir og gummistøvler til kabler, tv-apparater og mobiltelefoner. I 1988 forsøkte Kairamo å fusjonere Nokia med det svenske bilkonsernet Volvo. Men styret vendte tommelen ned. Kairamo tok nederlaget så tungt at han tok sitt eget liv. Tre år senere vurderte Ericsson å fusjonere med Nokia. Men svenskene ville bare ha telekommunikasjonsdelen, mens finnene ville selge hele konsernet. Dermed uteble handelen. Finland er verdens mest myr-rike land, så gummistøvler var nok ingen dårlig idé. Men på nittitallet fikk selskapet en idé som var enda bedre - å rendyrke selskapet til et globalt telekonsern. Og slik fylte Nokia luften over De tusen sjøers land og resten av verden med ringetoner og tekstmeldingspip.

- Nokia satset på de områdene der det var vekst. Jeg tror neppe noen i Nokia på forhånd kunne ane hvilket omfang dette med ringetoner og logoer skulle få, sier Hallstein Mørk.

CONNECTING PEOPLE

Nokia har de tre siste årene vært et av verdens fem mest kjente varemerker, og topper lister over Europas mest attraktive bedrifter å jobbe for. Hver dag mottar selskapet 9.800-10.000 cv-er fra hele verden. Hallstein Mørk har ansvaret for å rekruttere, gi ansatte riktig kompetanse og sørge for å beholde dem. Hurtig vekst gjør at den finske suksessbedriften har et skrikende behov for arbeidskraft. 3-400 nye personer slutter seg hver måned til konsernsjef Jorma Ollilas arme av nokianere som slåss for å styrke lederrollen i et av klodens mest ekspansive markeder.

- Et velkjent merkenavn, sexy produkter og gode resultater er nøkkelen til å tiltrekke seg verdens beste hoder. Folk liker å jobbe for slike selskaper, mener Hallstein Mørk. Han mener det finske selskapet i dag får mye gratis i kampen om de beste. Slagordet «Connecting people» har vært med i 10 år, og regnes som et av verdens mest slagkraftige. Organisasjonen er ekstremt resultatorientert, og tiltrekker seg også mennesker som er giret på resultater. Det jobbes mye og hardt, overalt, så mye at vi til tider selv må sette bremsene på når folk glemmer at de skal leve et liv også utenfor sin arbeidsplass.

Dette er Nokia

• Det finske elektronikkonsernet Nokia ble verdens største produsent av mobiltelefoner, og solgte i fjor 128 millioner telefoner. Selskapet har en markedsandel på 35 prosent. Omtrent 70 prosent av Nokias totale salg er mobiltelefoner.
  
• På topp i mars 2000, var verdien på selskapet 2100 milliarder kroner. Nå omsettes aksjen for rundt 166 kroner, mot over 500 kroner på samme tid i fjor på Stockholmsbørsen.
  
• Med unntak av Frankrike, Tyskland og England, ledes Nokia ute i de aller fleste markedet av finner. Det gjelder for eksempel Kina, Japan og USA. Det til tross for at bare 24.000 av de 60.000 ansatte er finske. I Nokia i Finland arbeider 1300 utlendinger fra 84 land.
  
• Ansetter 1000 nye hver måned. Har 52 forskningssentre i 14 land. Hver tredje ansatt jobber med forskning.
  
• Kåret til en av verdens mest veldrevne og respekterte bedrifter. Et av verdens mest verdifulle varemerker.
  
• Ledet av finske Jorma Ollila.