Se opp for høstdepresjon

Som vanlig råder pessimismen i slutten av året. Denne gangen faller Økonomisk Rapports forventningsindikator med hele 10 poeng. Fra 24 til 14 poeng. Dette er et betydelig fall, men de sesongjusterte tallene er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Vanligvis ligger fallet fra tredje til fjerde kvartal rundt 8 poeng. Med et fall marginalt over snittet er det vanskelig å påstå at vi har fått et betydelig skifte i befolkningens forventninger. Mye tyder på at vi ligger omtrent på normalnivå.

Utredningsleder Hilde Johansen i Sparebankforeningen bekrefter også dette, men hun mener at vi kan se en svakt synkende optimisme.

- Hele det siste året har forventningsindikatoren hatt en svakt fallende tendens, noe som også bekreftes av de andre indikatorene som gjelder private husholdninger. De siste tallene som kom på detaljhandel og varekonsum viser en demping i forhold til tidligere, og de siste tallene fra OBOS viser reduserte boligpriser fra september til oktober. Samtidig med dette har også den siste kredittindikatoren fra Norges Bank vist en lavere tolv-måneders vekst, sier Johansen.

Hun mener at vi også kan forvente at denne trenden vil fortsette. Grunnen er at mens de andre indikatorene viser dagens situasjon, ligger forventningsindikatoren i forkant av utviklingen, og viser hvordan situasjonen kommer til å bli.

FORVIRRENDE STATSBUDSJETT

Selv om det kan se ut som folket bare har redusert optimisme litt, er det enkelte delindikatorer hvor det har vært betydelige endringer. Spesielt er det en stor nedgang blant dem som mener at det nå er gunstig å investere i større husholdningsartikler.

- Vi ser at flere mener at det vil lønne seg å utsette et større innkjøp dersom man ikke trenger en vare akkurat nå. Dette kan relaterer seg til rentesituasjonen. Mye tyder på at husholdningene ikke tror på noen snarlig nedgang i rentenivået. Selv om flere nå mener at toppen er nådd, tror husholdningene at renten vil holde seg på dagens nivå i tiden fremover. Denne usikkerheten kan gjøre at man velger å utsette slike kjøp dersom man må ta opp lån, sier Johansen.
Skepsisen til å foreta store investeringer nå kan muligens også relateres til det nye statsbudsjettet. Som kjent vil det bli en generell momsøkning til 24 prosent fra begynnelsen av neste år. Deretter vil vi så få en reduksjon av matmomsen etter et halvt år. Samtidig med at dette trer i kraft vil tjenester bli momspliktige. Om ikke dette var nok vil elektrisitetsavgiften også øke. For mange kan det være vanskelig å forutse hvordan disse endringene samlet sett vil påvirke husholdningene. Det kan gjøre at man ikke tror det er spesielt gunstig å foreta store kjøp før man har klart for seg hvordan situasjonen egentlig blir.

TRYGG PÅ EGEN ØKONOMI

Selv om folket mener at det generelt ikke er lurt å foreta store innkjøp nå, frykter de ikke for sin egen økonomi. Når det gjelder synet på egen økonomi er det små endringer fra tredje kvartal. Optimismen ser ut til å holde seg.

- Det bekrefter at folk har god økonomi. Selv om det er en høy rente, har husholdningene en lavere rentebelastning nå enn hva de hadde tidlig på nittiårene, sier Johnsen.

Dette bekrefter også avdelingsleder ved Norsk Gallup Institutt, Nils Vibe.

- Folk frykter ikke for sin egen økonomi. De ser at de selv kan justere økonomien i forhold til større anskaffelser, sier han.

Uansett om folket er trygg på sin egen økonomi, er det tydelig at de ikke har den samme oppfatningen av landets økonomi. Selv om vi i stor grad opprettholder en positiv oppfatning av den fremtidige utviklingen til kongeriket, er vi et godt stykke unna den positive tonene vi hadde i første kvartal. Spesielt er det også at vi ikke lenger i så stor grad mener at den økonomiske situasjonen er forbedret i forhold til fjoråret. Her har delindikatoren falt fra 34 poeng og ned til 22 poeng. Optimismen er fortsatt tilstede, men det er ennå langt unna det nivået vi så da optimismen var på topp. Da lå delindikatoren og svingte rundt 60 poeng. Ser man på nedgangen mellom de to siste målingene, tror Vibe at den blant annet kan relateres til den debatten som har foregått nå i høst.

- Folk har moderert synet på hvor godt det egentlig går. Det har i høst foregått en voksenopplæring som har gjort folk klar over at det er vanskelig å være rik, ettersom man da må vise moderasjon på alle hold, sier Vibe.

REISELYSTEN LEVER

Ser man på hva folk ville ha brukt pengene på dersom økonomien ble bedre, er det små endringer i forhold til forrige kvartal. De største nedgangene er relatert til oppussing av hus og kjøp av møbler. En svært liten nedgang har det også vært blant dem som ville ha benyttet et slik beløp til kjøp av brune- eller hvitevarer.

Det som muligens er litt spesielt denne gangen er at lysten til å reise er på toppnivå. Aldri tidligere har så mange ønsket å benytte de ekstra pengene på ferier/reiser. Dette kan være en god nyhet for turoperatørene. Selv om det hadde vært naturlig å tro at den økte reiselysten skyldtes det elendige været man har hatt på Østlandet, er det ikke der vi har sett den største økningen. Vibe opplyser at økningen har vært størst i Nord-Norge, hvor været har vært relativt bra. Kanskje savner nordlendingene snøstormen.