Se - han sjekker pensjonen sin

Fordi den nye ordningen ofte er rimeligere å finansiere for bedriften betyr det at langt flere vil få tjenestepensjon i arbeidsforholdet i fremtiden. En pensjon som kommer på toppen av Folketrygdens ytelser. I dag står 900.000 arbeidstakere uten annet enn Folketrygden.

Trond Hystad kan selge og kjøpe fondsandeler innenfor den fastlagte menyen om han vil. Så ofte han vil - gjerne flere ganger om dagen. Men han trenger ikke nødvendigvis ha et aktivt forhold til forvaltningen av sitt eget pensjonsinnskudd. Han kan overlate det hele til en profesjonell forvalter. I AS Frankerings tilfelle er det Gjensidige NOR Spareforsikring som leverer pensjonsordningen.

UTEN PENSJONSORDNING

AS Frankering leverer post- og papirbehandlingsutstyr, kontormøbler og kontormaskiner. Bedriften tar mål av seg å være totalleverandør til både det private og offentlige kontormarkedet. Inntil for et par år siden var bedriften heleid av brødrene Hellum fra Oslo. Selgerne var unge og jobbskiftene hyppige. Få tenkte på tjenestepensjon.

- Men da vår største utstyrsleverandør - amerikanske Pitney Bowes - kjøpte oss opp sommeren 2000, begynte en del av oss å tenke pensjon. Bakgrunnen var at flere av de nyrekrutterte medarbeiderne etterlyste pensjonsordninger i forbindelse med ansettelsen. I tillegg ønsket vi å komme en eventuell lovregulering som påla oss å etablere tjenestepensjon i forkjøpet, forteller Hystad.

- Opplevde dere mangelen på pensjonsordning som et problem i rekrutteringsarbeidet til bedriften?

- Ikke direkte, men vi registrerte at mange av de nyansatte var opptatt av dette.

Ledelsen tok kontakt med morselskapet i London med sikte på å etablere en tjenestepensjonsordning. Ettersom forventningene foran lønnsoppgjøret her hjemme i våres lå skyhøyt over det de amerikanske eierne hadde lagt som ramme, ble pensjonsordningen koblet til lønnsoppgjøret. Halvparten av oppgjøret gikk med til å finansiere inneværende års kostnader til å etablere pensjonsordningen. I løpet av senvinteren kom forsikringsmegleren opp med to leverandører av pensjonsordning som sto temmelig likt.

KUN INNSKUDD

- Vi vurderte kun innskuddsbasert pensjonsordning. Noe annet var ikke aktuelt. En ytelsesbasert ordning er for dyr og har alt for uforutsigbare kostnader til at det var aktuelt. Storebrand og Gjensidige NOR Spareforsikring kom opp med to tilbud på innskuddsbasert ordning som i praksis var ganske lik. Når valget til slutt falt på Gjensidige NOR var det fordi vi hadde en dødsrisiko- og uførhetsforsikring for de ansatte der fra før, sier Hystad.

Kostnadene for den ny pensjonsordningen første året er 900.000 kroner. Med 112 ansatte gir det en snittkostnad for bedriften pr. ansatt som ligger langt under det som er vanlig ved ytelsesbaserte ordninger. I tillegg kommer kostnader på 600.000 kroner for dødsrisiko- og uførhetsforsikringen. Totale kostnader for bedriften blir dermed 1,5 millioner kroner. Fortsatt langt under det en ytelsesbasert pensjonsordning inkludert tilsvarende forsikringselementer ville kostet.

Da AS Frankering i sommer kjøpte opp en avdeling av Wittusen & Jensen hvor de ansatte hadde ytelsesbasert pensjonsordning, valgte man å terminere den ytelsesbasert ordningen og utstede en fripolise. De ansatte gikk inn i den nye innskuddsbaserte ordningen i AS Frankering.

EGEN FORVALTER

Ved etablering av innskuddsbasert pensjonsordning har man tre alternativer for forvaltning. 1) Forvaltningsselskapet styrer alt. 2) Bedriften tar seg av forvaltningen. 3) Den enkelte bestemmer selv.

- Vi valgte det siste alternativet, nemlig at den ansatte bestemmer selv. Uten at jeg har gjort noen grundig undersøkelse, er det mitt inntrykk at de fleste har valgt å beholde den opprinnelige risikoprofilen, forteller Hystad.

Selv har han snudd litt rundt på den fondsmenyen Gjensidige NOR etablerte i utgangspunktet. Ved start ble ca. 75 prosent av innskuddet plassert i obligasjons- og rentefond, mens kun ca. 25 prosent ble plassert i aksjefond.

- Jeg har snudd på mitt innskudd slik at posisjonene er motsatt. Det har jeg nok foreløpig tapt på, erkjenner Hystad.

