Sensurerer ansattes nettbruk

Stadig flere norske bedrifter ønsker å ha kontroll over hvilke nettsider de ansatte surfer på i arbeidstiden. Både kapasitetsproblemer og ønske om å unngå porno og nedlasting av videosnutter og radiolytting, blir brukt som forklaring på hvorfor populære sider ikke er tilgjengelige for de ansatte. Nå vokser frykten for ytterligere «sensur» fra arbeidsgiverens side.

INTERAKTIV KRISE

En slik siling av nettsider i stor stil vil helt klart få konsekvenser for inntjeningen. Nettsidene er avhengig av mange lesere og lever av annonser. Kapasiteten på nettet kan resultere i at satsingen på avanserte interaktive sider ikke lønner seg fordi bedriften stopper dem. Vi kan risikere en situasjon der de som har satset mye på interaktiv Internett må trekke tilbudet fordi stadig færre får lov til å se på.

Informasjonsdirektør Egil Thompson i Storebrand sier at selskapet i fjor høst stengte de ansattes tilgang til Nettavisen i flere uker. Datasystemene til finanskonsernet «sviktet» fordi en betydelig andel av all nettkapasitet gikk med til de ansattes lesing av nyheter på Nettavisen.

- For hver gang noen åpnet Nettavisen, ble det en belastning på vårt system. Det var kritisk i en periode fordi det gikk ut over Storebrands evne til å betjene sine egne kunder via Internett, sier Thompson. Han sier at «den lille svakheten» i systemet ble rettet opp, og at de ansatte nå igjen kan lese Nettavisen i arbeidstiden. Storebrand understreker at de ikke driver med sensur av de ansattes nettbruk utover det som står i firmaets reglement. Men av hensyn til kapasiteten på nettet, får ikke de ansatte se på morsomme videosnutter, direkteoverføringer, laste ned musikk eller nyheter fra NRK.

INGEN KLAGER

- Vi har ikke fått noen klager fra de ansatte på grunn av denne sensuren. Det har heller ikke vært nødvendig å gå inn å regulere nettbruken ytterligere. Vi har registrert at selvjustisen fungerer godt og at holdningen er at Internett skal brukes som et arbeidsverktøy, sier Egil Thompson.

Problemet som mange norske bedrifter opplever er såkalt streaming av video og radio. Flere nettsteder gir muligheten for å kunne se video og høre radio mer eller mindre «live». For at dette skal bli sammenhengende film eller radio, ikke hakkete, kreves en konstant strøm av data fra nettjenesten til brukeren. Problemet er at denne konstante strømmen av data til hver enkelt bruker, og det skal ikke mange brukerne til, kveler stort sett all annen bruk av Internett. I enkelte tilfeller er trafikken så stor at det også slår ut i langsom respons på de interne nettverk.

INGEN NEDLASTING

Ansatte i Gjensidige NOR Sparebank har som hovedregel ikke tilgang til

Internett. Informasjonssjef Jon Aniksdal sier at det er en beslutning som er tatt blant annet med bakgrunn i tekniske årsaker. I praksis har de fleste av konsernets ansatte likevel internettilgang.

- Men vi kjører filtre som gjør at de ansatte ikke får tilgang til uønskede nettsider, med innhold som porno, ulike spill og informasjon om ekstreme, religiøse sekter, sier Aniksdal.

- De ansatte har heller ikke anledning til å laste ned musikk, se på video eller høre på radio via Internett i arbeidstiden. For Gjensidige NOR er silingen av de ansattes nettbruk delvis begrunnet av kapasiteten på nettet, og med at de vil unngå kikking på det de kaller uønsket innhold. En egen sikkerhetsavdeling administrerer filtrene som stenger ute uønskede sider. Den samme avdelingen scanner e-post for virus.

- Internett er samtidig et arbeidsredskap for de ansatte, men vi har

møtt forståelse for disse restriksjonene blant de ansatte. Personlig tror

jeg at arbeidet med holdninger er det viktigste, sier Aniksdal.

