Sei gir bacalao-mirakel

O Milagro da Multiplicacao står det både på butikkplakatene og den innleide markedsføreren denne førpåskedagen i Rio de Janeiro. Supermarkedet for de velsituerte i Rios Zona Sul er fullt av middagsplanleggende brasilianere. Skal de ta det absolutt dyreste på menyen - fersk hummer og klippfisk? Eller skal de nøye seg med indrefilet?

Valget tas definitivt ikke bare utfra smak og behag. For den tørkede klippfisken er så mye dyrere at markedsføringstrikset altså er «multiplikasjonsmirakelet». Budskapet er at middelklassepersoner som teller sine slanter, får langt mer mat igjen når fisken er vannet ut enn tilfellet hadde vært om de kjøpte fersk fisk - som Brasil har mye av.

Det er dyrt, men ikke så vanvittig kostbart...

VALUTAEN I FLEISEN

Her i Rio er det klippfisk av torsk som skal gå i bacalhau-grytene. Markedet her er godt vant og blant de meste sofistikerte, som i industribyen lenger sør, São Paulo. Den portugisiske tradisjonen er sterk, og holder oppe etterspørselen etter den stadig dyrere fisken. Prisen er over 200 kroner kiloen.

Også i Norge er torsk blitt dyrere, og i norske kroner er fisken blitt 30-40 prosent dyrere siden 1998. Men hovedgrunnen til at klippfisken av torsk er i ferd med å prise seg ut av det brasilianske markedet, er at valutaen har truffet eksportørene midt i fleisen. Konstant svekkelse av realen har gjort fisken 130 prosent dyrere på tre år for den brasilianske forbruker.

Denne fordyrende skjebnen deler fisken også med andre innførte matvarer, og andelen av importerte matvarer solgt gjennom supermarkedene i Brasil, er halvert på de samme tre årene.

Skal vi tro utsendingen fra Eksportutvalget For Fisk, Per Christian Enge? Som på denne måten skryter av det nordmennene tross alt fortsatt får til med klippfiskeksporten til Brasil. For fisk for rundt 900 millioner kroner ble ekspedert til det tropiske landet både i fjor og forfjor, og noe lignende blir det nok i år også, skal vi tro ham. Påskesalget peker i retning utflating, viser de første prognosene. Fasit får man først når den andre bacalao-høytiden er over, og det er julen. Rekorden fra toppåret 1998 på 1,3 milliarder kroner snakker dog ingen om å kopiere.

REDDET AV SEI

Grunnen til denne relative suksessen er seien. For denne styggere (mørk farge) og litt mindre velsmakende fisken egner seg utmerket til klippfisk (saltet og tørket), og den koster bare en tredel av torsken. Så nå er det ikke lenger torsk som dominerer i den brasilianske bacalaoen - andelen torsk er falt fra 50 til 20 prosent på bare fire år. Det er seien som fyller de fleste grytene. Andelen er opp fra 30 til 55 prosent, og restsalget består av lange og brosme.

- Men er dere ikke i ferd med å ødelegge deres egen merkevare?

- Nei, det gjør vi ikke. Vi mener seien egner seg bra, og legger ikke skjul på at den er forskjellig fra torsken. Vi trykker derfor opp og deler ut flere oppskrifter som er basert nettopp på sei. Seien har også en lang tradisjon som den mest spiste klippfisken i de fattigere nordøstområdene av Brasil. Her er mattradisjonene Afrika-inspirert, man bruker mer krydder og setter derfor pris på seiens sterkere smak. I Bahia-regionen er «muceca de bacalhau» med sei regnet som en delikatesse, sier Enge.

Som forteller at de berømte bacallao-bollene som selges i enhver bar, blir best hvis de inneholder like mye torsk og sei.

Men det er likevel bare torsk som teller når feinschmeckerne staver bacalhau. I storavisa Folha de São Paulo fortelles historien om torskefisket som bakgrunnshistorie når påskemenyenes ulike bacalao-varianter skal friste storbyens millioner. En artikkel som for øvrig starter med å slå fast: «Hvor mye du enn prøver, så er det umulig å flykte fra tradisjonen», o bacalhau.

I Portugal er det også bare torsk som konsumeres, og portugiserne får all den torsken de vil. Enge må innrømme at all markedsføring, inkludert store tv-kampanjer, er bygd opp rundt torsken:

- Vi skulle selvfølgelig gjerne solgt mer torsk her, men den er blitt en knapphetsvare som stadig færre brasilianere har råd til å kjøpe, sier han.

Trøsten får være sei-importøren som har slått fast at dette dreier seg om en ærlig fisk: - den ser ikke bedre ut enn den er!