IKKE MAKS INNSKUDD

Myndighetene setter grenser for hvor store innskuddene til pensjonsordningen kan være. Lønn mellom 0 og 2G (grunnbeløpet i Folketrygden) - tilsvarende de ca. 100.000 første kronene i lønn - gir 0 i innskudd. Lønn fra 2-6G - tilsvarende fra ca. 100.000 kroner til ca. 300.000 kroner - kan gi maksimale innskudd på 5 prosent. Mens lønn fra 6-12G (opp til ca. 600.000) kan gi maksimalt innskudd på 8 prosent.

AS Frankering har valgt en ordning som gir 3 prosent innskudd for lønn mellom 2 og 6G, og 6 prosent innskudd mellom 6 og 12G. Årsaken er at jo høyere inntekten er, jo dårligere ytelse gir Folketrygden relativt sett. Maksimalsatsene som myndighetene har satt er henholdsvis 5 og 8 prosent innskudd.

En person med inntekt på ca. 500.000 kroner vil i AS Frankering oppleve at arbeidstakeren hvert år innbetaler en sum på ca. 18.000 kroner (6.000 for lønna mellom 100.000 og 300.000, og 12.000 for lønna mellom 300.000 og 500.000) på hans konto i innskuddspensjonsordningen. Hva vedkommende får i pensjon blir avhengig av avkastningen på de samlede innskuddene frem til pensjonsalderen. Fordelen ved denne ordningen er at arbeidsgiver til enhver tid kjenner kostnadene.

Til sammenligning vil en ytelsesbasert pensjonsordning som garanterer en pensjon på 60 eller 66 prosent av lønna ved nådd pensjonsalder være lite forutsigbar. Dersom pensjonsmidlene gir dårlig avkastning, vil ordningen kunne bli meget kostbar for arbeidsgiveren. Og ettersom innbetalingene ikke er lineære, men større jo nærmere arbeidstaker kommer pensjonsalderen, medfører denne ordningen at kostnadene blir ekstra store for eldre arbeidstakere. Noe som igjen fører til at arbeidsgivere vegrer seg for å ansette eldre arbeidstakere som går inn i et ytelsesbasert ordning.

FLERE STORE SNUSER

Både i Storebrand og i Gjensidige NOR Spareforsikring får Økonomisk Rapport bekreftet at flere store, kjente bedrifter vurderer å konvertere fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert ordning. Nettopp fordi kostnadene er blitt så store. Særlig i perioder med dårlig avkastning i verdipapirmarkedet vil arbeidsgiver få ekstra kostnader dersom ikke premiefondet klarer å dekke opp for svingningene. Den siste rullerende femårsperioden er den første på meget lenge hvor avkastningen på Oslo Børs har vært negativ.

- Jeg kan bekrefte at det er flere store kunder hos oss som har en konvertering til vurdering, men den vurderingen skjer uavhengig av fallet i aksjemarkedene. Det dreier seg først og fremst om forutsigbarhet i fremtidens pensjonskostnader, sier kommunikasjonsdirektør Per Ivar Sandvik i Storebrand Livsforsikring til Økonomisk Rapport. Også kommunikasjonsdirektør Stein Inge Liasjø i Gjensidige NOR Spareforsikring bekrefter at flere større bedrifter vurderer konvertering til innskuddspensjon. Ikke minst fordi oppkjøp og fusjoner har resultert i at mange bedrifter etter hvert sitter med flere varianter av ytelsesbaserte pensjonsordninger for bedriftens medarbeidere. To personer som jobber ved siden av hverandre og utfører nøyaktig samme arbeid kan inneha helt forskjellige pensjonsordninger fordi de opprinnelig var ansatt i to forskjellige bedrifter.

- Men konvertering til innskuddspensjon er en klart lengre prosess enn når en bedrift som ikke har noen ordning fra før av skal inn i markedet. Større, etablerte bedrifter må igjennom en prosess med de ansattes organisasjoner før man eventuelt kan vurdere en konvertering. Dessuten er regelverket på dette området mangelfullt, sier Liasjø.

Både Sandvik og Liasjø bekrefter at de fleste av de bedriftene som nå etablerer tjenestepensjonsordninger uten å ha det fra før av, velger innskuddsbasert pensjon. I Storebrand er fordelingen ca. 50/50 mellom innskuddsbasert og ytelsesbasert, mens det i Gjensidige NOR er en overvekt på 55 prosent av innskuddsbaserte ordninger

Siden ordningen trådde i kraft 1. januar 2001 har Storebrand tegnet ca. 250 avtaler med innskuddspensjon, mens Gjensidige NOR ligger på ca. 200. Men det er først i løpet av det siste året at det er kommet fart i nytegningen av denne typen avtaler.

Økonomisk Rapport har gjort forsøk på å gjøre en prissammenligning mellom ulike tilbydere av innskuddspensjon, men det har ikke latt seg gjøre. Prisstrukturen er så ulik at det blir som å sammenligne epler og pærer. Men de fleste opererer med et administrasjonsgebyr avhengig av antall medlemmer i ordningen. I tillegg kommer forvaltningskostnader og gebyrer ved kjøp og innløsning av fondsandeler.