ØNSKER RETNINGSLINJER

- Vi har ingen spesielle restriksjoner utover den filtrering som Smartfilter gjør av sexsider etc. Vi arbeider med retningslinjer, men det for tidlig å si noe om konklusjonene ennå, sier presseansvarlig Stein Bjørnbekk i Siemens AS. Smart-filter er ikke innført fordi vi har avdekket «misbruk» av Internett i arbeidstiden, men fordi innholdet på de sider som er sperret enten bryter med norsk lov, eller anses som uetisk eller støtende. Vi ønsker heller ikke at

Siemens-ansattes e-postadresser skal bli registrert på slike sider, eller at den ansattes arbeidstid eller bedriftens utstyr skal brukes til dette. Med unntak av disse restriksjonene betrakter vi prinsipielt internettbruk på samme måte som for eksempel telefonbruk; den ansatte selv har et ansvar for å bruke arbeidstiden på en måte som gagner bedriften, sier Bjørnbekk.

Norsk Hydro har installert et filter som styrer hvilke nettsider de ansatte har tilgang på.

- De kilder som stoppes av filteret, inneholder gjerne store mengder bilder. Filteret er således installert for å begrense mengden av data som overføres, altså av kapasitetsmessige grunner. I praksis innebærer dette at overføringer fra TV og video ikke slipper gjennom, sier Kristin Brobakke, informasjonssjef Norsk Hydro ASA.

BIG BROTHER SENSURERES

16 prosent av norske nettbrukere besøkte Big Brother i februar og det skaper problemer for mange bedrifter. I Hydro Porsgrunn er det stopp. Det sier Åse Himle, som er informasjonssjef ved Hydro Porsgrunn. Himle sier det tar for mye av kapasiteten fra datanettverket, og at dette ikke har noe med jobben å gjøre.

De ansatte i NRK følger også svært nøye med på hva som foregår i de konkurrerende kanalene. Så intenst fulgte statskanalens 3000 ansatte med på de levende Internett-bildene fra Big Brother-huset, at de på de mest interessante tidspunktene la beslag på nærmere tyve prosent av linjekapasiteten. De mest interessante tidspunktene er i denne sammenheng definert som deltakernes morgendusj som skjer mellom 09.30 og 10.30. Nylig gikk følgende e-post ut på NRKs intranett:

«Oppleves datalinjene som trege i dag? Grunnen er blant annet at 20 prosent av NRKs linjekapasitet brukes til å kikke på Norges mest omtalte baderom.»

Avsender var Aasmund Flo, leder for NRKs teknologiavdeling. Flo understreker i e-posten at avdelingen ikke har noe ønske om å overvåke de ansattes Internett-bruk, men når det oppstår kapasitetsproblemer, må man gjøre noe med det.

- Jeg ser på det som et sunnhetstegn at de ansatte følger med på hva konkurrentene foretar seg, om det så skjer i baderommet, sier informasjonssjef Hans Hjellemo til VG. Han kan fortelle at det ikke er satt i gang noen tiltak fra ledelsen. Det er kanskje heller ikke nødvendig: Etter at deltakernes morgendusj hadde lagt beslag på tyve prosent av datalinjene en ukes tid, har prosenten falt betraktelig.

Nylig mistet 17 000 statsansatte, blant dem ansatte på Statsministerens kontor, statsrådene, departementene, fylkesmennene og alle etater tilknyttet Statens tverrsektorielle nett, mulighetene til å følge Big Brother-intrigene. I første omgang for en kortere prøveperiode.

Ifølge Bergensavisen blokkerte DnB den populære internett-linjen. Dermed hadde hundre ansatte logget seg på Big Brother-kameraene for siste gang.

- I bankens etiske regler står det helt klart hva slags verktøy Internett er ment å være for våre ansatte, sier informasjonssjef Tore Dyrdahl.

Big Brother tar helt av i Danmark - også for politikerne. De danske folkevalgte bruker så mye tid på internettsidene til Big Brother at velgerne ikke kommer inn på nasjonalforsamlingens egne nettsider. Nå har IT-sjefen i det danske Folketinget sperret tilgangen til Big Brother-sidene.

KAN STENGE SIDER

- Vi har registrert at stadig flere arbeidsgivere går inn og sensurerer de ansattes tilgang til ulike sider på Internett. Vi kan ikke slå ned på eller forhindre at en arbeidsgiver ikke ønsker at de ansatte skal kikke på Big Brother eller porno i arbeidstiden. Det er arbeidsgivers styringsrett å gå inn å regulere bruken av ulike nettsider, sier informasjonssjef i Datatilsynet, Anne Nyeggen.

- Å stenge tilgangen til enkelte nettsider er altså greit, men arbeidsgiver kan ikke gå inn å overvåke hva den enkelte ansatte bruker Internett til.

Ansatte har den siste tiden ofte tatt kontakt med Datatilsynet angående overvåking, og mange vil gjerne være anonyme.